Bydoktor Erling Fossen: Kvadraturens renessanse

«Dere må ikke glemme at Kvadraturen IKKE er et utviklingsområde» sa den tidligere byantikvaren i rødt – Janne Wilberg – på et møte hos Anton Eiendom i Kvadraturen Områdeforum for noen år siden. Hjertet sank i brystet på de 15 utviklerne i salen. Et annet problem ble senere avslørt i det samme møtet. Byrådet har de siste 15 årene vært overbevist om at flere boliger er løsningen på revitalisering av Kvadraturen. På spørsmål om hvor mange av de tilstedeværende utviklerne var som hadde planer om nye boliger ble svaret Null. 0. Zero.

Men først tilbake til start

1624. I år er det 400 år siden danskekongen Christian IV flyttet hovedstaden fra nåværende Gamlebyen til Kvadraturen. Tar du Kvadraturen ut av 1800-tallet i Norgeshistorien står bare permene tilbake. Det var her den unge staten Norge bygde opp hovedstaden med sine institusjoner. Stortinget ble etablert i Kvadraturens ytterkant. Hit flyttet Norges Bank fra Trondheim på slutten av 1800-tallet. På Christiania Theater ved Bankplassen ble hele den norske nasjonalromantikken og kulturkampen iscenesatt. Kraftpatrioten Wergeland sto mot internasjonalisten Welhaven og hans tilhengere i Campellerslaget. Det ble et realt basketak og pipekonsert inne i teateret fordi skuespillerne var danske. Bjørnstjerne Bjørnson ble senere teatersjefen som fornorsket det danske teateret, og det var her Ibsen hadde verdenspremiere på Peer Gynt med musikk av Edvard Grieg. Og på ærverdige Engebret Cafe ble partiet Venstre stifta.

Siden har det gått den veien høna sparker med Kvadraturen. Nedturen startet allerede rundt midten av 1800-tallet da byens finere befolkning – anført av kongevenn, kjøpmann og eiendomsutvikler Thorvald Meyer slo seg ned langs Karl Johans gate. For første gang ble det igangsatt en storstilt utvikling av et område utenfor Kvadraturen. Folkelivet flytta hit. Den øverste delen av Karl Johan ble bare kalt «kurland» fordi byens unge, uniformerte offiserer og kadetter gjorde kur til byens unge damer. Bybrannen i 1858 hjalp heller ikke. Store deler av Kvadraturen – hele 41 bygårder - ble rett og slett svidd av. Ved anleggelsen av det nye Oslo i 1624 ble også Rådhusgaten gjort om til en av byens hovedgater. Ikke minst da bilen ble allemannseie i 1960 kvalte dette Kvadraturen da all gjennomgangstrafikk gikk gjennom Rådhusgata. Og på begynnelsen av 2000-tallet kom det over 300 nigerianske prostituerte til Kvadraturen, og skapte et veldig synlig og til dels aggressivt prostitusjonsmiljø. Utviklingen av Fjordbyen de siste 25 årene har heller ikke kommet Kvadraturen til gode, Snarere tvert imot. Oslos egen vekstbanan går fra Aker Brygge/Tjuvholmen via Karl Johans gate til Bjørvika.

Men det har ikke mangler på planer

«Ny giv i Kvadraturen», handlingsplan 2009-2024 ble vedtatt som retningsgivende i 2009. Men siden den gang er det bygget bemerkelsesverdig få boliger. I 2011 var det 667 boliger i Kvadraturen. 8 år senere var tallet 806. For å forsterke boligsatsingen ble det utarbeidet et Vitaliseringsprogram for Kvadraturen, i kjølvannet av at planforslaget fra Aspelin Ramm for Skippergata 22-26 ble stoppet. Vitaliseringsprogrammet ble igjen fulgt opp av et mulighetsstudium (Oslo 100.000) som Grape, AsplanViak og SLA gjorde for PBE. Her endevendte arkitektkontorene hele kvadraturen og så blant annet på tilbakeføring av kontorbygg til de opprinnelige boligene, onfill- og innfillprosjekter. Uten at det har tilført Kvadraturen nye boliger. Ambisjonene om flere boliger er forståelig. F.eks. har Brussel 100.000 innbyggere innenfor et sentrumsområde som er litt mindre enn vår Kvadratur.

Problemet er at politikerne og det offentlige stiller seg enøyd blind på boliger som eneste veien til økt vitalisering, og overser dermed den rivende utviklingen som er skjedd i det samme tidsrommet.

