DFDS Color Line  Kielferga Danskebåten Vippetangen Sørenga Oslofjorden
FERGER: Byrådet har startet arbeidet med å flytte Oslos utenlandsferger ut av sentrum.

Byrådet anbefaler fergekaia innerst i Oslofjorden

– Ved å samle mye av havnevirksomheten frigjøres store arealer til rekreasjon, næring og byutvikling, kommer det fra byrådslederen.

Publisert Sist oppdatert

Det rødgrønne byrådet mente i 2023 at det beste for Oslo var å lage en felles fergeterminal Vippetangen for å betjene fergene til Danmark og Tyskland. 

Forslaget fikk støtte av Hav Eiendoms administrerende direktør Kjell Kalland.

Dagens blå byråd signaliserte imidlertid tidlig at de vil samle fergene på Kongshavn rett nedenfor Ekebergskråningen.

– Ved å velge Kongshavn frigir vi store sentrumsnære områder til byutvikling på Vippetangen og Filipstad, sa finansbyråd Hallstein Bjercke i fjor.

I en ny pressemelding gjentar Høyres byrådsleder Eirik Lae Solberg dette budskapet.

Åpner for byutvikling

– Ved å samle mye av havnevirksomheten frigjøres store arealer til rekreasjon, næring og byutvikling. Det er helt i tråd med visjonen om Fjordbyen, påpeker han nå.

– Det er ikke lenger riktig å ha store terminalområder i sentrum. Dagens terminaler vil bli en naturlig del av byen. Vippetangen vil knyttes bedre til Kvadraturen og øke bylivet i området. Det er et stort potensial for blant annet park og offentlig byrom der. Hjortnes vil bli en del av det nye Filipstad med boliger, arbeidsplasser og park, sier James Stove Lorentzen som er byråd for byutvikling.

Mye gods

Utenriksfergene står for en betydelig del av godstransporten over Oslo havn. I 2023 fraktet for eksempel ColorLine en tredjedel av alt gods som gikk over containerhavna i Sydhavna.

– Kongshavn er best egnet til å håndtere økte godsmengder med utenriksfergene, og plasseringen nær jernbanesporet åpner for muligheter til omlasting som alternativene ikke har, sier byrådslederen.

Etter hovedutredningen i 2022 er det gjennomført flere tilleggsutredninger. Byrådet har gjort en samlet vurdering og mener deres anbefaling er best for byen.

– I et historisk perspektiv mener vi det er den riktig og mest bærekraftige løsningen. Derfor anbefaler vi at kommunen nå igangsetter reguleringsprosessen, understreker byrådslederen.

Byrådet sender saken med byrådets anbefalinger til behandling i bystyret.

Betydelig tap for miljøet

Så sent som i november i fjor meldte Hav Eiendom at en felles terminal på Kongshavn gjør det vanskeligere å nå Oslos klimamål

– Den vil fortrenge annet gods. Det medfører betydelige tap for klimaet og miljøet, het det fra den kanten, før de utdypet:

 – Godset i denne sammenhengen er ikke containere, men store overskuddsmasser fra Oslos byggeprosjekter. Årlig tilsvarer det to-tre fjell med sand og stein på størrelse med Barcode. Massene burde vært gjenvunnet og gjenbrukt, men kjøres til deponier 3-4 mil utenfor Oslo. For å redusere utslipp fra massetransport bør veitransporten begrenses, og ikke-fornybare ressurser må unyttes effektivt. Oslo mangler en gjenvinningsterminal for masser. En slik terminal – med tilknytning til sjøtransport – kan etableres på Kongshavn, forklarte de. 

Og henviste til pilotstudien Miljøterminal i bynær havn, som viser at alle miljøfordelene med en bynær gjenvinningsterminal for masser kan gi minst 80 prosent lavere klimautslipp.

Hav Eiendom er krystallklare i sitt standpunkt:

Det er ikke plass til både fergeterminal og gjenvinningsterminal på Kongshavn

– Totalt regulert areal på Kongshavn er 119 mål. 20-30 mål er allerede i bruk til vei og jernbane. Skal det etableres en godsterminal for tog trengs enda et togspor. PBE har i sitt forslag til arealbruk satt av 60 dekar til fergeterminal. Da er det ikke plass igjen til en fullskala gjenvinningsterminal, som burde ha en størrelse på rundt 70 dekar, melder de.

100 meter til fjell

Og de minner dessuten om at helt nord på Kongshavn er det 100 meter ned til fjell. 

– Det gjør det svært krevende og kostbart med pelekai til utenriksfergene. Som nærmeste nabo til gjenvinningsterminalen på Kongshavn ønsker Oslo Havn en beredskapshavn for nødetatene med kostnadseffektive flytekaier, uttalte de blant annet.

Powered by Labrador CMS