TECH: Robert Skramstad leder Malling & Co Technology.Foto: Per Martin Haaheim.
Ung profil: Kommer langt med praktisk sans
Planen var å reise tilbake til eventyrene på havet og på sjøbunnen. Men lite visste Robert Skramstad hvor mye han ville trives i Malling & Co, og med næringseiendom.
– Mange sammenligninger proptech 2021 med fokuset på bærekraft for 10 år siden. Altså de mest seriøse og langsiktige gårdeierne hadde fokus på dette tidlig, og de andre diltet etter i eget tempo. I dag er bærekraft en selvfølge, men jeg tror at utviklingen ble bremset opp av eie-leie-problematikken, hvor nettopp gårdeier sto for alle investeringer, og leietaker fikk alle besparelser. Med bakgrunn i dette vegret de kortsiktige og useriøse byggherrene seg for å investere i energivennlige tekniske komponenter, sier Robert Skramstad, daglig leder i Malling & Co Technology.
Annonse
Derimot tror han proptech og digitalisering vil vokse raskere.
Annonse
– Noe av hovedgrunnen er finansieringsmodellene til teknologileverandørene. Eksempelvis leasing og lisensbaserte investeringer flytter både risiko og kostnader over på brukeren fra dag én (via felleskostnadene), og dermed bidrar til å senke risikoen til byggherre og terskelen for investering, forklarer han.
Noe Skramstad kommuniserer til alle teknologiselskapene han jobber med, fra små startups til store teknologigiganter er – jo mer fleksibel investeringsordningen er, jo lettere er det å få solgt til bransjen.
Annonse
– Et annet aspekt for at digitalisering vokser raskere, spesielt i Norge, er den høye timesprisen vi har. Behovet for å redusere kostnader tvinger oss til å digitalisere manuelle tjenester for å være konkurransedyktige, konstaterer han.
Skramstad mener at dersom vi skal lykkes, må vi ha en produktivitet som overgår andre land, nettopp fordi vi er et høykostland. Dette gjelder både hvordan vi designer, hvordan vi bygger og hvordan vi drifter byggene våre.
– At Norge har kommet langt innenfor eiendomsteknologi er ikke til å legge skjul på, men det er fortsatt et langt lerret å bleke, fastslår han.
Skal møte teknologiske behov
Skramstad er tidligere driftssjef, og har jobbet i Malling & Co siden 2016. Han har bakgrunn som senioringeniør innen oljesektoren og har arbeidet med elektroinstallasjoner i næringsbygg. Han har ledet Malling & Co Technology siden selskapet ble opprettet i 2020, for å møte nye teknologiske behov og utfordringer. Selskapets oppgaver er tredelt: Internrådgivning, eksternrådgivning og til slutt, innovasjonsprosjekter og samarbeid med teknologimiljøene.
«Et annet aspekt for at digitalisering vokser raskere, spesielt i Norge, er den høye timesprisen vi har.»
Robert Skramstad.
– Vi hadde allerede god erfaring med interne digitaliseringsprosjekter og masse spennende samarbeid med teknologimiljøene i 2019, da selskapet ble vedtatt å stiftes påfølgende år. Jeg var i de innledende møtene med styret helt klar på, at det var riktig tid å både formalisere og synliggjøre proptech-satsingen, men at selskapet nok ikke ville levere de råeste tallene de første driftsårene, ettersom digitalisering av bransjen fortsatt er i startgropen, forteller han.
Så kom korona, men Malling & Co var fastbestemt på å følge planen om å stifte selskapet 1. juni. 2020.
– Det er klart det har vært tøft å starte opp. Flere av beslutningene i prosjektene har blitt pushet og pushet i tid, men heldigvis har vi en stor forvaltningsportefølje, med mange fremoverlente gårdeiere, samt noen eksterne gårdeiere som allerede er godt i gang. Blant annet Eiendomsspar, Ferd, Fredensborg, og Oslo Pensjonsforsikring – for å nevne noen, sier han.
De har også flere digitale ressurser i eiendomshuset som sakte men sikkert skal over i Malling & Co Technology. Veksten blir i første omgang basert på interne omdisponeringer, samt eksterne ansettelser utover i tid.