Det startet med Sentralen i 2016. ”Denne bank vil stå til evige tider, hvis den ikke blir sprengt ved trykk innenfra.” sa arkitekt Henrik Nissen ved åpningen av Christiania Sparebank, 14.april 1901. Her er det kontorer og forsamlingslokaler. Telegrafbygget fikk en extreme makeover noen år senere. Her er det kontorer og servering. Transperiabygget i Rådhusgata 5 er totalrehabilitere og huser kontorvirksomheter. Skippergata 22.26 – Pressens Hus – ble tvunget til å oppgi boligambisjonene, men er blitt et prisbelønt kontorbygg. Lenger bort i Skippergata har Storebrand rustet opp Grev Wedels plass 9 og de gamle byggene som huset Grei Kafe. Her er det kontorer og servering. Linstows planer for det gamle Innovasjon Norge-bygget – Qvarteret – blir kontor og servering. Clemens Eiendom transformerer tilsvarende Fred Olsens gt 1 og naboeiendommen til Kontrazten – også det kontorbygg. Og nylig åpnet AVA Eiendom det lekre nybygget i Kirkegata for Høyskolen Kristiania og undervisning.

Så Kvadraturen gjennomgår en heftig vitalisering så og si uten politisk hjelp. Men hvor kommer denne enøyde overbevisningen om flere boliger fra? Kanskje kommunen burde snakke med NPRO. NPRO gjør jevnlige undersøkelser på Aker Brygge, og Aker Brygges attraksjonskraft skjer nesten uten hjelp fra beboerne. Det som skaper liv og røre på Aker Brygge er tilreisende og kontorbrukerne. Beboerne handler og oppholder seg i stor grad andre steder. Kvadraturen er blitt en magnet for alle som vil jobbe sentralt i historiske omgivelser. Asplan Viak feirer nå tiårsjubileum for sin tilstedeværelse i Kongens gt 1 – også kalt Waisenhuset. I høst flytter også DOGA – med sine åpne publikumsfunksjoner - inn i Nedre Vollgate. Kvadraturen er i ferd med å få den samme regionale attraksjonskraften som Aker Brygge og Bjørvika har.

Men alt er ikke fryd og gammen

Bylivsundersøkelsen, som ble lagt fram før sommeren viser at stadig flere bruker sentrum, da bortsett fra Kvadraturen. Ikke engang bakkeplan synes å fungere. Åpne og aktive fasader kan skimtes sporadisk mellom gitter og låste portrom. Formål lar seg vanskelig endres til framtidsrettet bruk og koblinger mellom og inne i kvartalene er stengt. I en artikkel publisert i St. Halvard så Emelie Tornberg – leder av Kvadraturen Områdeforum - og undertegnede på potensialet for å bruke takene. Kunne krav om utvikling av takene dempe overivrige grunneiere uten historisk og kontekstuell forståelse? Burde vernemyndighetene nettopp omfavne åpne for en mer omfattende utvikling av Kvadraturens taklandskap som et alternativt verktøy for å sikre god forvaltning?

Da Vertskapet i Kvadraturen nylig arrangerte takhopping i Kvadraturen ble det veldig synlig at de fleste takene i Kvadraturen er pepret med tekniske installasjoner. Dersom det offentlige ga insentiver til å utvikle grønne og sosiale møteplasser i hele området ville de færreste lurt på om byggene skulle blitt høyere. Investering i grønne takterrasser er et verktøy for vårt felles mål om å forvalte og bevare områdets kvaliteter og lagvise historie. Selvaag Eiendoms forbilledlige prosjekt i Dronningens gate 13 gir oss en pekepinn på hvordan Kvadraturen kan transformeres. Ikke bare gjenåpner de et lukket kvartal, men etablerer også blågrønne sosiale møteplasser, både på bakkeplan og på takene.

Rapporten «Samskaping i Kvadraturen» - utarbeidet etter to kafedialoger i regi av Kvadraturen Områdeforum – under Covid19-nedstengningen – peker også på en viktig løsning for videre realisering av Kvadraturens potensiale. De uoversiktlige grunneierforholdene, historiske verneinteresser og rigid kvartalsstruktur krever skreddersøm. Rapporten anbefaler dermed som en av tre strategier å nedsette en felles privatoffentlig styringsgruppe som får tilført myndigheten til å koordinere utviklingen av bygg og offentlige rom etter en felles framdriftsplan. En slik privatoffentlig styringsgruppe kan utmerket godt fungere som et pilotprosjekt for opprustning av hele sentrum.

Mens vi venter på at det skal skje, anbefales det sterkt å besøke Kvadraturen nå i høst. Mer enn noen gang før siden 1800-tallet vil Kvadraturen våre åsted for en rekke aktiviteter og jubileumsfeiringer.

Kvadraturens framtid starter nå.