Fossen svarer: – Slapp synsing fra SSB

Erlend Eide Bø går summarisk og veldig sleivete gjennom det han mener er mine påstander i mine to tidligere innlegg. La meg følge hans stivbente og nøkterne prosa og tilbakevise dem poeng for poeng, og så vil jeg allerede nå beklage til alle som liker min poetiske penn.

Les også:

Svarer Fossen: – Byen blir bedre av flere boliger

1. Overskrift. Byen blir bedre av flere boliger. Dette er et begrep like presist som at alle barn elsker is. Jeg har dog aldri hevdet at Oslo ikke skal få flere boliger. Snarere tvert imot. I siste innlegg poengterer jeg at Oslo IKKE er full. Men jeg er opptatt av at veksten skal være kvalitativ. Og ut fra statistikerens kvantitative syn på at en bolig er en bolig slik de store boligutviklerne ser ut til å mene, så sier jeg at det finnes både dårlige boliger, gjerne knyttet til industriell byggemåte for å få store volum, og at det finnes grenser for vekst. Det er åpenbart med empiri fra verdens storbyer at på et punkt oppstår det en fallende grenseverdi for håndtering av stadig fortetting. Men Oslo er ikke der enda.

2. Bøe sier at jeg misforstår sykepleierindeksen ved å lese den for bokstavelig. Jeg har vel aldri sagt at den kun er for sykepleiere, bortsett fra å rose initiativtakerne å gi deres statistikk for enslige boligsøkere navn etter en yrkesgruppe alle heier på. Det hadde ikke vært samme schwung over å kalle den for «enslig gjennomsnittsmenneske-indeksen.

3. Bøe påstår at jeg påstår at «det er helt greit at minst halvparten av alle de med en inntekt – altså single og aleneforsørgere – skal konkurrere om en- og to-roms i noen perifere bydeler, samt andre kommuner». Ikke vet jeg hvorfor han har behov for å si at alle som ikke bor på Løkka bor perifert, og dermed har vanskeligere for å opprettholde sitt sosiale liv. Men igjen, nei det sier jeg ikke. Mitt poeng er at sykepleierindeksen ikke skilner mellom geografiske ulikheter i bydelene, og ikke tar inn over seg at Osloregionens boligmarked spenner fra Tønsberg, til Jessheim til Moss.

4. Videre hevder Bøe at jeg påstår at boligmangel skaper mer mangfoldige boligprodukter. I motsetning til Bøe tror jeg ikke på noen usynlig hånd som automatisk omgjør boligmangel til mangfoldige boligprodukter. MEN hadde jeg vært utvikler og hatt flere tusen usolgte boliger på hånden, hadde jeg tenkt at kanskje jeg må endre boligproduktet mitt. Det er jo nettopp boligmangelen som har ført til kommunens satsing på Oslobolig, OBOS har oppretta LivingLab, flere utviklere har innført eie til leie-modeller etc, og det har oppstått selvbyggerlag igjen. Det er fascinerende at Bøe tenker at utviklerne er dårlige mennesker som vil bygge enda kjipere og mer standardisert hvis de sliter med usolgte boliger.

5. Bøe trekker fram at litteraturen om innovasjon trekker fram agglomerasjonseffekter som en god ting for å fremme innovasjon. Hvem er uenig i det bortsett fra Senterpartiet? Men igjen framstår han merkelig grunn. Tetthet i seg selv fremmer ikke innovasjon. Da ville storbyenes favelaer vært de mest innovative Og det er de IKKE. Det er hvordan man organiserer denne tetthet, bl.a. gjennom tilganger til kunnskapsalmenninger som fremmer innovasjon. Mener Bøe virkelig at det å plassere mennesker i tette og generiske bomiljøer fremmer innovasjon?

6. Bøe skriver at jeg hevder at mangel på boliger i sentrum skaper et bedre byliv. Det har jeg aldri skrevet og aldri ment. Gud forby. Men det er helt korrekt at i andre sammenhenger, har jeg hevdet at flere boliger i Kvadraturen ikke er en tilstrekkelig betingelse for økt byliv. Er du uenig i det Bøe?

7. Bøe mener det ikke gir mye mening å sammenligne boligbyggingen fra 1946 fram til vår tid, fordi befolkningen i Oslo var så mye mindre da. Men jeg håper ikke SSB beregner behovet for nye boliger basert ut fra hvor mange som bor der? De som bor i Oslo har jo allerede bolig. Det eneste riktige er å planlegge nye boliger ut fra forventet befolkningsvekst. Oslo har opplevd stabilt høy befolkningvekst fra 2. verdenskrig til rundt 1970, men har siden 1984 hatt stabilt høy befolkningsvekst, med unntak av Covid19-årene. Tar vi tall fra sammenlignbare tiår, f.eks. 2000-2009, viser det seg at det ble ferdigstilt 2646 boliger per år i gjennomsnitt, altså mindre enn det historiske snittet, og langt mindre enn tilførselen av nye boliger i fjor.

8. Bøe angriper min påstand om at det ikke går an å bygge seg ut av boligmangelen. Det går an å bygge seg ut av boligmangel påstår Bøe, og med flere boliger blir prisene lavere. I en enkel modell basert på tilbud og etterspørsel er det riktig. Men i en verden da «alle» vil bo i byer, er det umulig å tallfeste hvor mange som egentlig vil bo i Oslo. Det eneste vi vet – for å følge Bøes logikk – er at det vil bli flere kjøpere hvis det blir billigere å kjøpe bolig i Oslo, og at det igjen vil skape prispress fordi enda flere vil bo her. Mitt poeng: Attraktive byer vil alltid ha varierende grad av boligkø.

9. Bøe avslutter med tilløp til en patosfylt påstand: «Det er rett og slett vanskelig å forstå hvordan folks liv og bylivet blir bedre ved boligmangel». Det er heller ikke min påstand, men jeg tviler på at bylivet og vanlige folks liv er så mye verre i New York og London – der prisene er enda høyere og mangelen på bolig er enda mer prekær - enn i Oslo. Og samtidig vil jeg hevde at bylivet i Oslo er langt mer attraktivt og mangfoldig enn i alle de andre norske byene der boligmangelen nærmest er fraværende. Men det er kanskje Bøe også uenig i?

Les også:

Byrøkter Erling Fossen: Sykepleierindeksens uutholdelige letthet

Det er alltid hyggelig at tallknusere deltar i den bredere samfunnsdebatten, og jeg skal ikke falle for fristelsen til å bruke det forslitte ordtaket «skomaker bli ved din lest», men jeg håper Bøes forskning holder høyere nivå enn hans polemikk. Og jeg vil tilføre. Da Oslo gjennomførte et omfattende profileringsarbeid for noen år siden konkluderte de med at Oslo er «world´s favorite compact city». Vår styrke er at vi er den tette byen. For at vi skal opprettholde denne kvaliteten, må vi se boligbygging og byutvikling i sammenheng med hverandre. Alle de store boligutviklerne som roper boligkrise, burde tvinges til samtidig å si hvordan deres generiske boligprosjekter gjør bo- og bylivet i Oslo enda bedre.