Magasin

GLAD I KVADRATUREN: – Vi er veldig glade i Oslo og Kvadraturen, men mener vi kan få så utrolig mye mer ut av området, sier Knut Hovland, partner i Nordic Office of Architecture

Kvadraturen: – Innbyggernes behov må veie tyngre enn rigide bevaringsregler

I denne artikkelen kommer Nordic Office of Architecture med en rekke påstander og spørsmål om Kvadraturen, for å vekke til live en debatt, adressere utfordringer og få mulighetene frem i lyset.

Publisert Sist oppdatert

Nordic Office of Architecture står bak en rekke byutviklingsprosjekter i inn- og utland, deriblant det nye Regjeringskvartalet i Oslo. Samtidig har arkitektkontoret hovedkontor i ærverdige Telegrafen i Kvadraturen. Telegrafbygningen ble totalrenovert av Malling, Vedal og Tristan Capital Partners, og vant Cityprisen 2021. I ettertid kan en kanskje si at også dette bygget har utfordringer med å aktivere gateplan. Er det konseptet for drift, eller skyldes det manglende samvirke med gatene?

Estate Magasin har utfordret Nordic Office of Architecture til å komme med synspunkter på hvordan Kvadraturen kan bli en levende bydel – ikke minst utenom arbeidstid. Selv om mye har skjedd i det historiske området de seneste ti årene, er det ingen tvil om at det fremdeles er en lang vei å gå.

Arkitektkontoret har takket ja til å bidra, men understreker at kommentarene ikke samlet må oppleves som stor kritikk av vernemyndighetene.

– Vi ønsker ikke å fremstå som en stor motstander av bevaring og kulturhistorisk forvaltning, men bidra til å løfte diskusjonen rundt hvordan dette forvaltes og praktiseres. Vi er veldig glade i Oslo og Kvadraturen, men mener vi kan få så utrolig mye mer ut av området, sier Knut Hovland, partner i Nordic Office of Architecture.

Et flerhodet troll

Når vi skal drøfte utviklingen av Kvadraturen, mener Nordic at vi må ta med oss det som var selve «kongstanken», dens opprinnelse: «Her skal byen ligge», skal kong Christian IV ha sagt etter bybrannen i 1624. I Kvadraturen skulle byen gjenoppstå – et samlingspunkt med et levende bymiljø.

– Problemstillingene knyttet til Kvadraturen er temmelig sammensatte, selv om det er størst motstand i vernemyndigheter og enklest å peke på deres forvaltningspolitikk. For at vi skal utvikle Kvadraturen, må vi også få med oss politikere, eiendomsbesittere, planmyndigheter og generelle forskriftskrav til boliger, arbeidsplasser og miljøprosjektering.

– Dagens flerhodete troll har alle ulike agendaer. Hvordan forenes vi for å utvikle Kvadraturen i riktig retning? spør arkitektkontoret.

Her er Nordic Office of Architecture sine påstander og spørsmål:

«Kvadraturens sjarm og karakter bør være drivkrefter for utvikling»

Forvaltningen av Kvadraturen som bydel bør fremme en helhetlig utvikling med ambisjon om å skape et levende og inkluderende bymiljø. En utvikling som respekterer Kvadraturens historie, men tilpasser bystrukturen til våre behov i dag.

Kvadraturens historie bør være en inspirasjon for fremtiden, ikke en begrensning. Bydelens tyngde kan være et trygt fundament og katalysator for innovativ byutvikling som reetablerer byens levende samlingspunkt.

«Vern er feil verktøy for å bevare kvadraturen»

Kan en bærekraftig utvikling forenes med dagens vernestrategier? I Kvadraturen har over halvparten av byggene vernestatus. Hvordan kan vi sikre at eiendomsbesitterne gis handlingsrom til å tilpasse bruken av byggene slik at økonomi og forvaltning av bygg ikke forringes og hensikten med verneambisjonen mislykkes? Stopper utviklingen nå, så skaper vi bare et museum ingen vil besøke.

«Offentlig samspill og gjennomføring»

Rapporten «Samskaping i Kvadraturen» fra 2019 var resultat av en dialogbasert prosess igangsatt av Kvadraturen Områdeforum. Den peker på nødvendigheten av samarbeid mellom ulike aktører og grunneiere som et suksesskriterium for utvikling. Hvordan kan de offentlige etater, forvaltere og politikere lære fra dette? Skal det etableres en handlekraftig bylab som styrer mot byens mål og visjon? En offentlig / privat beslutningsmaskin som sikrer fremdrift i utviklingen?

«Trenger kvadraturen en ny bråtebrann?»