Fant gleden i å skru
Skramstad er en ekte Oslogutt, født og oppvokst på Nordstrand. Mer eller mindre som et alenebarn, med en 15 år eldre halvsøster som flyttet hjemmefra før han kan huske. I en veldig liten familie, som ifølge han selv er nokså tradisjonell.
– Som ung har jeg alltid blitt stilt krav til av foreldrene mine. Jeg har måtte hjelpe til med praktisk arbeid, både hjemme og på hytta. Jeg elsket praktisk arbeid og fattet tidlig interesse for teknikk. Alt ifra snekring, ledninger, små elektromotorer, gressklippere og påhengsmotorer, forteller Skramstad, som bygde sin første elektromotor allerede på barneskolen, med magneter, batteri, kobbertråd og en propell han klipte til i papp.
– Jeg husker læreren min tvang meg til å holde foredrag for klassen om hvordan en likestrøms elektromotor virket. Ikke akkurat den største entusiasmen blant publikum, sier han med et smil.
Da han var 12 år, fikk han sin første jobb som vaskehjelp i en barnehage på Nordstrand. Egne penger var deilig synes han.
– Jeg begynte å bli lei allerede på barneskolen, men kom meg igjennom skolen med karakterer midt på tre, sier han.
Derimot var interessen for å «mekke» en helt annen. Selv om han ikke fikk lov å kjøpe moped av moren, noe han respekterte, ble ikke gleden av å skru på dem mindre. Dette resulterte i et slags bakgårdsverksted hvor samtlige av hans venners mopeder og scootere ble vedlikeholdt og trimmet. Alle mopedene på Nordstrand som gikk over 70, hadde mest sannsynlig vært innom gårdsplassen hans.
– Ettersom jeg er tredje generasjons håndverker og faren min startet sin karriere som elektriker var det naturlig å gå den veien. Jeg begynte på elektrofag på Elvebakken i 2002. Planen min var enkel og baserte seg på at alle ting i fremtiden ville gå på strøm, og dermed ville jeg sikre arbeidsfremtiden min, sier han.
På yrkesskolen ble han best i klassen begge årene, en stor opptur fra tidligere skoleår hvor han dominerte den andre delen av skalaen. I 2004, 17 år gammel begynte han som lærling, og dette ble hans første fulltidsjobb.
– Foreldrene mine ville lære meg å ha faste utgifter, derfor måtte jeg betale husleie hjemme. 25 prosent av netto utbetalt ble overført hver måned. Med en timelønn på 45 kroner var det ikke mye igjen til øl. Kanskje like greit, sier han og ler.
Som elektriker jobbet han med service på næringsbyggene til NorgesGruppen i Oslo. Fascinasjonen for store elektroinstallasjoner og feilsøking blomstret opp. Han lærte fort viktigheten av å bruke komponenter av høy kvalitet og et skikkelig håndverk.
– Dessverre var det på den tiden en voldsom akselerasjon av billig arbeidskraft fra Øst-Europa, med kompetanse tilsvarende betalingsvilligheten. Det begynte å bli demotiverende å forsøke å levere kvalitet når vegger og tak var dårlig utført, forteller han.
Utkonkurrerte kollegaer fra NTNU
– Det var ikke før i «voksen alder» at jeg begynte å bli klar for mer skolegang. Etter ett år på NATO sitt hovedkvarter i Brussel via førstegangstjenesten innså jeg at å starte som håndverker igjen ville gi en bismak. I 2009 startet jeg på ingeniørstudiene på det som den gang het Høgskolen i Telemark, nå Universitetet i Sørøst-Norge, forteller han og påpeker at han var drittlei byggebransjens jag etter kostnadskutt som alltid gikk på premissene av kvalitet.
Derfor siktet han seg inn på oljebransjen. I 2012 begynte Skramstad med subsea-installasjoner i Nordsjøen. Videre jobbet han både med offshore vindmøller utenfor Tyskland, ankerkjettinger i England og med oljerør i Nigeria.
– Med oljepris langt over 100$ fatet var fokus på kvalitet og driftssikkerhet skyhøyt. Det likte jeg, sier han fornøyd.
Til tross for at han var en av de få med bachelorgrad, ble han raskt senioringeniør med installasjonsansvar for store komplekse oppgaver.
