SSB-forsker Erlend Eide Bø svarer Fossen:
– Det er velferd i å kunne velge bosted

Erling Fossen nummererte sitt svar 1. – 9., jeg gir hans nummerering i parentes.

For det første, så har Fossen rett (punkt 1.) i at overskriften «Byen blir bedre av flere boliger» ikke var helt klar. Den kunne heller vært «Byen blir bedre av flere boliger enn det Fossen mener man bør bygge», for å være helt korrekt. Men det hadde blitt en veldig lang overskrift.

Angående sykepleierindeksen (punkt 2. og 3.) er poenget mitt at Fossen opprinnelig skriver at det ikke er et problem at en sykepleier kun kan kjøpe 2 prosent av Oslos boliger. Hadde det vært bare en sykepleier ville det vært greit. Men det er ikke én sykepleier, det over halvparten av husholdningene med en inntekt. Vi snakker kanskje om 50 000 mennesker som kun har råd til 2 prosent av byens boliger, eller må flytte ut av kommunen. Fossen har jo rett i at det går an å jobbe i Oslo, men bo på Jessheim eller i Moss. Mange vil allikevel ikke ønske det, av årsaker som reisevei eller nettverk. Det er fint å kunne gi enslige forsørgere med lav inntekt flere valgmuligheter enn 1- eller 2-roms leiligheter i Oslo øst, eller noe større på Jessheim.

Les også:

Fossen svarer: – Slapp synsing fra SSB

Når Fossen skriver om innovasjon hos boligbyggere (punkt 4.) blir jeg litt forvirret. Det virker som Fossen egentlig er enig med meg. Hele mitt poeng er jo at utbyggere har større insentiver til å bygge mindre standardisert hvis det er mange usolgte boliger. De få eksemplene på innovative løsninger i dagens situasjon Fossen nevner sier lite om hvor mye innovasjon det ville vært i en situasjon med mer boligbygging.

Om innovasjon (punkt 5.) ser det igjen ut som om Fossen er enig i det jeg skriver. Tetthet er bra for innovasjon. Organisering er også viktig, men det er et godt utgangspunkt med mange mennesker i nærheten av hverandre. Og nettopp for å unngå favelaer er det viktig å bygge nok gode boliger (i Oslo ville det selvfølgelig ikke blitt bygget favela, men heller mindre tetthet).

Som en av fordelene ved boligmangel skrev Fossen i sitt første innlegg «Bylivet blir bedre». Men det er fint vi begge er enige i at det er bra med sentralt plasserte boliger (punkt 6.). Jeg er enig med Fossen om at det ikke er tilstrekkelig med mange sentrale boliger for å skape byliv, men det er et godt utgangspunkt.

Les også:

Svarer Fossen: – Byen blir bedre av flere boliger

SSB beregner ikke behovet for nye boliger (punkt 7.). Men det er ganske åpenbart at byens (og landets) befolkning påvirker boligbehovet. Det blir flere unge som flytter hjemmefra, flere som skiller seg, flere som blir født. Å bygge 3200 boliger i dag tilrettelegger for en mye mindre prosentvis vekst enn det gjorde i 1985. Men boligbygging bør ha rom til å variere med etterspørsel, være høy når mange vil flytte til byen, og lav når det er lite etterspørsel. Et fast, lavt tak på byggingen gir lite mening. Fossen har rett i at det ble bygget mindre i 2000 – 2009. I det samme tiåret ble boligprisene i Oslo omtrent doblet, noe som illustrerer problemet ved å bygge lite.

Det vil nok aldri bli billig å bo sentralt i Oslo. Men det går an å bygge nok til at det blir billigere (punkt 8.). Jeg kjøpte min første leilighet for 12 år siden, og det føltes dyrt. Men dagens førstegangskjøpere ville elsket å kunne kjøpe til 2012-priser. Alle kan ikke bo i Oslo, men flere kan, hvis det bygges mer. Det vil være en varierende grad av boligkø, men å minske den køen er verdifullt, fordi flere får bo der de helst vil.

Det virker som om Fossen er bekymret for at mer boligbygging vil svekke merkevaren Oslo (punkt 9.). Jeg kan ikke skjønne at å erstatte bilbutikker og lagerbygg på Ensjø med leiligheter skal svekke Oslos internasjonale profilering. Og i tillegg bidrar det til at tusenvis av mennesker som ønsker å bo sentralt i Oslo får gjøre det. Det hensynet til å gjøre det enklere for folk å få bo der de helst ønsker virker fraværende fra Fossens tanker.

Les også:

Erling Fossen: Boligdebatten krysser Rubicon

Jeg tror nemlig Fossen tar feil når han hevder det ikke er verre å bo i New York eller London enn i Oslo. For folk som ikke har god råd er det verre. De bor trangere, betaler mer og har lengre reisevei. Det oppveies av bylivet og mulighetene storbyene gir. Men bylivet er ikke en konsekvens av boligmangel. Flere boliger gir minst like godt byliv og muligheter, og bedrer folks levekår.

Det kan synes på Fossens svar at han ikke setter så stor pris på kvantitativ forskning. Men det gir en nyttig sjekk på plausibiliteten til ellers gode historier, som Fossens påstand om at å bygge boliger ikke påvirker boligpriser, men bare fører til induced demand.

Med dette avslutter jeg debatten for min del. Jeg tar Fossens råd, og trekker meg tilbake til Mordor for å knuse flere tall.

Les også:

Byrøkter Erling Fossen: Sykepleierindeksens uutholdelige letthet

Det er gjennom flere år skapt en forståelse av at vi har en boligkrise i Oslo. Det har vi IKKE.