Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Der jeg kommer fra er vi vant med tradisjoner og lange linjer. Det du eier, betyr noe. Det ligger i sjela vår. Vi har ei steinbu inne på stølen, og på Thon har vi noen papirer som handler om “steinbua inni Djup”. De papirene er fra 1750.Halgrim Thon er arvelig belastet, som sønn av en selveiende bonde og nevø av Olav Thon. Det sto en aura av spenning og eventyr rundt virksomheten til onkelen, som eide så mange hus i Oslo.– Da jeg var 6-7 år pekte Olav på meg og sa: Du må begynne hos meg når du blir stor.Han slipper løs en liten latter.Halgrim Thon har ikke helt sluppet tak i bondegårdens stemning av låve og stall. Han har bodd på gamle Hanevold gård i Asker siden 1976. Jorda er fradelt, men selve tunet med hovedbygning, låve og stall er tatt vare på. Nå ruster han opp huset.– Jeg trodde for en tid tilbake at vi ville flytte nærmere sentrum, byentusiast som jeg er, men vi trives her ute.Det er 30 år siden han begynte hos onkelen med stor O, nettopp ferdig siviløkonom fra University of Wyoming. Han fikk tidlig ansvar. Det han har lært om eiendomsutvikling og beliggenhet har han lært gjennom praksis.Han har aldri vurdert noen annen yrkeskarriere. Men sin første eiendomstransaksjon husker han ikke. Derimot husker han at han giftet seg med sin Unni i 1972. Siden har han holdt seg til henne. Han vet å satse langsiktig.De to barna deres, Jorunn Marie (25) og Olav Engebret (23) er under utdanning – hun tar mastergrad i “Public Health Promotion” i Bergen og han siviløkonomutdanning i St. Gallen i Sveits.
Regner med å overta
Han har kontoret sitt ved siden av sin onkel Olav, økonomidirektøren og eiendomssjefen. De snakker mye og ofte sammen. Mange avgjørelser tas kjapt. Mye går på magefølelse. Men den springer ut fra et rikt erfaringsgrunnlag, forsikrer Halgrim.Onkelen Olav Thon kjøpte sin første bygård i 1950. I en alder av 27 år skrapte han sammen 80.000 kroner, lånte halvannen million og kjøpte Karl Johans gate 5-7. Siden ble det flere kjøp, mange flere. I dag eier han “halve” Oslo og har i flere år vært rangert som Norges rikeste mann. Ifølge bladet Kapital er han god for 6,8 milliarder kroner. 1998-listen over landets rikeste har Arne og Gjert Wilhelmsen på toppen med 7,5 milliarder hver, så følger Olav Thon, fulgt av Johan H. Andresen jr (4,7 mrd.) og John Fredriksen (4,5 mrd.). Thon-formuen svinger alt etter hvilke eiendomsverdier som legges til grunn når konjunkturene går opp og ned, men uansett er det snakk om et svimlende beløp. Og en dag skal noen arve porteføljen, pengene og ansvaret:– Regner du med å overta etter Olav Thon, Halgrim?– Ja, før eller senere. Han er fortsatt en sprek og høyst oppegående mann.– Hvem skal arve Olav Thon? Han har jo ingen livsarvinger?– Olav Thon har satt opp et testamente, og jeg kjenner til det, men jeg vil ikke si mer om det. Hvem som arver, er hans sak. Min egen økonomi er solid, konstaterer landets arveprins nummer en. Sin egen evne til å delegere skryter han ikke av:– Min evne til å delegere er dårlig, men med sporadiske lysglimt!Hovedinntekten i selskapet kommer fra leietakere og hotellgjester. I år blir det 1,2 milliarder. Etter hvert har Olav Thon Gruppen også fått betydelige kapitalinntekter. Totalt vil selskapet omsette for 25 milliarder kroner i år. Det årlige driftsoverskuddet de siste årene har ligget på 700 millioner kroner. Rainbow-kjeden er den største enheten i selskapet.– Vi prøver å drive hotellene slik at det skal være klokt å legge seg inn på et Rainbow-hotell.Rainbow- og de andre hotellene i selskapet har en tredjedel av alle hotellsenger i Oslo, opplyser Halgrim Thon og klarer ikke å skjule et fornøyd smil.
Ingen vyer uten inntjening
– Det er mange spennende prosesser innenfor politikk og regionplanlegging. Skal du få til noe nytt, må du ha vist at du kan og har gjennomføringskraft og få prosjekter til å funke forretningsmessig. Den dagen jeg tar av og mister bakkekontakten, er jeg ferdig.– Gjør man ikke ting riktig i eiendom, blir det du skaper unødvendig i fremtiden. En av vår største utfordringer er å lage eiendom som har verdi om 30-40 år. Langsiktighet og vyer er viktig nok, men vi må tjene penger her og nå. Klarer vi ikke det, kan vi bare glemme vyene.
