Den 20. januar 2017 oppdaget fastboende på Lyngøya i øysamfunnet Lyngør i Tvedestrand kommune at det brant i nabohuset. Det er ikke veiforbindelse til Lyngør, kun atkomst via båt. Huset ble totalskadet.
Huseieren forlot huset dagen i forveien.
Politiet ble tilkalt og kom til Lyngør sammen med brannvesenet ca. en time etter at brannen ble varslet. Politiet foretok taktisk etterforskning, men ikke en brannteknisk undersøkelse. Det ble rutinemessig opprettet en politisak, kategorisert som «brann, ukjent årsak». Saken ble henlagt av politiet i november 2017 på grunn av bevisets stilling.
Ble kastet ut fra forsikringsselskapet
På branntidspunktet var boligen forsikret i DNB Forsikring AS, som senere har fusjonert til Fremtind Forsikring AS. I august 2017 avslo Fremtind huseierens erstatningskrav, og sa samtidig opp alle hans øvrige forsikringer med en ukes varsel.
Avslaget ble begrunnet med at huseieren forsettlig hadde forårsaket brannen. Subsidiært mente selskapet at det var grunnlag for å avkorte erstatningen, under henvisning til at huseieren ved tegningen av forsikringen hadde gitt feil opplysning om boligens areal.
I sin begrunnelse for avslaget har forsikringsselskapet blant annet angitt følgende:
«Som det fremgår av ovennevnte redegjørelse er det gjort grundige branntekniske undersøkelser av brannstedet. Undersøkelsene konkluderer med at det er lite tvil om at brannen skyldes bruk av bar ild i en eller annen form. Videre kan det nærmest utelukkes at brennbare væsker eller annet har selvantent. DNB Forsikring legger derfor til grunn at brannen med all sannsynlighet er forsettlig påtent. Som følge av de store brannskadene har det ikke vært mulig å klarlegge nærmere hvordan brannen ble påsatt, men det er grunn til å anta at det har vært et arrangement som har innbefattet en planlagt forsinkelse av brannstarten.»
Huseieren tok saken til retten og vant frem i Aust-Agder tingrett, hvor han ble tilkjent 12,6 millioner kroner, samt 15.000 kroner i måneden i inntil 15 måneder som erstatning for at hans egen bolig ikke kan benyttes. I tillegg ble Fremtind dømt til å betale sakskostnadene til huseieren på 937.000 kroner.
Fremtind anket dommen, som nå har vært til behandling i Agder lagmannsrett.
I retten redegjorde Fremtind for hvorfor de ikke ville utbetale erstatning.
For det første, hevdet Fremtind, så har undersøkelser påvist at brannen må ha startet med et arrangement før huseieren forlot boligen dagen i forveien. Branntekniske undersøkelser beskrev det slik:
«Det er påvist en kopp fra et stort telys på gulvet ved inngangsdøra til verkstedet. Dette lå sammen med bølgepapp og annet brennbart materiale. Dette kan være arnestedet, og det er ikke noe i veien for at et slikt arrangement kan ha startet denne brannen i verkstedet. Brannen kan over noe tid ha utviklet seg sakte p.g.a. mangel på oksygen.»
Den aktuelle telysholderen ble vist frem under ankeforhandlingen sammen med brente/smeltede dørhåndtak. Ut fra størrelsen har telyset trolig hatt en normal brennetid på 6-10 timer.
Fremtind argumenterte i retten for at huseier har vært i en langvarig konflikt med Tvedestrand kommune om bygging av et tårn på boligen, og det ble i tillegg poengtert at det var gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger av ferdigstillelse av boligen for øvrig. Fremtind viste til at det gjenstod en rekke arbeider, og boligen ville ikke blitt godkjent av kommunen.
Som et tredje grunnlag for bortfall av forsikringsutbetaling, har Fremtind anført at huseieren ved tegningen av forsikringen ga uriktige opplysninger om boligens areal.
- Streng bevisbyrde
Lagmannsretten innleder sin vurdering med å slå fast at forsikringssvindel ikke bare er et stort problem for forsikringsselskapene, men også et allment samfunnsmessig problem.
- Reaksjonssystemet er derfor innrettet strengt overfor svikere, blant annet ved at retten til erstatningsutbetaling kan falle bort, enten i sin helhet eller delvis. Av forsikringsavtaleloven § 4-9 første ledd fremgår at selskapet ikke er ansvarlig hvis sikrede forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet, men at selskapet likevel kan pålegges delvis ansvar der det ikke er utvist svik.
Men:
- Ved anførsel om at en bolig er påtent av forsikringstaker, er det en streng bevisbyrde som påhviler forsikringsselskapet. I rettspraksis er dette omtalt som et krav om «betydelig», «sterk» eller «klar» sannsynlighetsovervekt, skriver Agder lagmannsrett.
