Kronikk: Bolig bra - hjemme best

I diskusjonen om et boligmarked i krise, tredje boligsektor som en radikal løsning på en samfunnsmessig selvfølgelighet (at det finnes folk som hverken er rike eller fattige), i eiendomsbransjens bekymring for byggestopp og høy rente, om boligmangel, boligsosiale spørsmål, bolig til kjøp og bolig til salgs, er det noe essensielt som fort blir glemt: boligen som et hjem. Hjemme. Der du og jeg står opp om morgenen, setter på kaffen, går ut av døra og kommer inn igjen om kvelden for å slappe av, sove. Være med familien og vennene våre. For å leve. Hjemme er der vi kommer for å prosessere det som hender oss ute i samfunnet, og det er samtidig kanskje rundt kjøkkenbordet at de viktigste øyeblikkene i livene våre utspiller seg. Er ordet bolig i dagligtale og debatt i ferd med å miste den dimensjonen som gir det samfunnsmessig betydning? 

Les også:

Byrøkter Erling Fossen: Sykepleierindeksens uutholdelige letthet

Erling Fossen tok i forrige uke til orde i Estate - eiendomsbransjens tidsskrift - for at sykepleierindeksen som statistisk imperativ har svakheter når man går den etter sømmene, og at de som roper høyest om krisen i boligmarkedet tross alt er de som tjener aller mest i det nevnte. Indeksen nyanserer ikke de subjektive behovene en faktisk sykepleier kan ha for sin bolig, men baserer seg på samtlige boliger i et marked innenfor en gitt periode.

Dette gir mat til tankene om hva bolig egentlig er, og ikke minst hvem den er for. Å bygge boliger for folk er samfunnsbygging på makronivå og på mikronivå handler det om hvilket hjem som til enhver tid er godt for deg og din livssituasjon. En nyutdannet sykepleier på jakt etter sin første bolig, har kanskje ikke behov for en selveid treroms på vestkanten, eller for å si det slik - hvis hen ikke har råd til akkurat det, er det kanskje ikke grunnlag for å kalle det krise.

I Byantropologene jobber vi for å løfte frem folks historier om stedene de bor og ferdes. Subjektive oppfatninger om hva et hjem er, gir verdifull innsikt til by- og stedsutvikling. Hva som er viktig for å føle seg hjemme (tilhørighet), og hva som bør finnes i boligen og nabolaget for at mennesker skal kunne både trives og utnytte sitt potensial gjennom livet (sosial bærekraft) er viktige aspekter som avdekkes i våre kvalitative undersøkelser. Det finnes ikke ett, men mange svar på hva en god bolig er. Kanskje like mange svar som det finnes mennesker.

At vi i Norge er opptatt av å eie bolig, er på mange måter en kulturell praksis som har utviklet seg etter 1969 da prisreguleringen på selveierboliger ble opphevet. Da også borettslagsleiligheter ble fristilt til det åpne markedet i 1981, markerte det starten på det som i dag er et bærende element i en omtalt krise. Bolig har blitt noe som for mange av oss har blitt vanskeligere å skaffe, og det er heller ikke nok boliger å kjøpe. Men er en kjøpt bolig, og det faktum at du i grunnboken står oppført som eier av noen kvadratmeter, ensbetydende med å føle seg hjemme et sted?

Gjennom mange prosjekter har vi møtt mennesker i ulike livssituasjoner som forteller oss om behov og ønsker de har for sine hjem - der hjemmet ikke bare begrenser seg til boligens fire vegger, men også til nabolaget og der du til enhver tid føler deg hjemme. For når og hvor skjer egentlig det? Er det når du går av bussen på ditt stoppested, er det på nærbutikken når du møter en nabo, ved postkassene eller ikke før du er på innsiden av din egen inngangsdør? En bolig er ikke en frittstående satellitt ute av bane, men en integrert og uunnværlig bestanddel i det vi kaller nabolag, nærmiljø og samfunnet. Det er scenen de mest intime hendelsene i våre liv utspiller seg, og er den fleksibel og av nok god kvalitet, kan den kanskje også bære oss gjennom flere livsfaser. Er du alenepappa trenger du kanskje gode fellesarealer og en sosial møteplass for å ikke gå helt på veggen med ungen på dagtid. Er du ungdom i en familie med mange småsøsken, trenger du kanskje litt plass for deg selv i boligen så du ikke alltid må henge på Mac’ern for å møte venner. Går du gjennom tøffe tider, har du kanskje behov for fred og ro i noen perioder, og for sosiale fellesskap i andre. En dyrkekasse, muligheten til å bestemme fargen på veggene selv, sjøutsikt eller lave boutgifter er alle eksempler på ulike behov for ulike mennesker i ulike faser av livet. Å ha sitt navn på kjøpskontrakten behøver ikke være ensbetydende med å føle seg hjemme.

Å se seg blind på en indeks som ikke har tatt alle variabler i betraktning, kan forkludre en prosess hvis mål er å bygge bærekraftige samfunn for fremtiden. Å utvide og nyansere begrepet bolig, er viktig for å minne oss på dens opprinnelige funksjon - å være et hjem der livene våre kan utspille seg på best vis. Kanskje kan en slik tilnærming hjelpe på når høy utnyttelse eller omregulering av et naturområde til boligformål står på agendaen, eller når politikerne ser på tilgjengeliggjøring av bolig for alle. Fossen ber boligutviklere være sitt samfunnsansvar bevisst og heller se seg som byutviklere. På samme måte vil vi heie frem dem som ønsker å skape gode hjem og sette menneskene som skal leve der først. Bolig er bra det, men hjemme er tross alt best.