Sosial bærekraft i kontoreiendom – hvorfor det?

I boligsammenheng er det ganske intuitivt hva dette innebærer. Men hva betyr det for kontoreiendom? Utover det helt opplagte: At de som bidrar til å bygge og drifte et kontorbygg har ordnede arbeidsforhold og sosiale rettigheter. Kan eierne og brukerne av kontorbyggene bidra til mer enn det? Hvorfor skal de det? Har vi noen gode juridiske verktøy for å få det til?

Kontorbygg er ofte innadvendte. De inviterer ikke andre inn enn de som har noe der å gjøre; det vil si arbeidstakere og kunder. Men ved å engasjere miljøer som ikke så lett blir integrert i virksomhet i bygget, kan man bidra til sosial bærekraft. Thommessens kaffebar, drevet av =kaffe er et godt eksempel. Paahjul, et sykkelverksted drevet av Kirkens Bymisjon og HitecVision med lokaler i Barcode-rekken, er et annet godt eksempel.

Nye kontoretableringer

Er det også andre grep man kan ta? En post-korona utfordring er å få arbeidstakerne tilbake på jobb. Med for mange dager på hjemmekontor kan miljøet, læringen og lojaliteten i arbeidsforholdet bli svekket. Det tåler ikke talentjakten for mye av. Kunnskapsbaserte bedrifter flytter derfor til sentrum og etablerer aktivitetsbaserte kontorer for å friste de ansatte til å komme oftere innom. Ikke bare Aker Brygge og Bjørvika, men også sentrumsområder som Stortorvet, hvor EY skal flytte inn og Wergelandsveien, hvor Forte Digital har etablert sin egen Villa. Accenture flytter snart til Kvadraturen fordi de ansatte ønsket seg til et levende sentrum.

Vi tror dette er begynnelsen på en rekke store kontoretableringer i klassiske Oslo sentrum, altså utenfor det vi er vant til å benevne CBD.

Byområdene må forbli levende, også etter at kunnskapsbedriftene har rykket inn. Kontorbygg som tar opp kremplasseringer i Oslo sentrum bør gi tilbake til nærmiljøet og til de som ferdes i området. Hvordan kan det gjøres?

Uten at krav til konfidensialitet blir lidende, kan for eksempel første etasjene by på fellesarealer som også er åpne for andre. I disse fellesarealene kan aktiviteter foregå etter initiativ fra bedriften selv eller omgivelsene. Her kan arkitektkontorene inspirere andre. Rodeo arkitekter har åpnet opp «Byens tak» på Youngstorget og Grape inviterer jevnlig til debattmøter i sine lokaler i Vika.

Tydelige krav til ESG og miljøtiltak i nye standardkontrakter for næringsleie

Kan de stramme og tradisjonelle «corporate-virksomhetene» tenke på samme vis? Hvis kontorene sonedeles kan de tilpasses bedre til flerbruk og til bruk utenom vanlige åpningstider. De aktiviteter som tilbys kan være av ren sosial karakter, men kan også vinkles mot virksomheten som drives i kontorene. Et advokatkontor eller et finanshus kan invitere til leksehjelp, kræsjkursj for start ups eller Luciafeiring for barnehagen. En IT-bedrift kan alliere seg med pensjonistforeningen og arrangere kurs i datasikkerhet og digital kommunikasjon. Her er det mange muligheter.

Gjennom taksonomien, krav i låneavtaler, leieavtaler og bruk av reguleringsplaner kan det dyttes i denne retningen, hvis det er ønskelig. Det vi trenger nå er en bevisstgjøring. For det er ikke sikkert at den eneste måten å levere på «S-en» i ESG er å støtte andres tiltak. Kanskje er det noe man kan bidra med rett innenfor egen dørstokk?

Om artikkelforfatterne:

Anne Sofie Bjørkholt er advokat i BAHR. Una Mørch-Thoresen er samfunnsgeograf og masterstudent i by- og regionplanlegging.