– Det viste seg at praktisk sans ikke nødvendigvis kunne læres på mastergradstudiene på NTNU. Noe som var en fordel for meg som elsket praktiske utfordringer, fremhever han.
Våknet en slags «faen i meg»
Å gå tilbake til bygg og eiendom var for Skramstad helt utenkelig. Det var nedbemanning og konkurs som tvang han til å bytte beite i 2016.
– Malling & Co hadde utlyst en stilling som driftssjef, og jeg likte at stillingsannonsen la like mye vekt på kompetanse som på teknisk forståelse. Jeg hadde to intervjuer og jeg tror jeg stilte flere spørsmål enn de stilte meg. Selv om planen var å jobbe i Malling et par år, var det viktig for meg at bedriftskulturen var bra. Jeg ville tilbake til eventyrene på havet og på sjøbunnen. Men, lite visste jeg da hvor mye jeg kommer til å trives i både Malling og med næringseiendom, sier han med et smil.
Da Skramstad startet i Malling, så han fort at teknologien som var installert og ble installert var nesten like gammel som i historiene til faren hans, fra da han var byggdrifter.
– Jeg ble sjokkert over det uutnyttede potensialet på eiendommene. De første årene som driftssjef reduserte jeg energibruket på byggene mine tilsvarende årslønnen min og vel så det, kun ved å benytte eksisterende infrastruktur på en smartere måte, sier han og fortsetter: – Etter hvert ble jeg ansvarlig for en kjempespennende portefølje i Malling med en ekstremt fremoverlent gårdeier. Her fikk vi investert i masse spennende eiendomsteknologi.
Skramstad husker godt da de tapte en anbudskonkurranse, om forvaltningstjenester på et fremtidsrettet bygg i Oslo til en av deres konkurrenter. Hvorpå en av årsakene var at konkurrenten hadde kommet lenger da det kom til eiendomsteknologi.
– Da våknet det en slags faen i meg, og jeg bestemte meg for at digitalisering av næringseiendom skal ledes av oss, ikke dem, konstaterer han.
– Har du alltid vært målrettet?
– Jeg kan jo ikke si at jeg ikke har vært målrettet, men målet har nok vært litt udefinert og forandret seg over tid. Jeg har alltid vært glad i eventyr, noe som er et slags mål i seg selv. Dette har jo ført meg til mange spennende steder både på jobb og privat, svarer han og påpeker at han alltid har vært bevisst på at han vil bli noe. Konkurranseinstinktet hans har heller aldri vært størst og han er ingen dårlig taper, men når det er sagt så elsker han å være best også.
Skramstad har aldri vært redd for å bli møkkete på hendene. Hans erfaringer er at folk åpner mer opp når de ser at du kan være som dem.
– Om det var en filippinsk dekksarbeider, servicemontør i et næringsbygg, håndverker eller vaktmester. Alle disse gir en bedre og ærligere tilbakemelding hvis de ser at du kan være en av dem. Om det var å skru sjakler og koble til verktøy, eller bli møkkete i et teknisk rom. Alle disse tilbakemeldingene, erfaringene og drøfting rundt utfordringene mener jeg er avgjørende kunnskap for å klare å «disrupte» egen bransje, forklarer han.
Kommunikasjon er nøkkelen til suksess
De siste årene har Skramstad innsett at en bedrift aldri er bedre enn sine ansatte, og at god bedriftskultur er ekstremt viktig for både det psykososiale, men også for robustheten til bedriften.
– I selskapet jeg jobbet, da jeg var i oljebransjen, hadde vi en administrerende direktør som ikke hilste på ansatte. Da selskapet gikk konkurs bestemte jeg meg for å aldri jobbe for en slik leder igjen. Ganske kontrast til familien Malling, som har god tone med alle ansatte uansett nivå og stillingstittel, sier han.
– Hva kan bransjen lære av de unge?
