Riksrevisoren: Ligner på lån

Etter NSM-skandalen der Sofie Nystrøm fikk sparken på dagen etter at hun inngikk en ulovlig låneavtale med NPRO, startet Riksrevisjonen en gjennomgang av statens husleieavtaler.

Nå foreligger rapporten.

– Mange gjør feil og det er uklart hva statlige virksomheter har lov til når de inngår husleieavtaler. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Ni prosent av leieforholdene Riksrevisjonen har undersøkt, inneholder avtaler som ligner på lån, fastslår Riksrevisjonen der.

NPRO-lån sendte NSM-sjefen ut av døren

I 2023 brukte staten i overkant av 17,3 milliarder kroner på leie av lokaler. Nær 11,9 milliarder av disse ble brukt på flere enn 1.400 leieforhold i markedet, resten gikk til Statsbygg. I desember 2023 ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde en låneavtale med NPRO som skulle finansiere tilpasninger i lokalene. Da avtalen ble kjent, ble det ble reist spørsmål blant annet ved hvilke fullmakter statlige virksomheter har til å inngå leieavtaler utover budsjettåret. Samt om det er staten som leietaker eller utleier som skal finansiere tilpasning av lokaler, og om statlige virksomheter i realiteten enkelte ganger tar opp lån når de inngår leieavtaler.

Bryter med reglene

– NSM-saken har vist at det er en risiko for at statlige virksomheter kan ha inngått avtaler som ikke er i tråd med Grunnloven og fullmaktene fra Stortinget har gitt ved inngåelse av leiekontrakter, påpeker Riksrevisjonen.

Hovedkonklusjonen i rapporten viser at flere statlige virksomheter har leieavtaler som bryter med regelverket. Og at departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring. Konklusjonene bygger på blant annet:

• Regelverk setter ikke klare rammer for hvilke driftsutgifter som kan dekkes gjennom fremtidig husleie.

• Én virksomhet har inngått avtale om lån.

• Av de undersøkte leieforholdene har 9 prosent avtaler med lånelignende vilkår.

• Av de undersøkte leieforholdene har 23 prosent avtaler med investeringsleie.

– Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk. Det er kritikkverdig at departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll av at underliggende virksomheter følger rutinene som er etablert for å sikre at regelverket blir fulgt. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Medietilsynet har inngått en låneavtale i strid med regelverket, lyder det i rapporten.

Om akkurat dette leieforholdet skriver Riksrevisjonen blant annet:

– Kulturdepartementet inngikk i 2019 en leieavtale med Lykkeberg Næringseiendom. Medietilsynet inngikk en tilleggsavtale i 2020. Medietilsynet og utleieren er der enige om at utleieren skal finansiere møbler/inventar inntil 1,25 millioner kroner. Avtalen er å anse som et lån fra Lykkeberg Næringseiendom, med en nedbetalingstid på fem år og fem prosent rente. Hvis leietakeren flytter i løpet av låneperioden, skal lånet umiddelbart tilbakebetales i sin helhet.

Justisdepartementet hadde investeringsleie i Nydalen

Basert på en konkret vurdering har Riksrevisjonen vurdert at tilleggsavtalen har ulovlige elementer. Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser at forholdene rundt leieforholdet er i etterkant brakt i orden.

Enorme summer

Kontraktsverdien av de undersøkte leieforholdene i denne revisjonen er 45,2 milliarder kroner.

– Som det fremgår av konklusjonene, har utleieren i flere av de undersøkte leieforholdene finansiert ulike tilpasninger eller anskaffelser som på ulik måte dekkes av leietakeren. Det er etter Riksrevisjonens syn grunn til å stille spørsmål ved om gjeldende praksis kan innebære en risiko for at statlige virksomheter ikke har valgt de løsningene som er økonomisk mest gunstige for staten, heter det i rapporten.

Riksrevisjonen mener også det er grunn til å stille spørsmål ved om private utleieres finansiering av ulike tilpasninger blir unødvendig kostbart ved at staten ikke tar kostnaden i «første omgang».

Vil ha flere justeringer

NSM-utvalget anbefalte i sin rapport flere justeringer av statens eie- og leiepolitikk, som:

• Finansdepartementet bør avgrense hvilke tjenester og utstyr som kan dekkes ved leie. Utvalget påpekte for eksempel at det kan være aktuelt å skille mellom byggnær og ikke-byggnær IKT for hva som kan inkluderes i husleien.

• Store investeringer i tilpasninger av leide lokaler bør bli finansiert ved bevilgning i forkant og ikke ved at utleiers finansiering tilbakebetales med renter over husleien. Utvalget mente det ville være billigere for staten å finansiere selv.

– Riksrevisjonen er enig i disse anbefalingene og mener det er uheldig at Finansdepartementet ikke har sikret at området er nærmere regulert med bestemmelser i instruks eller økonomireglementet, heter det.

Oppsummert legges følgende revisjonskriterium til grunn:

Statlige virksomheter har ikke anledning til å ta opp lån på vegne av staten uten at det foreligger samtykke eller fullmakt fra Stortinget.

Plus

Kommentar: «Alle» statlige aktører låner - det kalles investeringsleie