Vi brenner «bråte» for å gi så gode vekstvilkår som mulig for nye spirer. Likedan vil en «bråtebrann», i overført betydning, gi alle aktører en ny start. Vitalisering og taktisk utvalgt «bråtebrann» av Kvadraturen er nødvendig for å skape et levende bymiljø som balanserer moderne behov med historisk bevaring. Hva om vi kollektivt fjernet mange av de hindre som bremser utvikling og gav alle aktører «blanke ark» til å få diskutert sine bidrag? Kvadraturen trenger en modernisering for å blomstre.

«Kvadraturen kan bli en modellbydel for bærekraftig urban livsstil»

Grønne løsninger og bærekraftig design bør være sentrale bærebjelker, og tiltak som utnyttelse av takflater til grønne terrasser vil utvide bruksområdet og skape nye møteplasser. Bærekraftig utvikling vil sikre Kvadraturens relevans for fremtidige generasjoner.

«Kvadraturen tømmes for institusjoner»

Alle departementer skal innen 2029 flytte ut av Kvadraturen. Statsministeren flytter ut av Forsvarsbygg i 2026. Flyttingen av disse funksjonene vil gi større handlingsrom for varierte program, senket sikkerhetsnivå og åpning av større områder. Disse innadvendte institusjonene kan transformeres til utadvendte program sammen med en rekke andre utdaterte institusjonelle bygg.

«Kan fjordbyetat være med på å gi ny giv til utvikling av kvadraturen?»

Kvadraturen er nå flyttet inn og blitt del av Fjordbyetatens forvaltningsansvar. Kan dette større bildet forløse nærsyntheten området har blitt behandlet under de siste tiår? Et bredere blikk på området kan være med på å forløse hva Kvadraturen skal bli.

Forbindelser gjennom festningen og bruken av Akershusneset med Prinsessens plass og programmering gir store muligheter for åpne opp for å knytte Kvadraturen inn mot festningen, Vippetangen, Oslo S og Rådhusplassen.

«Bruken av kvadraturens gater og byrom»

Områderegulering for gater og byrom i sentrum, som tilrettelegger for at de offentlige rommene i Kvadraturen skal bli attraktive og tilgjengelige, er vedtatt av bystyret. Vil erfaringene fra utviklingen av Fjordbyen og etablering av temporære aktiviteter og program i Kvadraturen bidra til en raskere utvikling og aktivitet?

«Bystyret har besluttet at øvre slottsgate snart skal bli gågate – et stort nok grep?»

En gågate gjennom byen er muligens ikke nok til å etablere nye programmer gjennom Kvadraturen. Man bør ha programmer som legger til rette for mangfoldige urbane nabolag med økologisk og kulturell produksjon. Kreative industrier og kulturnæringer skaper en dynamisk stedsidentitet, sosial bærekraft, diversitet og et rikere kulturliv. Kreative næringer gjør bydelen mer attraktiv for alle, både beboere og besøkende.

Burde Oslo kommune erverve en større andel av byggene langs denne gaterekken slik at vi får kontroll over den helhetlige programmeringen av gaten, og sikrer høy tetthet og programmer som supplerer Fjordbyens «konsumerende vesen»?

«Kvadraturen trenger innbyggere på tvers av døgnet for å levere trygghet for alle»

Variert kvartalsstruktur og en tydelig gate- og byromsstruktur legger til rette for å etablere trygge byrom på tvers av døgnet. Men det krever innbyggere som både har tilhørighet og relevante aktiviteter, hele døgnet. Størsteparten av gatene er i dag nærmest bilfrie. Vi må åpne Kvadraturen gjennom inviterende fasader og innganger, slik at vi igjen kan trekke folk både gjennom og inn i området. Kvartalene må fortettes med brukere og beboere. Om kvartalene ikke kan transformeres eller fortettes, må vi gå i høyden.

Kvadraturen oppleves i dag nesten bilfritt (med unntak av festningens biloppstillingsplass). Bydelen har to offentlige transportgater østvest. Tverrgatene er mer eller mindre dominert av gående og syklende. Det er ambisjoner om å etablere grønne gågater.

Likevel må vi ta hensyn til utviklingen i samfunnet, og bevaring bør ikke hindre tilpasning til dagens samfunnsmessige behov. Fortiden og fremtiden kan sameksistere gjennom gjennomtenkt design, og dette vil gagne både nåværende og fremtidige generasjoner.

