OMA-sjefen: Fossen bommer grovt om bolig og byutvikling

Kronikkforfatter er Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA.

Erling Fossen påstår i sitt innlegg i Estate 1. november at vi ikke har en boligkrise i Oslo, men at dette er et narrativ skapt av aktører med en egeninteresse som ikke er i tråd med samfunnets fellesinteresse.

At boligsituasjonen oppleves kritisk for stadig flere i Oslo-regionen er imidlertid fakta på bakken, er de som er opptatt av fellesskapet enige om.

Regjeringens boligmelding (2023-2024, s. 25) peker for eksempel på at befolkningsvekst og flyttemønster gjør at vi vil trenge stadig flere boliger i dette landet og særlig i de store byene, hvor prisene er høye og stadig flere sliter med å få kjøpt eller leid egen bolig.

Videre peker Regjeringen på at det å legge til rette for at arbeidstakere kan flytte dit det finnes attraktive jobber, er sentralt for å bidra til effektiv ressursutnyttelse i samfunnet og videre velstandsvekst.

Den sosiale slagsiden

LOs boligindeks (2023) viser på sin side et dramatisk fall i boligkjøpekraft for «folk flest». For et par med to barn, hvor far er tømrer og mor helsefagsarbeider (75%), var 59% av omsatte boliger i Norge innenfor budsjett i 2015, men bare 16% i 2023. I de store byene er situasjonen kritisk: I Oslo var bare 1% av omsatte boliger innenfor budsjett i 2023.

SSB definerer «vanskeligstilte på boligmarkedet» som «personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd». Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte.

Situasjonen ligger an til å forverre seg ytterligere i årene som kommer, som følge av lavere boligbygging enn befolkningsveksten gir behov for. Oslo kommune forventer en befolkningsvekst i Oslo på ca. 100 000 innbyggere til 2050 (mellomalternativet).

Ski og Lillestrøm kan ikke redde Oslo

Et av Fossens poenger er at vi ikke har en boligkrise i Oslo, siden folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet i Oslo kan flytte til omegnsbyer som Ski og Lillestrøm.

Problemet er bare at sentrale byer som Ski og Lillestrøm har samme vekstproblematikk som Oslo, med stigende boligpriser og høy befolkningsvekst. Ifølge SSB vil Akershus sannsynligvis vokse med ca. 150 000 innbyggere mot 2050 (mellomalternativet).

Lite tyder derfor på at det å flytte til Ski eller Lillestrøm fremover vil kunne redde LOs arbeiderfamilier, sykepleiere og andre som ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo.

Samfunnet taper på for lav boligbygging

Fossen påstår også at samfunnet tjener på at gapet mellom antall nye boliger i Oslo og nye innbyggere i Oslo øker. Det er en ganske absurd påstand.

Les også:

Fossen: – Vi har ingen boligkrise
Lauridsen: – Det har vi definitivt

Oslo-byrådet peker på at høye bolig- og leiepriser presser mange ut av byen eller inn i vanskelige boforhold, med en opphoping av levekårsutfordringer i enkelte områder i byen. Dette i sitt forslag til ny kommuneplan (samfunnsdel).

Og Regjeringen påpeker, som nevnt over, at for lav boligbygging går ut over konkurransekraften til byene våre. For bare å nevne noe.

At både samfunnet og folk flest taper på for lav boligbygging er åpenbart.

Samfunnsfloker krever samarbeid

I beskrivelsen av det krevende boligmarkedet bruker Oslo-byrådet begrepet «samfunnsfloke». En samfunnsfloke er en utfordring som krever at mange ulike aktører forstår hverandre og finner sammen for å finne omforente løsninger som virker i praksis.

En stabil boligsituasjon er et sentralt velferdsgode som blir stadig vanskeligere å oppnå for stadig flere i Oslo-regionen, som følge av for lav boligbygging.

Hvis vi skal vi klare å forløse god byutvikling i den skala samfunnet trenger, må vi slutte å demonisere sentrale aktører, være det seg boligbyggere eller offentlige etater.

I en slik situasjon er det lite konstruktivt å reprodusere et forenklet narrativ om «grådige boligutviklere» og å underspille boligutfordringene i Oslo, slik Fossen gjør i sitt innlegg.

Timingen er for øvrig ganske bisarr, i en tid hvor bolig- og byggebransjen har store økonomiske utfordringer og lav aktivitet som følge av et økt kostnadsbilde i senere år.

Konstruktiv dialog og mer offentlig-privat samarbeid om gode løsninger er veien frem i byutvikling. OMAs oppdrag er nettopp å legge til rette for det.