Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Artikkelforfatterne er Per Arne Dæhli og Lars-Petter Weyer-Larsen fra Advokatfirmaet Selmer.
Den 21. oktober 2016 avga Aksjelovutvalget utredningen NOU 2016:22, Aksjelovgivning for økt verdiskaping til Nærings- og fiskeridepartementet.
Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Formålet med endringsforslagene er ifølge utredningen å “forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping”. Videre fremheves det at forslagene tar særlig sikte på de små og mellomstore aksjeselskapene.
Utredningen er nå sendt på høring, og etter planen vil det fremmes lovforslag for Stortinget i 2017.
Et flertall av næringseiendommer er eiet gjennom aksjeselskaper, hvilket betyr at dersom de foreslåtte endringene blir vedtatt, så vil dette få betydning for en rekke eiendomsselskaper.
Endringsforslagene omfatter blant annet:
• Vesentlige endringer i aksjelovene § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer mv.
• Redusert minstekrav til aksjekapital for aksjeselskap, fra 30 000 kroner til én krone.
• Fjerning av krav om åpningsbalanse ved blant annet stiftelse med tingsinnskudd, fusjon og fisjon.
• Adgang for finansinstitusjoner og advokater til å bekrefte mottak av aksjeinnskudd, og unntak fra krav om bekreftelse ved mindre aksjeinnskudd.
• Fjerning av en rekke krav om særattestasjoner fra revisor, herunder ved kapitalnedsettelse.
• Forenklinger og presiseringer av reglene knyttet til styrets handleplikt ved tap av egenkapital.
• Fjerning av styremedlemmers lovbestemt tjenestetid på 2 år og kravet om “særlig grunn” ved førtidig fratredelse (dog ikke for styremedlemmer valgt av og blant ansatte).
• Adgang til fravalg av revisjon for morselskap i konsern, når vilkårene oppfylles for det samlede konsernet.
• Adgang til elektroniske meldinger fra selskapet til aksjeeiere og elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon.
• Adgang til å avholde elektronisk generalforsamling.
• Rett for aksjeeiere til å delta elektronisk på generalforsamling.
• Adgang til å treffe beslutning på generalforsamling uten styrets forutgående forslag dersom det er sammenfall mellom aksjeeierne og styremedlemmene.
I det følgende gis en oversikt over av de antatt viktigste endringsforslagene for aksjeselskaper som eier næringseiendom.
NÆRSTÅENDEAVTALER
Gjeldende rett:
Nåværende aksjelov § 3-8 oppstiller en særlig saksbehandlingsregel for avtaler mellom et aksjeselskap og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem, daglig leder, noen som opptrer i forståelse med noen av de forannevnte, eller nærstående til en aksjeeier eller en aksjeeiers morselskap. Dersom selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over 10 % av aksjekapitalen, skal det som hovedregel utarbeides en redegjørelse fra styret om avtalen som skal bekreftes av en revisor, og avtalen skal deretter godkjennes av generalforsamlingen.
Det er en rekke unntak fra ovennevnte hovedregel, herunder for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder vanlige vilkår.
Manglende godkjennelse fra generalforsamlingen medfører at avtalen ikke er bindende for selskapet.
Forslag:
Utvalget foreslår å erstatte gjeldende regel med en plikt til å gi melding til aksjeeierne om visse nærståendeavtaler. Meldeplikten foreslås å omfatte avtaler med tilsvarende personkrets som i gjeldende § 3-8 med følgende to endringer: (1) personkretsen under alternativet “opptrer i forståelse med” videreføres ikke og (2) aksjeeiere med eierandel under 10 % unntas. Terskelverdien for meldeplikten er foreslått å omfatte avtaler hvor selskapets ytelse utgjør mer enn 2,5 % av selskapets samlede eiendeler etter siste fastsatte balanse, samtidig som det innføres et unntak for transaksjoner under 500 000 kroner.
Det foreslås tilsvarende unntak fra meldepliktregelen som i gjeldende § 3-8, bortsett fra at (1) unntaket for avtaler som ledd i vanlig virksomhet fjernes, (2) det inntas et generelt unntak for konserninterne transaksjoner hvor morselskapet eier mer enn 90 % av datterselskapet og (3) det inntas et generelt unntak for avtaler som omfattes av § 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3 (herunder kreditt eller sikkerhetsstillelse til annet konsernselskap).
Meldingen skal sendes til aksjeeierne straks etter at avtaleinngåelse, og skal opplyse om hva transaksjonen gjelder, avtalemotparten og beløp.
Ugyldighetsregelen oppheves, men det antas at vanlige ansvarsregler vil kunne komme til anvendelse ved brudd på meldeplikten.
KAPITALREGLER OG ATTESTASJONER
Aksjekapital – redusert minstekrav
Gjeldende rett:
Aksjeselskaper er i dag underlagt et krav om aksjekapital på minst 30 000 kroner.
Forslag:
Utvalget foreslår å redusere minstekravet til aksjekapital til én krone.
Etter utvalgets oppfatning har minstekravet ingen betydning for selskapets kreditorer, og kravet fungerer heller ikke som noen “seriøsitetssperre”. Utvalget viser også til at flere land i Europa allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til én euro.
