Ukens Tips: Vedtekter eller aksjonæravtale?

I praksis er såkalte “minimumsvedtekter” utbredt, mens reguleringen av aksjonærenes sentrale rettigheter og plikter skjer i aksjonæravtale. I eiendomsselskaper med flere aksjonærer vil det vanligvis være inngått aksjonæravtale, som altså gjelder i tillegg til vedtektene. Aksjonæravtalen har typisk bestemmelser om forkjøpsrett, medsalgsrett, styresammensetning, betingelser for aksjonærenes plikt til å selge sine aksjer i selskapet (“trigger”) mv. Aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale som bare er bindende for aksjonærene som har tiltrådt den, og den vil derfor ikke være bindende for nye aksjonærer uten tiltredelse. Enkelte eiendomsselskaper skifter stadig aksjonærer, og vi ser dessverre at man regelmessig glemmer å innhente tiltredelse av aksjonæravtalen fra nye aksjonærer.

Aksjonærene har stor grad av frihet til å avgjøre hva som skal reguleres i selskapets vedtekter, og har et godt stykke på vei anledning til å vedtektsfeste bestemmelser som normalt er inntatt i aksjonæravtalen. Grensen for aksjonærenes frihet går her ved forhold som det etter aksjelovgivningen eller annen lovgivning ikke er adgang til å vedtektsfeste, slik som for eksempel tilsidesettelse av aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse. Heller ikke styrets sammensetning kan fullt ut reguleres i vedtektene.

Fordelen med å vedtektsfeste sentrale rettigheter og plikter for aksjonærene, som for eksempel forkjøpsrett, medsalgsrett og medsalgsplikt, vil være at bestemmelsene da uten videre er bindende for nye aksjonærer i selskapet uten at de må tiltre disse. Prosjektselskaper med et større antall aksjonærer hvor det er planlagt annenhåndsomsetning av aksjer i selskapet, vil særlig kunne dra nytte av vedtektsfesting av hele eller deler av aksjonæravtalen. Vedtektsfesting sikrer entydig regulering av aksjonærenes rettigheter og plikter, som igjen vil legge til rette for ryddige og konfliktfrie prosesser i selskapet.

Mens endringer av en aksjonæravtale krever samtykke fra alle avtalepartene, vil endring av vedtektene normalt kreve tilslutning fra 2/3 av aksjonærene. I tillegg må en være bevisst på at vedtektsbestemmelser ikke kan gi enkelte aksjonærer en urimelig fordel, da dette kan bli ansett som myndighetsmisbruk som medfører ugyldighet. Ett eksempel kan være en vedtektsbestemmelse som angir forutsetningene for når selskapets aksjeeiere skal ha plikt til å selge samtlige aksjer, og som er utformet slik at den i praksis favoriserer én eller noen av selskapets aksjeeiere. Også vedtektsbestemmelse som regulerer forhold som det etter aksjelovgivningen eller annen lovgivning ikke er adgang til å vedtektsfeste, er ugyldig og derfor uten rettslig bindende virkning for selskapets aksjonærer.

Det er viktig å være oppmerksom på at vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret, og dermed er offentlig tilgjengelige. Det bør derfor vurderes nøye hvilke bestemmelser som egner seg for vedtektsfesting.

————————Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfatterne:

Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein og er tilknyttet firmaets næringseiendomsteam.

Hedvig Bugge Reiersen er senioradvokat i Wikborg Rein og er tilknyttet firmaets fagområde for selskapsrett.Foto: Erik Burås/StudioB13