Det er varslet sprengkulde over hele landet de nærmeste
dagene, med temperaturer under 20 minusgrader mange steder. Det enkle rådet for
å unngå frostskader på hus og eiendom er å holde innetemperaturen på et godt nivå.
De fleste har også forstått at det er viktig å ha forsikring,
hvis uhellet først skulle skje. Men det er ikke sikkert du får den hjelpen du
trenger. Det viser i hvert fall denne historien:
Julefeiringen gikk i vasken
Da en hytteeier kom frem til sin hytte lille julaften 2022,
ble han møtt med store frostskader innvendig. Frosten hadde medført skader på
rørledninger og tilknyttet utstyr, herunder dusjkabinett, blandebatteriet til
dusj, boblebad og oppvaskmaskin.
Ifølge skaderapporten var skadeårsaken at varmepumpa hadde
stoppet, slik at den vannbårne gulvvarmen sluttet å sirkulere og til slutt
frøs. Hytta hadde vært leid ut, og trolig ble termostaten stilt for lavt av de
siste leietakerne under en periode med sterk kulde.
Hytteeieren fremmet krav om dekning for det som var frostskadet,
samt for tapte leieinntekter i den perioden hytta ikke kunne leies ut.
Fikk merkostnader på 100.000 kroner
Men da svaret fra forsikringsselskapet kom, fikk hytteeieren
hakeslepp:
Forsikringsselskapet godtok kun å dekke kostnadene forbundet
med rørledningene (tining og rørbrudd), til en samlet sum av 29.665 kroner.
Frostskadene
på dusjkabinettet, blandebatteriet til dusjen, boblebadet og oppvaskmaskinen,
som samlet beløp seg til 94.135 kroner, nektet forsikringsselskapet å stå til
ansvar for.
Forsikringsselskapet godtok å dekke tapte leieinntekter i
den tiden det tok å tine rørene og reparere rørbruddet. Men selskapet mente det
ikke var grunnlag for dekning for merutgifter til rivning og tapte
leieinntekter i perioden det andre utstyret (boblebadet, dusjen mv) var ute av funksjon.
Hytteeieren tok saken til Finansklagenemnda. Her ble det
også vist til kommunikasjon mellom hytteeieren og rørleggeren. Sistnevnte syntes
det var rart at forsikringen ikke skulle dekke skadene på dusj, boblebadet, oppvaskvaskmaskin
mv, siden utstyret var tilkoblet.
Finansklagenemnda har sett på hytteeierens forsikring, hvor
dekningsfeltet er regulert slik:
4.4 Vann-/gass-/annen væskeskade og rørbrudd
Følgende dekkes:
·
Skade som følge av lekkasje, oversvømmelse eller tilbakeslag fra bygningens
rørledning med tilknyttet utstyr.
·
Skade som følge av utstrømming av vann, gass og annen væske fra utstyr som ikke
er tilknyttet bygningen.
·
Bruddskade på bygningens rørledning for gass, vann og annen væske, herunder
radiator, varmtvannsbereder eller beholder, oljetank, septiktank, vann- og
avløpspumper, drenskum, fyrkjele og lignende.
- Kulepkt. 1 gir dekning for skade som skyldes
"lekkasje, oversvømmelse eller tilbakeslag fra bygningens
rørledning". Skadene i denne saken skyldes frost, som ikke er omfattet av
kulepkt. 1, skriver Finansklagenemnda.
Nemnda skriver videre at kulepkt. 3 dekker "[b]ruddskade
på bygningens rørledning for gass, vann og annen væske, herunder radiator,
varmtvannsbereder eller beholder, oljetank, septiktank, vann- og avløpspumper,
drenskum, fyrkjele eller lignende".
- Hvitevarer og sanitærutstyr er ikke en
"rørledning". De er heller ikke listet opp som en installasjon som
dekkes som del av rørledningen. Spørsmålet er da om hvitevarer og sanitærutstyr
omfattes av formuleringen "og lignende", fortsetter Finansklagenemnda og
svarer selv:
- Uttrykket "og lignende" betyr at
gjenstanden må ha likhetstrekk med de øvrige opplistede gjenstandene, for
eksempel at de tilhører samme kategori eller at de har samme formål eller
funksjon. De opplistede gjenstandene i kulepkt. 3 er radiator, varmtvannsbereder
eller beholder, oljetank, septiktank, vann- og avløpspumper, drenskum og
fyrkjele. Disse gjenstandene har noe ulike formål. Formålet med en radiator,
oljetank og fyrkjele er å sørge for oppvarming. Videre skal en
varmtvannsbereder levere varmt vann til sanitærutstyr. Vann- og avløpspumper,
septiktank og drenskum bidrar til fungerende vann- og avløpstjenester for
boligen. Generelt kan man likevel si at de nevnte gjenstandene skal sørge for
helt grunnleggende funksjoner til en bolig, altså varme og vann- og
avløpstjenester.
Og videre:
- Dusj, dusjkabinett, oppvaskmaskin og boblebad er
sanitærutstyr og hvitevarer. Sanitærutstyr og hvitevarer er riktignok koblet på
gjenstander som produserer varme, vann- og avløpstjenester, men de har ikke som
formål å sørge for varme, vann- og avløpstjenester.
Nemnda mener derfor dusj,
dusjkabinett, oppvaskmaskin og boblebad ikke omfattes av formuleringen "og
lignende".
Finansklagenemnda har notert seg at hytteeierens rørlegger
har reagert på at forsikringsselskapet ikke vil dekke skadene. Det betyr ingen ting, mener nemnda.
- Sikrede viser til uttalelser fra fagfolk om det «var
rart» om skadene på tilknyttet utstyr ikke var dekket av forsikringen. Dette
har ikke betydning for tolkning av vilkårene.
- Ikke dekning
- Når skadene på utstyret ikke er omfattet av
forsikringen er det heller ikke dekning for merutgifter til rivning og tapte
leieinntekter i perioden da utstyret ble reparert, jf. vilkårene pkt. 3.2:
"[m]erutgifter ved dekningsmessig skade". Bestemmelsen forutsetter at
skaden er dekningsmessig.
- Skadene er etter dette ikke omfattet av
forsikringen, slutter Finansklagenemnda i sin enstemmige avgjørelse.
