LØSNINGSORIENTERT: Byantikvar Ellen Hole ønsker å være proaktiv og løsningsorientert innenfor de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir.
Foto: Kenneth Pedersen
– Vårt mål er ikke å legge en osteklokke over Kvadraturen
– I noen enkelte tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet, sier Ellen Hole, byantikvar i Oslo.
Byantikvaren synes det har skjedd en veldig positiv
utvikling i Kvadraturen de siste 10 årene. Hun viser til at det er gjort mye
med trafikken, i tillegg til at det har kommet en rekke butikker som vi ser at
har eksistensgrunnlag.
– Områder som før var dodgy og skumle, har nå lekre butikker
og kafeer. Så Kvadraturen har vært under positiv utvikling, men det er fortsatt
et stort potensial for økt byliv i området, og vi ønsker at byens historiske
sentrum skal pulsere av liv, sier hun.
Hvordan ønsker du at Kvadraturen skal utvikle seg
videre?
– To nøkkelord: Boliger og økt byliv på gateplan. En rekke
av gårdene i Kvadraturen, og særlig 1800-tallsgårdene, hadde opprinnelig
forretninger og næring i første og andre etasje, og bolig i etasjene over.
Dette er noe vi gjerne skulle sett mer av i dagens Kvadraturen – at man
tilbakefører bruken av eiendommene til en blanding av bolig og næring. Videre
mener vi det er et potensial for å tilgjengeliggjøre førsteetasjene ut mot gata
i større grad, og skape byliv både på gateplan og inne i bakgårdsrommene,
svarer Hole.
– En annen faktor er å tilrettelegge for at Akershus
festning, som det fantastiske området det er, blir et treffpunkt og
rekreasjonsområde for byens befolkning i langt større grad enn det den er i
dag. Det vil åpne opp og skape økt byliv også i Kvadraturen.
– Får vi til noe av det samme i Kongens gate som det vi har
fått til Torggata vil det også ha stor betydning, slik at vi får koblet resten
av byen med fjordbyen også sørgående gjennom Kvadraturen, sier hun.
Hvilket mulighetsrom er det for flere boliger i eksisterende
bebyggelse i Kvadraturen med dagens vernestrategi?
– Som sagt er det et flott potensial for å gå tilbake til
boliger i 1800-tallsgårdene. Funkisgårdene har gjerne dype bygningskropper og
gjennomgående leiligheter er mer utfordrende. For funkisgårdene er det
imidlertid potensial for å åpne første etasjene mer mot gaten og gjøre dem mer
inviterende. Ikke glem at over 50 eiendommer i Kvadraturen ikke er vernet, og
her er frihetsgradene for transformasjon større.
Kan en bærekraftig utvikling forenes med dagens
vernestrategier?
– Definitivt. Det som er viktig i Kvadraturen, er å få
øynene opp for potensialet som ligger i de eksisterende byggene. Nytt er ikke
nødvendigvis bedre. Dette er også den mest klimagunstige tilnærmingen – de mest
bærekraftige byggene er allerede bygget. Det å i størst mulig grad ta vare på
det eksisterende bør være default-verdi ved enhver utvikling av en eiendom, det
trenger vi for å klare det grønne skiftet, og det uavhengig av verneverdi.
Hvordan kan vi sikre at eiendomsbesitterne gis handlingsrom
til å tilpasse bruken av byggene, slik at økonomi og forvaltning av bygg ikke
forringes og hensikten med verneambisjonen mislykkes?
– Det er allerede handlingsrom og muligheter i Kvadraturen,
og vårt mål er ikke å legge en osteklokke over området. I noen enkelte
tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er
Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet,
og med en begrensning i hva som er mulig uten at det går på bekostning av
kvaliteter som lys.
– Kvadraturen har ikke brede avenyer, og bakgårdsrommene er
gjerne nokså små. Det gjør høyder utfordrende. Og ikke minst – kulturmiljøet
har meget høy, nasjonal verdi. Vi har også en oppgave i å øke folks bevissthet
om, og stolthet av, Kvadraturen som Oslos historiske bykjerne. Kanskje vil
enkelte onfill eller infill-prosjekter være fremtidens verneobjekter, det
fordrer høy kvalitet og meget skånsom tilpasning. Forventningene bør være
realistiske.
Er dere åpne for å tenke nytt om Kvadraturen?
– Vi ønsker å være proaktive og løsningsorienterte innenfor
de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir. Og vi får gode tilbakemeldinger på
at vi er samarbeidsorienterte. Vi tenker vel også at bransjen må tune inn på
potensialet også i eksisterende bygg som i dag kan virke litt triste. En
vellykket transformasjon av et eksisterende bygg bør trigge utviklere like mye
som et nybygg eller et påbygg.
Ikke glem at Kvadraturen er ett av de områdene i Oslo med absolutt høyest
kulturmiljøverdi. Da er det kanskje ikke her man skal eksperimentere mest med
høyder og fortetting.
– Inne i bygningene i Kvadraturen ligger det en
buljongterning av it-faktor, som kan hentes ut ved hjelp av dyktige
utviklere, arkitekter og rådgivere. Vi ser frem til god og konstruktiv dialog,
og jeg tror vi alle er enige om at de høye kulturmiljøverdiene gir området en
egen attraktivitet. Som antikvarer står vi alltid i spennet mellom hensynet til
bevaring og hensynet til økonomi / inntjening, og vi er innstilt på å finne
løsninger. Men husk at vi også har et ansvar som er svært langsiktig – faktisk
skal vi samtidig tenke hundreår frem i tid og så langt mulig sikre at vi ikke
river oss i håret om noen tiår.
Hvor riktig er det at en gjenoppreisning og transformasjon
av Kvadraturen skal ta utgangspunkt i 1600-tallet?
– Det er i all hovedsak tre perioder i Kvadraturen; 1600-tallet,
siste halvdel av 1800-tallet og 1930-tallet. Så det er ikke riktig å si at det
kun tar utgangspunkt i 1600-tallet, og bydelen har alltid vært i utvikling. Men
veinettet i Kvadraturen er nettopp fra 1600-tallet, det er renessansens vakre
rutenett som holder alt sammen og legger viktige føringer for hvordan området
skal utvikle seg. Gatenettet er designet for nokså lav bebyggelse. Og det er
vel ingen som tenker at Kvadraturen ikke lenger skal være en kvadratur? spør
Hole.