Kronikkforfatter Pernille B. Waage.
Kronikk: – Skaper kommunens handlingsrom i tidlig planfase effektive og forutsigbare planprosesser?
Plan- og bygningsloven åpner for at Norges kommuner kan ha egne rutiner for planoppstart. Er dette fornuftig, eller skaper det uforutsigbarhet for forslagstiller?
Kronikkforfatter Pernille
B. Waage har, sammen med studiekollega Dan Kjetil Enberget, skrevet masteroppgave
om dialog i oppstartsfasen av en planprosess.
I 2017 ble det gjort endringer i plan- og bygningsloven.
Formålet med lovendringen var blant annet mer effektive og forutsigbare
planprosesser. Loven er relativt klar på fremgangsmåten. En fagkyndig skal
sende inn et planinitiativ som gjør det mulig for kommunen å vurdere forslaget.
Deretter skal det gjennomføres et oppstartsmøte der planavdelingen skal
formidle kommunens syn på forslaget. Forslagstiller kan etter dette første
møtet rette seg etter kommunens krav og revidere sitt planforslag før resten av
planprosessen går sin gang. I praksis viser dette seg likevel annerledes.
I vår forsket min studiekollega, Dan Kjetil Enberget, og jeg
på tidlige planprosesser i praksis. Vi intervjuet planavdelingen i fire forskjellige
kommuner og fire utbyggere fra tre av disse kommunene. Våre analyser viser at
det er stor forskjell i kommunenes rutiner. Her kan nevnes tidlig politisk
behandling, medvirkning, dialogmøter, interne avklaringer og vurderinger knyttet
opp mot kommuneplanens arealdel. Dette er et spennende funn i og med at lovens
fremgangsmåte virker å være tydelig.
Handlingsrommet i loven er imidlertid vidt, og kommunene kan
legge opp til de rutiner de selv ønsker og ser fungerer. Likevel vil mange
forskjellige rutiner føre til ulik behandling av planinitiativ og på den måten mindre
forutsigbarhet for utbyggere som arbeider på tvers av kommunegrenser. Analysene
våre viser at målet til kommunene vi snakket med, var å legge til rette for
best mulige planinitiativ. Dette må sies å være et godt mål.
Det er forskjeller rundt den politiske involveringen. I noen
kommuner involveres politikerne tidlig gjennom dialog eller politiske
avklaringer av rammene for planforslaget. Dette kan gjøre at både
planavdelingen og utbygger vet hva politikerne ønsker, og dermed gi økt forutsigbarhet.
Likevel kan det også føre til at politikerne tar et standpunkt for tidlig i
planprosessen. På dette tidspunktet er det ikke meningen at
utbyggingsprosjektet skal være ferdig prosjektert, og detaljene skal ikke være
avklart. Når politikerne involverer seg tidlig, bør konsekvensene av
planforslaget være kartlagt, både med hensyn til miljøet, byen og menneskene. Tidlig
politisk involvering bør inkludere tidlig medvirkning, slik at innbyggere,
berørte aktører og andre myndigheter får fremmet sitt standpunkt. Likevel er
ikke prosjektet, og det bør heller ikke være, ferdig prosjektert på dette
tidspunktet. Planprosessen er gjennomtenkt fra lovgivers side. Hvis kommunen
flytter på prosessene, vil det få følger senere. Enten i form av dobbeltarbeid,
ved at noen ikke involveres, eller at man behandler et prematurt prosjekt.
Flere av kommunene vi intervjuet, hadde tidlige
avklaringsmøter. Noen mente dette var nødvendig for å få gode planprosesser. Spørsmålet
er hvorfor. Hvorfor er det nødvendig med tidlige avklaringsmøter? Det finnes
sannsynligvis mange svar på dette spørsmålet. Ett av dem kan være at
kommuneplanens arealdel er for detaljert. Dersom bestemmelsene er mange, svært
detaljerte eller spesifikke, blir de vanskelige å tolke for forslagstiller. Det
er også vanskelig å vurdere hva som skal tillegges vekt, og hva som eventuelt
er utdatert eller mindre viktig.
Et tidlig møte kan også hjelpe utbygger å forstå kommunens
syn på planforslaget. Det gjøre at man tidlig kan justere prosjektet og på den
måten spare både tid og penger i prosjekteringen. Et annet svar kan være at
utbygger prosjekterer for mye, for tidlig, og at planavdelingen må forstå hva
planforslaget faktisk dreier seg om. Selvfølgelig er det viktig å kunne sikre
økonomien i et prosjekt og gjennom dette regne på antall enheter og
kvadratmeter tidlig. Likevel handler ikke en detaljreguleringsplan om å lage
bestemmelser knyttet til et tenkt prosjekt, men å lage rammene for en utvikling
i et område. Kommunen skal ikke ta hensyn til økonomien i et prosjekt, men det
er krav om at en reguleringsplan skal være gjennomførbar. Uten et økonomisk
overskudd er ikke denne forutsetningen til stede.
Ser vi bort fra detaljene i både kommuneplanens arealdel og i
reguleringsforslaget, er tidlig dialog et ønske fra lovgivers side, gjennom
lovforarbeidene og forskriften. Ressursmessig er tidlig dialog et godt grep;
det kan føre til både effektivitet og forutsigbarhet, så lenge aktørene
kommuniserer. Våre analyser indikerte at det ofte er mange uenigheter, og at
dialogen er erstattet med diskusjoner. Kanskje er dette kjernen i problemet, at
partene må snakke sammen på en bedre måte. Politikerne må være klare og formidle
sine ønsker til planavdelingen, som presenterer dette sammen med sine faglige
råd til utbygger. Utbygger må på sin side lytte til hva kommunen ønsker, og
klare å forklare bakgrunnen for sine valg. Gjennom vår forskning forsto vi at
det i dag er stor avstand mellom aktørene i en planprosess. For å nå målet om
effektive og forutsigbare planprosesser må man kommunisere og samarbeide godt,
og ta konsekvensene av egne valg.