LØSNINGSORIENTERT: Byantikvar Ellen Hole ønsker å være proaktiv og løsningsorientert innenfor de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir.

– Vårt mål er ikke å legge en osteklokke over Kvadraturen

– I noen enkelte tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet, sier Ellen Hole, byantikvar i Oslo.

Publisert

Byantikvaren synes det har skjedd en veldig positiv utvikling i Kvadraturen de siste 10 årene. Hun viser til at det er gjort mye med trafikken, i tillegg til at det har kommet en rekke butikker som vi ser at har eksistensgrunnlag.

– Områder som før var dodgy og skumle, har nå lekre butikker og kafeer. Så Kvadraturen har vært under positiv utvikling, men det er fortsatt et stort potensial for økt byliv i området, og vi ønsker at byens historiske sentrum skal pulsere av liv, sier hun.

 Hvordan ønsker du at Kvadraturen skal utvikle seg videre?

– To nøkkelord: Boliger og økt byliv på gateplan. En rekke av gårdene i Kvadraturen, og særlig 1800-tallsgårdene, hadde opprinnelig forretninger og næring i første og andre etasje, og bolig i etasjene over. Dette er noe vi gjerne skulle sett mer av i dagens Kvadraturen – at man tilbakefører bruken av eiendommene til en blanding av bolig og næring. Videre mener vi det er et potensial for å tilgjengeliggjøre førsteetasjene ut mot gata i større grad, og skape byliv både på gateplan og inne i bakgårdsrommene, svarer Hole.

– En annen faktor er å tilrettelegge for at Akershus festning, som det fantastiske området det er, blir et treffpunkt og rekreasjonsområde for byens befolkning i langt større grad enn det den er i dag. Det vil åpne opp og skape økt byliv også i Kvadraturen.

– Får vi til noe av det samme i Kongens gate som det vi har fått til Torggata vil det også ha stor betydning, slik at vi får koblet resten av byen med fjordbyen også sørgående gjennom Kvadraturen, sier hun.

Hvilket mulighetsrom er det for flere boliger i eksisterende bebyggelse i Kvadraturen med dagens vernestrategi?

– Som sagt er det et flott potensial for å gå tilbake til boliger i 1800-tallsgårdene. Funkisgårdene har gjerne dype bygningskropper og gjennomgående leiligheter er mer utfordrende. For funkisgårdene er det imidlertid potensial for å åpne første etasjene mer mot gaten og gjøre dem mer inviterende. Ikke glem at over 50 eiendommer i Kvadraturen ikke er vernet, og her er frihetsgradene for transformasjon større.

Kan en bærekraftig utvikling forenes med dagens vernestrategier?

– Definitivt. Det som er viktig i Kvadraturen, er å få øynene opp for potensialet som ligger i de eksisterende byggene. Nytt er ikke nødvendigvis bedre. Dette er også den mest klimagunstige tilnærmingen – de mest bærekraftige byggene er allerede bygget. Det å i størst mulig grad ta vare på det eksisterende bør være default-verdi ved enhver utvikling av en eiendom, det trenger vi for å klare det grønne skiftet, og det uavhengig av verneverdi.

Hvordan kan vi sikre at eiendomsbesitterne gis handlingsrom til å tilpasse bruken av byggene, slik at økonomi og forvaltning av bygg ikke forringes og hensikten med verneambisjonen mislykkes?

– Det er allerede handlingsrom og muligheter i Kvadraturen, og vårt mål er ikke å legge en osteklokke over området. I noen enkelte tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet, og med en begrensning i hva som er mulig uten at det går på bekostning av kvaliteter som lys.

– Kvadraturen har ikke brede avenyer, og bakgårdsrommene er gjerne nokså små. Det gjør høyder utfordrende. Og ikke minst – kulturmiljøet har meget høy, nasjonal verdi. Vi har også en oppgave i å øke folks bevissthet om, og stolthet av, Kvadraturen som Oslos historiske bykjerne. Kanskje vil enkelte onfill eller infill-prosjekter være fremtidens verneobjekter, det fordrer høy kvalitet og meget skånsom tilpasning. Forventningene bør være realistiske.

Er dere åpne for å tenke nytt om Kvadraturen?

– Vi ønsker å være proaktive og løsningsorienterte innenfor de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir. Og vi får gode tilbakemeldinger på at vi er samarbeidsorienterte. Vi tenker vel også at bransjen må tune inn på potensialet også i eksisterende bygg som i dag kan virke litt triste. En vellykket transformasjon av et eksisterende bygg bør trigge utviklere like mye som et nybygg eller et påbygg. Ikke glem at Kvadraturen er ett av de områdene i Oslo med absolutt høyest kulturmiljøverdi. Da er det kanskje ikke her man skal eksperimentere mest med høyder og fortetting.

– Inne i bygningene i Kvadraturen ligger det en buljongterning av it-faktor, som kan hentes ut ved hjelp av dyktige utviklere, arkitekter og rådgivere. Vi ser frem til god og konstruktiv dialog, og jeg tror vi alle er enige om at de høye kulturmiljøverdiene gir området en egen attraktivitet. Som antikvarer står vi alltid i spennet mellom hensynet til bevaring og hensynet til økonomi / inntjening, og vi er innstilt på å finne løsninger. Men husk at vi også har et ansvar som er svært langsiktig – faktisk skal vi samtidig tenke hundreår frem i tid og så langt mulig sikre at vi ikke river oss i håret om noen tiår.

Hvor riktig er det at en gjenoppreisning og transformasjon av Kvadraturen skal ta utgangspunkt i 1600-tallet?

– Det er i all hovedsak tre perioder i Kvadraturen; 1600-tallet, siste halvdel av 1800-tallet og 1930-tallet. Så det er ikke riktig å si at det kun tar utgangspunkt i 1600-tallet, og bydelen har alltid vært i utvikling. Men veinettet i Kvadraturen er nettopp fra 1600-tallet, det er renessansens vakre rutenett som holder alt sammen og legger viktige føringer for hvordan området skal utvikle seg. Gatenettet er designet for nokså lav bebyggelse. Og det er vel ingen som tenker at Kvadraturen ikke lenger skal være en kvadratur? spør Hole.

Powered by Labrador CMS