Kronikk: – Skaper kommunens handlingsrom i tidlig planfase effektive og forutsigbare planprosesser?

Kronikkforfatter Pernille B. Waage har, sammen med studiekollega Dan Kjetil Enberget, skrevet masteroppgave om dialog i oppstartsfasen av en planprosess.

I 2017 ble det gjort endringer i plan- og bygningsloven. Formålet med lovendringen var blant annet mer effektive og forutsigbare planprosesser. Loven er relativt klar på fremgangsmåten. En fagkyndig skal sende inn et planinitiativ som gjør det mulig for kommunen å vurdere forslaget. Deretter skal det gjennomføres et oppstartsmøte der planavdelingen skal formidle kommunens syn på forslaget. Forslagstiller kan etter dette første møtet rette seg etter kommunens krav og revidere sitt planforslag før resten av planprosessen går sin gang. I praksis viser dette seg likevel annerledes.

I vår forsket min studiekollega, Dan Kjetil Enberget, og jeg på tidlige planprosesser i praksis. Vi intervjuet planavdelingen i fire forskjellige kommuner og fire utbyggere fra tre av disse kommunene. Våre analyser viser at det er stor forskjell i kommunenes rutiner. Her kan nevnes tidlig politisk behandling, medvirkning, dialogmøter, interne avklaringer og vurderinger knyttet opp mot kommuneplanens arealdel. Dette er et spennende funn i og med at lovens fremgangsmåte virker å være tydelig.

Handlingsrommet i loven er imidlertid vidt, og kommunene kan legge opp til de rutiner de selv ønsker og ser fungerer. Likevel vil mange forskjellige rutiner føre til ulik behandling av planinitiativ og på den måten mindre forutsigbarhet for utbyggere som arbeider på tvers av kommunegrenser. Analysene våre viser at målet til kommunene vi snakket med, var å legge til rette for best mulige planinitiativ. Dette må sies å være et godt mål.

Kronikk: Bolig bra - hjemme best

Det er forskjeller rundt den politiske involveringen. I noen kommuner involveres politikerne tidlig gjennom dialog eller politiske avklaringer av rammene for planforslaget. Dette kan gjøre at både planavdelingen og utbygger vet hva politikerne ønsker, og dermed gi økt forutsigbarhet. Likevel kan det også føre til at politikerne tar et standpunkt for tidlig i planprosessen. På dette tidspunktet er det ikke meningen at utbyggingsprosjektet skal være ferdig prosjektert, og detaljene skal ikke være avklart. Når politikerne involverer seg tidlig, bør konsekvensene av planforslaget være kartlagt, både med hensyn til miljøet, byen og menneskene. Tidlig politisk involvering bør inkludere tidlig medvirkning, slik at innbyggere, berørte aktører og andre myndigheter får fremmet sitt standpunkt. Likevel er ikke prosjektet, og det bør heller ikke være, ferdig prosjektert på dette tidspunktet. Planprosessen er gjennomtenkt fra lovgivers side. Hvis kommunen flytter på prosessene, vil det få følger senere. Enten i form av dobbeltarbeid, ved at noen ikke involveres, eller at man behandler et prematurt prosjekt.

Flere av kommunene vi intervjuet, hadde tidlige avklaringsmøter. Noen mente dette var nødvendig for å få gode planprosesser. Spørsmålet er hvorfor. Hvorfor er det nødvendig med tidlige avklaringsmøter? Det finnes sannsynligvis mange svar på dette spørsmålet. Ett av dem kan være at kommuneplanens arealdel er for detaljert. Dersom bestemmelsene er mange, svært detaljerte eller spesifikke, blir de vanskelige å tolke for forslagstiller. Det er også vanskelig å vurdere hva som skal tillegges vekt, og hva som eventuelt er utdatert eller mindre viktig.

Et tidlig møte kan også hjelpe utbygger å forstå kommunens syn på planforslaget. Det gjøre at man tidlig kan justere prosjektet og på den måten spare både tid og penger i prosjekteringen. Et annet svar kan være at utbygger prosjekterer for mye, for tidlig, og at planavdelingen må forstå hva planforslaget faktisk dreier seg om. Selvfølgelig er det viktig å kunne sikre økonomien i et prosjekt og gjennom dette regne på antall enheter og kvadratmeter tidlig. Likevel handler ikke en detaljreguleringsplan om å lage bestemmelser knyttet til et tenkt prosjekt, men å lage rammene for en utvikling i et område. Kommunen skal ikke ta hensyn til økonomien i et prosjekt, men det er krav om at en reguleringsplan skal være gjennomførbar. Uten et økonomisk overskudd er ikke denne forutsetningen til stede.

Kronikk: – Vi må respektere hverandres roller

Ser vi bort fra detaljene i både kommuneplanens arealdel og i reguleringsforslaget, er tidlig dialog et ønske fra lovgivers side, gjennom lovforarbeidene og forskriften. Ressursmessig er tidlig dialog et godt grep; det kan føre til både effektivitet og forutsigbarhet, så lenge aktørene kommuniserer. Våre analyser indikerte at det ofte er mange uenigheter, og at dialogen er erstattet med diskusjoner. Kanskje er dette kjernen i problemet, at partene må snakke sammen på en bedre måte. Politikerne må være klare og formidle sine ønsker til planavdelingen, som presenterer dette sammen med sine faglige råd til utbygger. Utbygger må på sin side lytte til hva kommunen ønsker, og klare å forklare bakgrunnen for sine valg. Gjennom vår forskning forsto vi at det i dag er stor avstand mellom aktørene i en planprosess. For å nå målet om effektive og forutsigbare planprosesser må man kommunisere og samarbeide godt, og ta konsekvensene av egne valg.