INGEN TING Å UTSETTE: Dersom man ikke allerede er i gang med å kartlegge eiendomsmassen opp mot miljødelen av taksonomien, så anbefaler vi at man går i gang, påpeker Anne Sofie Bjørkholt i BAHR.
Taksonomi og eiendom – hvor går veien videre?
Eiendom er kapitalkrevende og taksonomien kommer til å bli enda mer sentral for eiendomsbransjen fremover, enten det er fremmedkapital eller egenkapital som skal hentes.
I en artikkel i Estate nylig
skrev vi om hvordan taksonomien nå vil bli utvidet, slik at eiendomsselskapene
har flere valg på menyen av hvilke mål en aktivitet skal oppfylle.
Selv om TAXO4 fører til nye krav,
utvider den også «menyen» til hvilket miljømål en aktivitet kan velge å oppnå.
Slik kan det på mange måter bli lettere å operere i henhold til taksonomien.
Eiendom- og byggesektoren får nye aktiviteter inn i taksonomien, og det kommer
tekniske screeningkriterier for blant annet sirkulærøkonomi i eiendomsbransjen.
Nylig varslet Møller Eiendom at
de har inngått den hittil største bærekraftkoblede finansieringspakken for
næringseiendom i Norge. Lånerammen er NOK 4,7 milliarder og finansieringsvilkårene
er koblet til EUs taksonomi. Nordea har vært bærekraftskoordinator, og
bærekraft-linkede låneavtaler er inngått med Nordea, DNB, SEB og
Handelsbanken.
Selskapet opplyser i sin pressemelding at vilkårene er knyttet
opp til selskapets hovedmål, som er å redusere energibruken i
eiendomsporteføljen fremover, samt øke andelen inntekter som selskapet
definerer som bærekraftige.
Verifikator for bærekraftsarbeidet
På denne måten kan selskapet
benytte banken som verifikator for bærekraftsarbeidet. Slik vil nok flere tenke
fremover, enten det skyldes at de er fremoverlente eller at de etter hvert blir
nødt til å følge med på de kravene som åpenbart vil komme.
Grønne obligasjoner har vært i
markedet en stund og som den første børsen i verden etablerte Oslo Børs i 2015
en egen liste med grønne obligasjoner. I fraværet av formell regulering av
grønne obligasjoner har det utviklet seg internasjonale ikke-bindende
bransjestandarder for hva som er en grønn obligasjon.
Nå kommer det nye regler også på
dette området. Finanstilsynet fremmet 18. oktober 2023 et forslag om endringer
i norsk lovgivning for å implementere EUs forordning om grønne obligasjoner og
andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Forordningen vil etablere en
felleseuropeisk standard for European Green Bonds. Regelverket skal gjelde alle
utstedere av obligasjoner, både i og utenfor finansiell sektor. Den felles
standarden er taksonomiens klassifiseringssystem, som er grunnsteinen i EUs
bærekraftstrategi.
Derved får vi et felles
standardiseringssystem også for grønne obligasjoner, noe som kan gjøre det
enklere for investorene å vurdere produktet og reduser faren for grønnvasking.
EØS-avtalen innebærer at Norge har plikt til å gjennomføre forordningen om
grønne obligasjoner i norsk rett.
Dersom man ikke allerede er i
gang med å kartlegge eiendomsmassen opp mot miljødelen av taksonomien («E»en i
ESG), så anbefaler vi at man går i gang.
Final Report on Social Taxonomy
Og når man først er i gang;
sjekk ut utviklingen innen «Social Taxonomy», altså «S»-en i ESG. Et sted å
starte er å lese EUs Final Report on Social Taxonomy fra februar 2022. For
eiendomsbransjen vil målet om inkluderende og bærekraftige samfunn være særlig
interessant å se nærmere på:
This objective will
emphasise respecting and supporting human rights by paying attention to the
impacts of activities on communities and the wider society. It will achieve
this by: (i) addressing and avoiding negative impacts; and (ii) making basic
economic infrastructure available to certain target groups. This objective
focuses on people in their role as members of communities.
The sub-objectives
under this objective will emphasise issues such as: (i) land rights; (ii)
indigenous people’s rights; (iii) human-rights defenders; and (iv)improving/maintaining
the accessibility and availability of basic economic infrastructure and
services like clean electricity and water for certain vulnerable groups or
groups in need.
Når sentrale tomter i byen opptas
av bedrifter og institusjoner, er det på tide å vurdere hva disse kan gi
tilbake til nabolaget og til den pulserende byen som tilhører alle.
Mange aktører er
gode på dette, noe Bjørvikaforeningen, Bydel Gamle Oslo og Tøyen Unlimiteds
mentorordning for ungdom er et eksempel på. Dette feltet vil nok utvikle seg en
god del fremover, for dette er nye tanker for mange. Men både utkastet til
Kommuneplanens arealdel (som nå er på høring) og det politiske grunnlaget for
nytt byråd i Oslo (Hammersborgerklæringen) inneholder mål og føringer for å
styrke sosial bærekraft i byutviklingen. Ting skjer.
Artikkelforfatteren er advokat
i Advokatfirmaet BAHR