Forslaget viderefører det “regimeskiftet” som ble påbegynt ved reduksjonen av minstekravet til aksjekapital fra 100 000 kroner til 30 000 kroner i 2012 og fjerningen av overkursfondet som bundet egenkapital i 2013. Sammenholdt med utvalgets endringsforslag til aksjeloven §§ 3-5 og 3-8 innebærer forslaget om redusert minstekrav et tilnærmet fullstendig brudd med det tidligere lovgivningssystemet med aksjekapital som instrument for kreditorvern, som har vært en del av norsk aksjerett siden aksjeloven av 1910.
Åpningsbalanse – fjerning av krav
Gjeldende rett:
Nåværende aksjelovgivning krever utarbeidelse av åpningsbalanse ved stiftelse med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap.
Forslag:
Utvalget foreslår å fullstendig fjerne de ovennevnte kravene til åpningsbalanse. Forslaget er i tråd med Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2016:11.
Aksjeinnskudd – generell adgang for finansinstitusjoner og advokater til å bekrefte mottak, og unntak fra krav om bekreftelse ved mindre aksjeinnskudd
Gjeldende rett:
Nåværende aksjelovgivning oppstiller som hovedregel at selskapets mottak av aksjeinnskudd ved stiftelse eller kapitalforhøyelse bekreftes av revisor. Dersom aksjeinnskudd utelukkende gjøres opp med penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak.
Forslag:
Utvalget foreslår en generell adgang for både revisor, finansinstitusjon og advokat til å avgi bekreftelser om mottak av aksjeinnskudd, uavhengig av om aksjeinnskuddet gjøres opp med penger, tingsinnskudd eller motregning.
I tillegg foreslår utvalget at det ikke skal gjelde krav om bekreftelse dersom aksjeinnskuddet er 100 000 kroner eller mindre. Dette innebærer blant annet at selskaper vil kunne stiftes uten bekreftelse av aksjeinnskudd, såfremt aksjeinnskuddet er under den nevnte grensen.
Kapitalnedsettelse – fjerning av kravene om revisorerklæring ved dekning av tap, revisorbekreftelse av full dekning for bundet egenkapital og bekreftelse fra styre og revisor om forholdet til kreditorer
Gjeldende rett:
Etter foretaksregisterloven § 4-4 h) skal det vedlegges erklæring fra revisor når det sendes melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse hvor nedsettelsesbeløpet skal anvendes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte.
Ved kapitalnedsettelse med utdeling eller avsetning til fond krever nåværende aksjelov en bekreftelse fra revisor om at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital.
For gjennomføring av beslutning om kapitalnedsettelse etter kreditorvarsel krever nåværende aksjelov at styret og revisor avgir en bekreftelse til Foretaksregisteret om at forholdet til kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft. I praksis har regelen blitt tolket slik at bekreftelsen må undertegnes av hele styret og revisor og avgis i original.
Forslag:
Utvalget foreslår å fjerne kravene om revisorerklæring ved dekning av tap, revisorbekreftelse av full dekning for bundet egenkapital og bekreftelse fra styre og revisor om forholdet til kreditorer.
STYRE
Handleplikt dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig
Gjeldende rett:
Nåværende aksjelovgivning oppstiller en generell handleplikt for styret dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Videre inntrer handleplikten automatisk dersom det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.
Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken og innen rimelig tid skal innkalle generalforsamlingen for å redegjøre for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak.
Forslag:
Utvalget foreslår å fjerne den automatiske handleplikten i tilfeller hvor det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.
Videre foreslår utvalget endringer som fremhever at styret plikter å vedta en handlingsplan og har en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling. Endringsforslaget tydeliggjør skillet mellom tiltak som kan iverksettes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsamlingens medvirkning. Aksjeeierne skal under enhver omstendighet gis melding innen rimelig tid om tiltak som styret selv iverksetter.
GENERALFORSAMLING
Beslutninger uten styrets forutgående forslag
Gjeldende rett:
Nåværende aksjelov forutsetter i en rekke typer saker at generalforsamlingen bare kan treffe vedtak dersom styret har fremmet forslag. Dette gjelder blant annet for vedtak om kapitalforhøyelse, opptak av konvertibelt lån, fullmakt til kapitalforhøyelse eller konvertibelt lån, utstedelse av frittstående tegningsretter, kapitalnedsettelse og utdeling av utbytte.
Forslag:
Utvalget foreslår som en generell regel at styrets forutgående forslag ikke er nødvendig dersom samtlige aksjeeiere samtykker til dette. Forutsetningen er at det er fullt sammenfall mellom aksjeeierne og styremedlemmene, og at det ikke er ansatterepresentanter i styret. Videre får regelen ikke anvendelse ved beslutning av fusjon eller fisjon.–
—————-
Om artikkelforfatterne:
Per Arne Dæhli er senioradvokat og tilknyttet corporateavdelingen i Selmer. Han er spesialisert innen selskapsrett, verdipapirrett samt eierstyring og selskapsledelse.
Lars-Petter Weyer-Larsen er fast advokat og tilknyttet eiendomsavdelingen i Selmer. Han jobber med eiendomstransaksjoner, syndikering av investeringsprosjekter, finansiering av eiendomstransaksjoner og leieforhold.