– Dette spørsmålet tror jeg både teknologer, utviklere, arbeidsgivere og gårdeiere bør stille seg oftere. Det jeg tror er det viktigste vi kan lære av de unge er hva som er viktig for de og hva de bryr seg om. Det er tross alt de som skal designe, oppføre, drifte, bruke og arbeide i byggene vi planlegger i dag, fremhever han og fortsetter: – Hva vil være viktig for neste generasjon med tanke på fasiliteter, bærekraft og funksjoner. Ikke minst betalingsmodeller. Selv vokste han opp med Discman, som han holdt i ro for at den ikke skulle hakke, og PC-spill som tok flere minutter å loade.
– Barna i dag har hele verden i sin lomme, med Spotify og YouTube, helt uavbrutt hvor som helst, når som helst. Disse ulike forutsetningene skal ikke undervurderes. Vi er nok mindre rastløse enn dagens unge som er vant til at alt skjer og virker umiddelbart. Alt er tilgjengelig hele tiden, overalt. Dette tror jeg vi må ta med i byggene våre, påpeker han.
– Et annen tema jeg tror blir aktuelt, som jeg også legger til grunn i den strategiske rådgivningen i prosjektene jeg er involvert i, er hvordan vi skal motivere, involvere og engasjere fremtidens medarbeidere. Her er jeg sikker på at kommunikasjon er nøkkelen til suksess, forklarer han og fortsetter: – Kommunikasjon og kommunikasjonsform har ekstreme forskjeller fra en 60-åring til en 20-åring. Eksempelvis vil en eldre medarbeider oppleve to årlige medarbeidersamtaler som mas, derimot vil 20-åringen føle seg oversett. Dette med likes, poeng og tommel opp bør nok medtas i motivasjonen, spesielt ved å ta kloke og bærekraftige beslutninger i det daglige.
Stikk hodet frem
Utover alt med motor, er Skramstad glad i naturen. På fritiden er han enten ute i skogen eller på vannet med båten.
– Fiske og drikke øl er favoritten om sommeren. Ski i alpene på vinteren. Det er viktig å komme seg ut, sier familiefaren med to barn på 3 og 6 år. Som innrømmer at han kjenner godt på tidsklemmen (pre-korona), og forsøker å sjonglere barn, hus, trening og hobby.
– I garasjen står det 4,5 motorsykkel, to av syklene er ombyggingsprosjekter som bygges helt om fra bunnen, den ene er straks ferdig. Jeg har også et restaureringsobjekt fra 1938 som skal være et slags familieprosjekt med tre generasjoner involvert. Det er på tide at seksåringen lærer seg hvordan man overhaler en forbrenningsmotor. Virkemåte har vi allerede pugget utenat, ler han.
– Hvor er du om 10 år?
– Om ti år er jeg nok fortsatt i Malling, både fordi bransjen er i stadig utvikling som fører til mye dynamikk i arbeidsoppgavene, men også fordi selskapet har utrolig gode verdier som jeg også står for. Malling & Co Technology er i startgropen, men har veldig god «traction» i markedet. Vi vil nok være en passe stor gjeng om 10 år, svarer han og understreker at det ikke blir flere barn, men forhåpentligvis noe mere fritid hvor han kan dyrke hobbyer med familie og venner. Gjør deg selv til en resurs på arbeidsplassen, er Skramstads råd til unge som vil opp og frem.
Det viste seg at praktisk sans ikke nødvendigvis kunne læres på mastergradstudiene på NTNU. Noe som var en fordel for meg som elsket praktiske utfordringer.
Robert Skramstad.
– Ikke aksepter å ikke ble involvert, eller bortgjemt i organisasjonen (både fysisk og hierarkisk). Jeg startet min karriere som lærling i 2,5 år. Jeg er skikkelig fan av lærling-modellen. Ikke det at alle som uteksamineres med en bachelor eller master trenger 2 år som lærling, men et godt mentorprogram som innføring i arbeidslivet er nok ikke så dumt, sier han.
– Ikke være redd for å stikke hodet frem og still spørsmål. Vær åpen for å lære av de mere erfarne medarbeiderne, men ikke nøl med å utfordre metodikken til noe mere effektivt eller nye måter å løse oppgaver på. Nesten alle setter pris på gode forslag og ideer, forsetter han.
Avslutningsvis fremhever Skramstad at det lønner seg å være litt nerd innen sitt fagfelt. Det være seg økonomi, jus eller da teknologi som er hans fag.