Færre kommuner!
Halgrim Thon sitter i næringsrådet for Oslo og Akershus og leder samferdselsgruppen. Han synes det er et paradoks at de 22-23 enkeltkommunene Oslo og Akershus oppfatter seg som selvstendige enheter og ikke har noe forhold hverken til Oslo eller til nabokommunene, når regionen i praksis er ett arbeids- og boligmarked.
– Det kommunale apparatet er bygget rundt stor selvstendighet for enkeltkommunene. Men plan- og bygningsloven takler ikke regionnivået. I dag er det så lett å flytte på seg at vi godt kan ha større kommuner. Jeg bor i Asker, men om jeg må inn til Asker eller til Sandvika for å snakke med min ordfører, er helt likegyldig. Det er enda verre i Follo-regionen! Vi har fått så mange offentlig ansatte i småkommunene at det virker umulig å få til sammenslutninger, hvis det skal skje på demokratisk måte. For hvem vil stemme mot sin egen lønning? Det er heller ingen rådmann eller ordfører som frivillig vil stryke seg selv av kartet. Noe av det beste som kunne skje var om vi fikk lave oljepriser gjennom 5-6 år, for eksempel 10 dollar. Høye oljepriser fratar oss muligheten til å ta en del vettuge beslutninger. Vi bruker altfor mange penger på å holde oppe en altfor tung administrasjon av regionene, sukker Halgrim Thon.
Gratis trikk!
Men trikken priser Halgrim Thon gjerne. Det gjorde han så grundig tidlig på 90-tallet at han hjalp frem trikkeruta over Rådhusplassen sammen med Osmund Ueland, som da var direktør på Aker Brygge.– Kommunen og Oslo Sporveier ble så begeistret for våre ideer at de gjorde sin del av jobben. Men vi ville mer. Vi ville ha trikken til å følge en egen trikkering i Oslo sentrum. Vi ville kjøpe inn grønne trikker som skulle være gratis for folk. Et godt trikketilbud styrker et konkurranseutsatt sentrum. Gunerius i Storgata fikk høyere omsetning etter trikkeomleggingen. Vi kan lære mye av byer som Freiburg, Washington og London her. Vi bør bygge Slottstunnelen, og få den lille biten fra Kristian Augusts gate ned til Drammensveien på plass. Da er trikkeringen ferdig, og det blir bare ti minutter fra Oslo S til Aker Brygge. Rundt denne ringen har du alt som finnes av handlemuligheter, kulturtilbud, hoteller og restauranter. Også parkeringshusene ligger her. Man kan ta T-banen eller toget og så bruke trikken eller kjøre inn på parkeringshusene. En Ring 1-rute kan bringe deg rundt sentrumskjernen på 12-15 minutter med avganger hvert 5. minutt, nesten som en paternosterheis.På en fin vinterdag kan Halgrim observeres på ski. Men han er en like ihuga vandrer, med byen som arena. Byfilosof og Osloregionborger kaller han seg. Fordi han trives mange steder. Men kjærligheten til Oslo er uforfalsket. Det er hovedgrunnen til at han har engasjert seg i “Initiativ Karl Johan”.– Oslo er fantastisk med sin flotte beliggenhet, mellom skogen og sjøen. Du opplever både nærhet og utsikt. Oslo er unik. Du finner ikke noen tilsvarende by. Når jeg har fri, liker jeg å gå rundt i Oslo og se meg om. Jeg er en byvandrer, men ingen typisk kafébruker.– Men byens 1000-årsjubileum er vel verdt en fest eller to?– Vårt bidrag til byens1000-års-jubileum neste år er noen millioner kroner til tiltak i “Initiativ Karl Johan”. Vi er allerede i gang med å legge nye granittfliser og få til ny gatebelysning i gågaten. Vi skal ruste opp alle fasadene våre på Karl Johan og oppfordrer andre gårdeiere til å gjøre det samme.
Opera i Bjørvika!