Når det gjelder det påståtte arrangementet i form av et nedbrent telys sammen med bølgepapp, mener retten at det ikke er sannsynliggjort at telyset har vært kilden til brannen. Retten viser også til at naboene hadde blitt oppringt av datteren til huseieren kvelden før, og de ble bedt om å se etter faren da datteren ikke fikk kontakt. Naboen gikk rundt huset og tittet inn i vinduer.
- Hun observerte ingen lys eller flammer, noe lagmannsretten antar ville vært lett synlig i skumringen i et ellers mørkt rom dersom det allerede var anrettet en brann på det tidspunktet. Lagmannsretten legger derfor til grunn at det ett døgn før brannen ble oppdaget, ikke var noen brann i det gamle verkstedet eller noe annet sted i boligen.
Lagmannsrettens vurdering er at opplysningene om at brannen mest trolig startet i det gamle verkstedet, taler imot en forsettlig brannstiftelse:
- Det synes lite gjennomtenkt med en ildspåsettelse i et vindu som vender i retning av der de eneste fastboende naboene har innsyn, skriver domstolen.
Retten er heller ikke enig i at huseieren hadde et økonomisk og sosialt motiv for brannen. Lagdommerne har vist til at huseieren før han flyttet til Lyngør, solgte sin bolig i Oslo for 5,4 millioner kroner, en eiendom han hadde kjøpt for 1,15 millioner ti år tidligere. Vederlaget for Lyngør-eiendommen var 1,4 millioner. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at huseieren med god margin har hatt økonomi til å finansiere byggeprosjektet av boligen og de løpende kostnadene dette har medført gjennom 17 år.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det er sannsynliggjort at det var en «pågående byggetvist» med Tvedestrand kommune på tidspunktet for brannen, selv om det var uenighet rundt det tidligere nevnte tårnet som var oppført på bygget.
"Mellommenneskelige forhold"
I retten kom det også frem at Fremtind har begrunnet avslaget i forsikringsdekning med «naboklager, mellommenneskelige forhold» og at «forsikringstaker (…) hadde et dårlig omdømme på Lyngør».
Agder lagmannsrett konstaterer at det under ankeforhandlingen ikke er ført noen bevis som kan underbygge påstandene, og retten avviser derfor Fremtinds anførsler også på dette punktet.
Retten mener også at det taler mot brannstiftelse ved at huseieren hadde en rekke uerstattelige eiendeler oppbevart i huset. Dette var blant annet en boksamling på ca. 2.500 bøker han hadde arvet fra sin far og som hadde vært i slektens eie i mange år.
- Også malerier av Jacob Weidemann, arvede møbler, bilder, minner og annet løsøre gikk tapt i brannen, gjenstander av både økonomisk verdi og affeksjonsverdi.
I løpet av 2016 hadde huseierens datter flyttet sine eiendeler til farens bolig, i forbindelse med at hun flyttet tilbake fra England til Norge etter endte studier. Alle datterens gjenstander gikk derfor også tapt i brannen.
- Det taler mot et motiv for forsettlig brannstiftelse at (huseieren, red. anm.) ikke sørget for å sikre noen gjenstander av økonomisk- og/eller affeksjonsverdi for seg og/eller datteren, skriver retten.
Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at Fremtind ikke har bevist med klar sannsynlighetsovervekt at huseieren forsettlig fremkalte brannen. Etter lagmannsrettens vurdering er dette heller ikke bevist med alminnelig sannsynlighetsovervekt.
- Det er ikke funnet brannårsak, det er ikke sannsynliggjort på hvilken måte (huseieren) skal ha kunnet iscenesatt et eventuelt arrangement, og det er heller ikke sannsynliggjort at han hadde et motiv eller ønske om å brenne ned boligen for å få utbetalt et forsikringsoppgjør, tvert imot taler mye for at han ikke gjorde det, og at han ikke hadde et ønske om å brenne ned boligen.
Huseieren har uttalt at han ønsker å gjenoppføre boligen, og lagmannsretten har dermed kommet til følgende løsning:
Fremtind Forsikring AS plikter å betale erstatning til huseieren 5,8 millioner kroner, og ved gjenoppføring av bolig mot utlegg utover dette beløpet oppad begrenset til syv millioner kroner med tillegg av merverdiavgift og med tillegg av justering for byggeprisindeksen beregnet fra juni 2017 til boligen er gjenoppført. Fristen for gjenoppføring av boligen er fem år fra rettskraftig dom.
For det ødelagte innboet får huseieren 1.082.000 kroner, hvorav 364.000 tilfaller datteren for hennes eiendeler. I tillegg må Fremtind betale 15.000 kroner til huseieren per måned inntil ny bolig er på plass, dog maksimalt til og med 24 måneder.
I tillegg må Fremtind betale huseierens sakskostnader for lagmannsretten med 750.000 kroner. Lagmannsretten gjør ingen endringer i tingrettens saksomkostningsavgjørelse, hvor Fremtind ble dømt til å betale 937.000 kroner til dekning for huseierens sakskostnader.
