Personlig ansvar ved konkurs?

En videre økning i antall konkurser i 2024 må også påregnes å innebære en økning i antall saker om personlig ansvar. Dette gjelder særlig hvis selskapet er drevet uten at det er begjært oppbud, til tross for at det insolvens er inntrådt, eller at det er drevet med negativ egenkapital uten at det er iverksatt vellykkede tiltak for å endre situasjonen til det bedre.

En konkurs innebærer som kjent at det ikke er dekning til alle kreditorene fra selskapets gjenstående midler, men når kan det kreves dekning fra aksjonærene personlig?

1. Insolvens

Når et selskap ikke lenger klarer å betale sine økonomiske forpliktelser, har det oppstått det vi kaller insolvens.

For at et selskap skal kunne defineres som insolvent, er det to kriterier som må være på plass:

        1. Klarer ikke å dekke sine betalingsforpliktelser

        2. Har tapt vesentlig egenkapital og inntekt

Å avgjøre om selskapet har oppfylt kriteriene kan være utfordrende, da det er flere faktorer som må ses i sammenheng, og det er de ansvarlige i aksjeselskapet som løpende er pliktige til å vurdere om selskapet kan driftes videre.

Når et selskap er vurdert insolvent, foreligger plikt til å melde oppbud. Dette gjøres ved at styret utarbeider en oppbudsbegjæring som sendes til skifteretten. En oppbudsbegjæring koster kr. 63 850,- i gebyr. 

1. Personlig ansvar

Reglene om styreansvar i aksjeselskaper følger av aksjeloven § 17-1. Styreansvaret innebærer at daglig leder, styreleder eller det enkelte styremedlem kan komme i personlig ansvar og dermed bli erstatningsansvarlig overfor de som har lidt tap pga. styrets handlinger eller unnlatelser.

Vilkåret for å komme i personlig ansvar er at vedkommende har handlet uaktsomt eller forsettlig i egenskap av å for eksempel være styreleder eller styremedlem. Det er et personlig og individuelt ansvar, og utgangspunktet er at vedkommende må vurderes ut fra sin kunnskap om den faktiske situasjon på det aktuelle tidspunkt. Det må videre foreligge et økonomisk tap som følge av den skadevoldende handlingen.

Dersom daglig leder, styremedlemmer eller eiere i et aksjeselskap velger å fortsette drift av selskapet ved insolvens og forsømmer plikten til å begjære oppbud, kan det derfor få konsekvenser for dem.

Dersom aksjeselskapet f.eks. engasjerer en entreprenør for å utføre et prosjekt, men selskapet allerede ved avtaleinngåelsen er insolvent, kan det oppstå et personlig økonomisk ansvar, dersom selskapet ikke kan gjøre opp sine økonomiske forpliktelser etter avtalen.

Det blir i utgangspunktet den skadelidte kreditorens oppgave å bevise at selskapet var insolvent da kontrakten ble inngått eller forpliktelsen ble påført.

For å gjøre dette, vil kreditoren ofte se til det siste innsendte regnskapet og revisorerklæringen. Hvis det viser seg at deler eller hele egenkapitalen er tapt, er styret pliktig til å vurdere om selskapet kan driftes videre. Dette vurderes i årsrapporten. Normalt sett vil ikke styret få personlig ansvar i situasjoner som ikke var påregnelige etter at siste årsrapport var signert, men styret må allikevel forklare hvorfor selskapet gikk konkurs.

Hvert enkelt styremedlem har i denne forbindelse et selvstendig ansvar. For å vurdere om det foreligger ansvar må det stilles spørsmål om hvilke forventninger det med rimelighet kan stilles til et normalt og samvittighetsfullt styremedlem i tilsvarende situasjon. Det er på det rene at det kan tillates en viss feilmargin før ansvar. Dersom styreleder ikke gjør jobben sin må øvrige styremedlemmer gripe inn.

Styret må skaffe seg oversikt og kunnskap om en faktisk situasjon. Styret kan ikke dekke seg bak revisor, de må foreta selvstendige og løpende vurderinger av virksomhetens økonomi.

I juridisk teori og rettspraksis er det lagt til grunn at “Ved vurderingen av om vilkårene etter § 17-1 er oppfylt, må det tas utgangspunkt i om aksjeeier/styreleder har overtrådt de plikter som objektivt sett gjelder for vedkommende. Der disse pliktene er overtrådt, vil det være en presumsjon for at vedkommende har opptrådt uaktsomt.” Forannevnte letter bevisbyrden for en skadelidende kreditor, og aktualiserer tilsvarende risikoen for ansvar for beslutningstakere.

2. Uventede situasjoner som førte til konkurs?

Også store, uventede markedsendringer og naturkatastrofer kan komme som et sjokk på selskaper, og det er vanskelig å forberede seg på slike situasjoner og hendelser.

Slike situasjoner kan imidlertid som utgangspunkt ikke bidra til at daglig leder, styremedlemmer eller eiere blir personlig økonomisk ansvarlige. Dette er fordi slike hendelser ligger utenfor deres kontroll.

Likevel vil det, dersom noen kreditorer blir prioritert fremfor andre i en slik situasjon, kunne være grunnlag for personlig ansvar hensett til at det ikke tillatt med (urettmessig) forfordeling av kreditorer.

3. Hvem har ansvar for skatt, mva og feriepenger?

Daglig leder, styremedlemmer eller eiere i et selskap kan også bli personlig økonomisk ansvarlige for utestående MVA og feriepenger. Det er derfor viktig at disse forpliktelsene hele tiden blir fulgt opp.

Skatt eller andre forpliktelser vil normalt sett ikke gi noe grunnlag for personlig ansvar, med mindre de ansvarlige har opptrådt uaktsomt.

1. Styrets oppgave

For de som sitter i et styre i et aksjeselskap i byggebransjen er ut ifra ovennevnte viktig i å merke seg at det er et betydelig ansvar som må følges opp aktivt.

Styret skal arbeide etter gjeldende regelverk, og er pålagt en rekke funksjoner og ansvar etter aksjeloven. Styret forvalter selskapet og skal sørge for forsvarlig organisering og tilsyn av virksomheten iht. lov og vedtekter, og har også en kontrollfunksjon og en opplysningsplikt.

Det er derfor viktig at styremedlemmer holder seg godt og løpende orientert om virksomheten, om regelverk og at hvert styremedlem arbeider på en slik måte at de ikke kan komme i personlig styreansvar.