Han klarer ikke å skjule sin entusiasme og glød for et mer levende bysentrum. Han synes Bjørvika og områdene rundt sentralbanestasjonen er fantastisk spennende. Før ville han ha opera på Youngstorget. Nå er han mer stemt for Bjørvika, betror han oss.– Norsk Form-sjef Peter Butenschøn mener at det er arealsløsing å bygge et operahus på Bjørvika, som først og fremst er Norges viktigste trafikknutepunkt?– Nettopp derfor kan Bjørvika bli stedet for en opera for hele Sør-Norge. Når veiene er ledet bort, kan vi komme i gang med en miljømessig riktig byutvikling. Det var en generaltabbe av Telenor å ikke etablere seg i Bjørvika.– Dere ville gi 20 millioner til opera på Vestbanen. Hvor mange vil dere gi til opera i Bjørvika?– Det er viktig at et slikt beløp legges til en bestemt adresse. Men det var Olav Thon personlig som forpliktet seg til denne gaven, så jeg vil ikke svare på hans vegne.
Øst-Oslo er hot
– Er Oslo i ferd med å flytte tyngdepunktet sitt østover?– Ja, og vi kommer til å engasjere oss sterkere i sentrum øst enn hva vi har gjort. Det er også en av grunnene til at vi flytter hovedkontoret vårt fra Vika Atrium til Stenersgata. Jeg gleder meg til det står klart i april år 2000. Vi vil være midt i der det skjerRingen blir så å si sluttet, for Olav Thons første forretningsadresse da han kom til byen, var Karl Johans gate 2. Så beveget han seg oppover i retning Slottet, og nå er kompasset rettet inn mot Oslo S-området igjen.– Vil ikke senteret i Stenersgata 2 konkurrere med selskapets store planer for Brugata og Gunneriuskvartalet.– Når ingen andre vil konkurrere med oss, så må vi konkurrere med oss sjøl! Det blir ikke ordentlig “schwung” på dette området før det er mange aktører der. Derfor er det bra at KLP har bygget Byporten og at VÅR-gruppen bygger sitt nye hovedkvarter like ved.Det skjer veldig mye rundt Oslo S. Det er så mye ressurser, entusiasme og penger som skal inn her at vi må være romslige.
Kvalitet fremfor kvantitet
– Tror du som din onkel at markedet for næringsbygg i Oslo begynner å bli begrenset?– Jeg er egentlig imponert over hva markedet har klart å absorbere. Men det går en grense, og dette har med konjunkturene for næringsutvikling i Osloregionen å gjøre. Jeg tror vi nå må fokusere mer på kvalitet enn på kvantitet. Så lenge det koster en slikk og ingenting å produsere betongelementer vil mange billige næringsbygg komme til å få problemer i fremtiden. Vi må huske på at det skal investeres i infrastruktur der nye næringsbygg legges, og det er for lett å bygge når man bare kan skyve regningen over på skattebetalerne. Særlig når vi har gode bygg som fungerer i et etablert miljø.Halgrim Thon er sterkt engasjert i AS Sentrum som nå er i ferd med å etableres med organisasjon og vedtekter, etter at Oslo kommune og private aktører har gått inn med kapital. Selskapet skal ivareta langsiktige fellesfunksjoner og få dem inn i sentrumsplanleg-gingen.– Hvorfor trenger vi et slikt selskap?– Det blir for spinkelt med enkeltpersoner som meg og andre eiendomsutviklere, som kommer og går. Vi må ha et mer robust og stabilt system.– Synd å måtte legge Bislet-planene på is?– Jeg tror vi er på rett spor nå, etter at man spant seg bort med litt urealistiske dimensjoner. Vi må avklare om vi vil ha en ren fotball- og idrettsarena eller næring og boliger. Vi kan ikke få begge deler. Her er det trangt nok fra før, trafikken blir for sterk. Jeg mener vi må sette idretten og fotballen i fokus og gjøre Bislet til en høyborg for idretten. Det er politikk, det er å ta samfunnsansvar.
Over partiene
Han savner vyer hos politikerne. Men han ser i nåde til dem.– Det er en utsatt og utakknemlig jobb å være kommunalpolitiker. Valgperioden på fire år har for kort horisont til å løse mange av dagens utfordringer. Det er litt vemodig å se at vår næring har større forutsetninger til å takle oppgaver som det politiske systemet burde ha taklet bedre.– Er det parlamentariske systemet i Oslo med på å polarisere det politiske livet i Oslo?– Det er en stor utfordring å få bærekraftige, lange ideer inn i politikken, og helst over partigrensene. I lille Norge og lille Oslo har man ikke skjønt at man ikke bør krangle om næringspolitikken. I mindre kommuner er det lettere å få til noe, for der er de store partiene enige om næringspolitikken.
Legg Fornebu brakk!
