Norges Bank har et mellommøte 23. januar. Da blir det ingen renteendring. Men det kan komme noen nye signaler. Blant annet har sentralbanken fått med seg inflasjonstallene for desember.
Annonse
Prisveksten overrasket gjennom store deler av 2024 ved å være lavere enn det Norges Bank så for seg. Men nå kan nedgangen ha stoppet opp og veksten stige litt igjen. Svaret får vi 10. januar.
Annonse
Det viktigste for Ida Wolden Bache & Co er den underliggende prisveksten, kjerneinflasjonen. Og den venter Handelsbanken Capital Markets vil være uendret på 3 prosent i desember. Vi snakker om årsveksten.
Spår 2,8 prosent
Annonse
Norges Bank har derimot regnet med en nedgang til 2,8 prosent. De har det samme anslaget for den totale prisveksten. Handelsbanken gir ikke estimat for denne. Men den totale prisveksten vil høyst sannsynlig stige fra november til desember.
Det skyldes at i desember 2023 falt energivarer med 1,1 prosent. Det bidro til en beskjeden prisvekst på 0,1 prosent. Strømprisene blir jokeren. Det var prisoppgang i de tre sørligste prisområdene fra november til desember, ifølge Nord Pool. Energi teller ikke med i underliggende prisvekst og vekter4,3 prosent av totalen.
Kjerneinflasjonen steg på årsbasis fra 2,7 prosent i oktober til 3,0 prosent i november. Da ble noe av gapet til Norges Banks overvurderinger lukket.
Når man ser på årstallene, må man alltid ha i bakhodet de såkalte baseeffektene: Hva var månedsendringen for ett år siden.
Men for desember kan ikke Handelsbanken se noen effekter som vesentlig vil påvirke tallene. I desember 2023 var den underliggende prisveksten på 0,2 prosent. Med andre ord en høyst moderat månedsendring selv om den var marginalt høyere enn historisk snitt.
Men så kommer utfordringen som Ida Wolden Bache har vært opptatt av: Det blir verre å få ned prisveksten i like stort tempo fremover. Handelsbanken skriver at vektede tall tyder på at nedgangen har flatet ut. Den sesongjusterte tremåneders annualiserte raten er på 3,1 prosent.
Norges Bank venter selv at årsveksten i første kvartal vil holde seg på 2,6-2,7 prosent. 2,7 prosent er også estimatet for hele 2025 og 2026. Først i 2027 vil vi nærme oss inflasjonsmålet på 2 prosent. Da er anslaget fra Norges Bank 2,4 prosent.
Internasjonal trend
Handelsbanken skriver at trenden i vår hjemlige kjerneinflasjon gjenspeiler det som skjer hos våre viktigste handelspartnere. Også her har den underliggende veksten stabilisert seg. Vi får ikke lenger hjelp av fallet i importprisene.
Årsveksten for importerte varer er nå nede på 1 prosent etter å ha vært helt oppe på 4,9 prosent i februar. Norges Bank venter at importveksten faller til 0,6 prosent i desember, for så å ta seg opp til 0,9 prosent i januar. Importvarer vekter noe over en tredjedel av den underliggende prisveksten.
Kronen er en joker her. Snittet i 2024 er 120,3 mot den importveide kursindeksen I44. Men siden august er snittet over 121. Norges Bank regner med et snitt i 2024 på 121. Da må kronen styrke seg fra dagens nivå på 123. Kronen var 4,7 prosent svakere ved slutten av året enn ved begynnelsen (se under).
Den importveide kursindeksen I44Ill: Norges Bank
Og så har vi prisveksten for norske varer. Den har ikke vært under 4 prosent i 2024 hvis vi holder energi utenfor. Årsveksten spratt noe overraskende opp fra 4,1 prosent i oktober til hele 5,2 prosent i november. Norges Banks anslag for desember er en vekst på 3,8 prosent. Så vil den falle litt, men ta seg opp utover i første kvartal.
Handelsbanken skriver at de seneste BNP-tallene tyder på en høyere produktivitetsvekst. Det kan over tid dempe det innenlandske kostnadspresset.
Men sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets har sagt at denne veksten er oppskrytt.
I en e-post skriver Haugland at produktivitetsveksten er lite imponerende. Når man tar ut «drilling services», det vil si boretjenester innenfor olje- og gassektoren, er forskjellen mellom gamle og nye tall praktisk talt fraværende.
Og så har vi faktoren som verken Handelsbanken er inne på eller Norges Bank gir detaljerte anslag for: tjenesteinflasjonen. Den vekter hele 50 prosent av den totale prisveksten. Følgelig teller den enda litt mer på kjerneinflasjonen.
Joker: husleie
Tjenesteinflasjonen har de seneste fire månedene ligget på rundt 4 prosent. Husleie teller med hele 20 prosent i KPI. Her er det etterslep i beregningene, men årsveksten har siden juni 2023 konstant vært høyere enn 4 prosent.
En lavere oppjustering av løpende kontrakter for neste år (2,4 prosent) trekker veksten ned. Men prisveksten i nye kontrakter er langt sterkere og kan tilta ytterligere i 2025 i et stramt boligmarked.
Skulle tjenesteinflasjonen holde seg rundt 4 prosent, bidrar det med ca. 2 prosentenheter på kjerneinflasjonen. Da er det ikke mer enn 0,7 prosentpoeng igjen for de andre faktorene til å matche Norges Banks anslag.
Norske varer utenom energi vekter om lag 13 prosent av kjerneinflasjonen. En årsvekst her på snaue 4 prosent bidrar med 0,50 prosentenheter. En importert prisvekst på 1 prosent tar ytterligere 0,3 prosentpoeng.
Da er vi på 2,8 prosent totalt. Men så blir spørsmålet hva som skal videre ned hvis vi får et lønnsoppgjør til våren på langt over 4 prosent. Partene i arbeidslivet venter nå 4,5 prosent, ifølge den seneste nettverksrapporten til Norges Bank.
Handelsbanken tror for øvrig at Norges Bank vil holde seg til det de signaliserte på rentemøtet i desember: At det første rentekuttet kommer i mars.