«Innbyggernes behov må veie tyngre enn rigide bevaringsregler»

Byrommet bør utvikles så det fremmer livskvalitet og samfunnsdeltakelse, og bevaringsregler bør ikke stå i veien for nødvendig infrastruktur og boligutvikling som imøtekommer innbyggernes behov. Kvadraturen bør være et sted hvor både historie og nåtidens innbyggere trives.

Verneregler bør være fleksible for å tillate nødvendig utvikling, og historiske bygninger kan bevares samtidig som de tilpasses moderne bruk. Vi må finne en vei fremover som respekterer Kvadraturens rike historie, samtidig som vi åpner for innovasjon og fornyelse.

«Byutviklingsprosjekter møter unødvendige hindringer i byråkratiske forsinkelser»

Helt konkret, så vil en effektivisering av godkjenningsprosesser helt klart akselerere utviklingen. Vi må tilrettelegge for at offentlige etater og private aktører kan jobbe sammen for å realisere visjoner. Treg saksbehandling undergraver potensialet for dynamiske og levende bydeler, og en forbedring vil sikre at Kvadraturen kan utvikle seg til et sted som reflekterer både dens historiske betydning og moderne behov.

«Arkitekters kreativitet kveles av konservativ vernepolitikk i kvadraturen»

Vernepolitikken må balansere mellom bevaring og nødvendig fornyelse for å tillate arkitektonisk innovasjon å blomstre, og samtidig respektere områdets historiske verdi. Kompetansen og erfaringen som arkitektene sitter på, vil være av stor verdi for å ivareta denne balansen, men da må de konservative stemmer også være åpne for å tenke nytt og alternativt. Det vil sikre at Kvadraturen utvikler seg til et mer levende og attraktivt byområde.

«Fornyelse av kvadraturen bør være en samarbeidsprosess mellom alle interessenter»

Dialog og samarbeid mellom offentlige og private aktører er essensielt, og felles målsettinger og planer kan sikre en helhetlig utvikling. Tilsvarende blir det essensielt at også de private aktørene får til et samarbeid, seg imellom, og at en kan legge til side økonomiske behov og markedsposisjonering i bytte mot samhandling for et felles mål.

En oppnår ikke god utvikling uten å involvere brukerne og beboerne. Gode prosesser hvor alle stemmer blir hørt, sikrer at utviklingen går i riktig retning, og inkludering av lokalsamfunnet i planprosesser vil samtidig øke aksepten for endringer.

«Kvadraturens utvikling krever at vi balanserer nytt og gammelt»

Moderne byggeteknikker kan kombineres med historiske elementer, og utnyttelse av eksisterende strukturer kan gi unike og attraktive boliger. En symbiose av historie og modernitet vil tiltrekke seg et bredt publikum.

Vi må sikre at Kvadraturen blir et sted hvor fortid møter fremtid på en harmonisk måte. Bevaring av kulturminner bør ikke hindre utvikling av nye, spennende byrom, og god byutvikling skal reflektere både historisk arv og moderne behov. Alt ligger i så måte til rette for at Kvadraturen blir et eksempel på vellykket integrasjon av historie i en moderne kontekst.

«Alle aktører snakker sin egen sak, så hvem skal vike og hvordan samarbeider vi?»

Det er ikke én utvikler, ett arkitektkontor, én entreprenør som endrer Kvadraturen. Et så markant område, med så stort potensial, krever ikke bare et tverrsektorielt samarbeid uten sidestykke, det krever også at samtlige aktører samarbeider og prioriterer Kvadraturens behov over sine egne.

«Urbanisering må fungere som en katalysator for trygghet i kvadraturen»

Urbanisering og velplanlagt byutvikling kan spille en nøkkelrolle i å øke tryggheten i Kvadraturen. Ved å integrere bærekraftige løsninger og tilrettelegge for økt tilgjengelighet og bruk av offentlige rom, kan vi skape et tryggere og mer inkluderende bymiljø. Prosjekter som Oslo Horisont viser hvordan høy tetthet og bærekraftig utvikling kan humanisere byrom og bidra til økt sikkerhet.

«Hvor riktig er det at en gjenoppreisning og transformasjon av kvadraturen skal ta utgangspunkt i 1600-tallet?»

Skal vi virkelig ta så mange steg tilbake når vi utvikler byen vår, og hva er så spesielt med 1600-tallet? «Kvadraturen» som område, konsept og identitet kan bevares og videreføres selv om vi ikke er naturtro mot 1600-tallets byggestil.

Lytter vi til befolkningen og de som skal bruke byen vår om vi hele tiden ser oss 400 år tilbake i tid? Er det mulig å oppnå en levende by som svarer til våre urbane levebehov når over halvparten av bydel Kvadraturen skal behandles som vernet?

Powered by Labrador CMS