Men Fornebu vil han la ligge i fred. Halgrim Thon advarer kraftig mot å bygge ut denne halvøya, som han mener er belemret med to propper.– En propp er adkomsten fra sentrum, E18, som allerede er fylt opp. En annen er veien inn på området. Der skal det altså komme titusener av arbeidsplasser. Samtidig har vi områder mye nærmere sentrum med enorm god dekning av offentlig infrastruktur og hvor trafikken kan komme inn fra alle kanter.Han sukker og slår ut med armene.– Har staten lyst til å gi bort tomter gratis til noen, så ære være dem for det. Men det er urettferdig at staten skal bygge ut infrastruktur som man ikke hadde trengt om man hadde planlagt fornuftig, for skattebetalernes penger. Det blir også galt når staten skal finansiere næringsbygg til privat virksomhet, slik som dette IT-prosjektet. Vi har levd i en konkurransehverdag, og da blir det gæernt når noen aktører får subsidier. Det er fordekte eiendomstransaksjoner.
IT hører hjemme i etablerte områder
– Er du skeptisk til selve IT-prosjektet?– Jeg tror IT-prosjektet på Fornebu er laget for en IT-næring som allerede er passé. I starten var nok IT-næringen mer avhengig av clusterfilosofien. Men nå er IT-næring alt. Det er de som bruker IT som er IT-næringen. Og hva er IT? Jo, det er kreative mennesker hvor det skjer mye. Næringen vil gjerne ha billige lokaler for å ha mest mulig penger til de kreative hjernene, og det skjer så mye at de er nødt til å ha kortsiktige kontrakter. Det er ikke forenlig med langsiktig eiendomsutvikling. Derfor fungerer basic IT-næring best i etablerte byområder hvor du har tingene på plass, med kafeer i nærheten. Hvis vi skulle ha hjulpet frem IT-næringen og brukt noen hundre millioner, så ville vi bygget noen rimelige næringsbygg på Blindern og i nærheten av forskningsparken og leiet dem ut for 200 kroner kvadratmeteren.Han vil gjerne være med på å utvikle et service og betjeningssenter i Gaustadbekkdalen ved Blindern, hvor det er mange virksomheter. Men grunneierne, dvs. staten og Universitetet må bestemme seg for hva de vil gjøre.– Får vi bygget et moderne senter her, vil det også bidra til å skape et godt alternativ til IT Fornebu! Tenk bare hvor kronglete det er å komme seg fra Fornebu til Gardermoen. Skulle det ha vært noen mening i å etablere et IT-senter på Fornebu, burde en av flystripene vært beholdt, slik at de kunne ha en shuttletrafikk til London eller Brussel hvor de kunne treffe forskere og andre fagfolk og utveksle erfaringer.– Hva bør Fornebu brukes til nå?– Ingenting! La den ligge brakk noen år! Det har jeg ment i tre år. Hvilken byregion er det som har et så flott område som kan brukes til noe virkelig spennende? Hvorfor skal vi tapetsere det igjen med en gang?– Det kommer til å skje noe på Fornebu. Vil du være med på det?– Vi lever her og nå og er avhengig av å tjene penger. Hvis samfunnet vil en utvikling på Fornebu, så må vi forholde oss til det og være aktører i det som skjer. Fornebu kan bli et flott boligområde. Fornebu kan bli et sted der man kunne bygge et kompetansesenter for sykehus og behandling. Det er jo det sveitserne tjener penger på i dag. Folk kommer fra hele verden for å bli tatt vare på i Sveits! Dette kunne blitt en eksportnæring for Norge.Han beklager at en rekke avgjørelser når det gjelder bruken av Fornebu synes å være tatt på det lukkede rom.– Vi får ingen fornuftig debatt om bruken på den måten. Mange politikere stiller i en slik debatt med meget låste mandater. Hvorfor skal ikke fornuftige folk få lov til å være fornuftige?
Satser på Brussel, Romerike og Gardermoen
– Dere satser på vekst på Gardermoen?– Ja, vi satser i begge Romerike-regionene. Vi har etablert oss godt i Nedre Romerike, dvs. på Strømmen, Lillestrøm og Lørenskog (Triaden Senter). På Øvre, dvs. på Jessheim og Kløfta, bygger vi opp kjøpesentra. Her kommer vi til å bygge mer.Olav Thon Gruppen har allerede tatt steget over på Kontinentet. I Brussel er selskapet byens tredje største private eiendomsforvalter!– Brussel blir mer og mer Europas hovedstad, men byen har hatt en litt fluktuerende tilværelse når det gjelder eiendom, der pendelen har svingt mellom elendighet og optimisme. Derfor kan man alltid finne noe billig å kjøpe der. Det finnes alltid noen pessimister i Brussel!
