Kronikk: – Vi må respektere hverandres roller

Kronikkforfatter Siri Gauthun Kielland er etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

I det siste har flere av etatens saksbehandlere blitt eksponert på en mindre hyggelig måte, både i media og i sosiale medier. Saksbehandlere har vært hengt ut for jobben de gjør til beste for å utvikle Oslo til en fin by for alle å leve i. Det er ikke greit.

Sist ut med drøye påstander er Oslo Havn KFs eiendomsselskap, Hav Eiendom as da vi ikke vil legge ut deres planforslag for Grønlikaia på høring. Den beslutningen er tatt utelukkende fordi forslaget ikke forholdt seg til overordnede planer og føringer.

Når ledende personer i Hav Eiendom kritiserer saksbehandlerne for å gjøre jobben sin, blir det feil. Administrerende direktør blir blant annet sitert slik «At saksbehandlere ikke er enige i sentrale politiske vedtak om Grønlikaia og Bjørvikaplanen gir ikke etaten noen fullmakt til å kortslutte demokratiske prosesser eller overprøve politiske beslutninger.» Dette er påstander og uttalelser om saksbehandlere i etaten, som jeg reagerer sterkt på. Og på X uttalte Hav Eiendoms kommunikasjonsdirektør at han «hadde håpet det var noen voksne i rommet, men at redelig saksbehandling var for mye å håpe på», samt at han «hadde ønsket at de (våre saksbehandlere) «hadde lest Bjørvika-planen». Sånn kan det ikke fortsette. Vi må respektere hverandres roller i en planprosess.

Byutvikling engasjerer mange, og det er flere ulike interesser som skal ivaretas. Vi står midt mellom utbyggere, arkitekter, naboer, interesseorganisasjoner, lag og foreninger og politikere når vi skal fatte våre vedtak. Det kan til tider være vanskelig å manøvrere i et slikt farvann, men jeg er stolt over å være leder for en etat med et svært viktig samfunnsoppdrag og dyktige medarbeidere med høy integritet.

Vi er alle klar over at eventuelle feil og mangler i vår saksbehandling skal ettergås. Det er imidlertid ikke saksbehandlere som har ansvaret for de vedtak og beslutninger som fattes. Vedtakene gjøres etter en grundig saksbehandling hvor flere gjør vurderinger etter gjeldende lover og regler og etatens ledere har siste ord i prosessene.

Mitt ønske er at vi alle besinner oss og inviterer til samarbeid og dialog i byutviklingen – det er helt vesentlig for at vi sammen skal kunne skape en god by.