Ukens Tips: Forkjøpsrett til aksjepost i eiendomsselskap

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Eiendomsselskaper har ofte én eier, det vil si én aksjonær. I en del tilfeller eies imidlertid selskapet av flere aksjonærer i fellesskap. Ved kjøp av en aksjepost i et selskap med flere aksjonærer, må kjøper undersøke om de øvrige aksjonærene har forkjøpsrett til den selgende aksjonærens aksjer.

For aksjeselskaper stiftet i 1999 eller senere vil det foreligge forkjøpsrett til aksjene dersom ikke annet er regulert i selskapets vedtekter. For selskaper stiftet før 1999 er utgangspunktet det motsatte, noe som betyr at det ikke vil foreligge forkjøpsrett til aksjene, med mindre dette eksplisitt er regulert i selskapets vedtekter. Vedtektsfestet forkjøpsrett kan medføre at forkjøpsrett ikke gjelder, eller at innholdet i forkjøpsretten er annerledes enn det som følger av lovens regulering. Dette må avklares konkret.

I henhold til aksjeloven har aksjonærene rett til å “overta en aksje som har skiftet eier”. Forkjøps¬retten utløses altså etter at transaksjonen er gjennomført. Fristen for å utøve forkjøpsretten er to måneder etter at selskapet fikk melding om eierskiftet. Kjøper har ikke rett til å avklare forkjøpsretten i forkant. Kjøper må betale kjøpesummen, og det kan ta to måneder før det er avklart om kjøper får beholde aksjene, med mindre de forkjøpsberettigede samtykker til avklaring. Løsningssummen fastsettes til “virkelig verdi”, som kan være høyere eller lavere enn den kjøpesummen som er avtalt mellom kjøper og selger. Den som har forkjøpsrett må, dersom partene ikke blir enige om løsningssummens størrelse, ta ut skjønn innen tomånedersfristen for at forkjøpsretten ikke skal gå tapt. Løsningssummen må dessuten betales innen én måned etter at forkjøpsrett ble utøvd, eller innen to uker etter at skjønnet er bindende. For at en forkjøpsberettiget skal få ervervet aksjene, kreves det for øvrig samtykke fra selskapets styre. Slikt samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.

Ettersom mange kjøpere ikke vil være villige til å pådra seg transaksjonskostnader og transaksjons-risiko dersom kjøper ikke er sikker på å få gjennomført transaksjonen, vil forkjøpsretter kunne virke prisdempende. Vi har også sett eksempler på at forkjøpsrettene blir “dealbreakers” som følge av at verken kjøper eller selger vil ta risikoen tilknyttet fastsettelsen av løsningssummen.

Når man etablerer et felles eierskap i et eiendomsselskap, er det derfor viktig å være seg bevisst hvilke reguleringer man vil ha rundt forkjøpsretten, herunder om det skal være forkjøpsrett, hva som skal utløse forkjøpsrett, om det skal være adgang til å få en forhåndsavklaring av forkjøpsretten, prosedyrer for utøvelse av forkjøpsretten og hvordan løsningssummen skal fastsettes.

Forkjøpsrettsbestemmelser bør tas inn i vedtektene, og ikke bare i en aksjonæravtale, for å sikre selskapsrettslig virkning.

————–

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og nestleder av firmaets Næringseiendomsteam.

Filip Truyen er professor dr. juris II ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole og partner i Wikborg Rein. Han er leder av firmaets fagområde for selskapsrett.

Line Ravlo-Losvik er dr. juris og partner i Wikborg Rein. Hun er leder av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13