LIGG UNNA: DNB Markets ser ingen grunn til at Norges Bank skal støttekjøpe kroner.
Foto: Glen Widing
DNB: Kronen er normal
12 kroner for 1 euro er helt greit, mener DNB Markets.
Kronen svekket seg i forrige uke til over 12 kroner for en euro. Den importveide kursen I44 var over nivå 124. Det er over 5 prosent svakere enn Norges Bank har lagt til grunn. Kronen har styrket seg noe de seneste dagene. Tirsdag er vi nede på 122,36 mot I44.
Det er 3,7 prosent svakere enn det Norges Bank har forutsatt i tredje kvartal (118). Ingen har noen fullgode forklaringer til svekkelsen.
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets konstaterer at sånn er nå en gang valutamarkedet. Østnor skriver i morgenrapporten tirsdag at valuta handles ikke på noen børs. Ingen har full oversikt over alle handler. Ingen vet helt hvem som valuta handler eller hvorfor.
Hva som påvirker kursutviklingen og fundamentale faktorer, varierer over tid. Økonomer antar at det finnes en nøytral likevektsrente. Det antas også ofte at det finnes en «naturlig» valutakurs over tid. Avvik fra denne likevektskursen skal i teorien lukkes.
Umulig å se
Men Østnor poengterer at denne likevektskursen ikke er mulig å observere. Det samme gjelder renten. Og hvis et avvik vedvarer over flere år: Er da likevektskursen riktig?
Østnor konkluderer med at kronekursen ikke avviker altfor mye fra det man kan anta er en langsiktig likevektskurs.
«Vi har lenge trodd vi skulle se EUR/NOK i 12.00. Nå er vi der», skriver Østnor i morgenrapporten.
Ikke behov
Han sier til Estate Nyheter at DNB ikke har gjort modellberegninger for en langsiktig kronekurs.
Enkelte har tatt til orde for at Norges Bank skal kjøpe kroner for å styrke kursen. Slike intervensjoner var vanlig på 90-tallet. Men da var pengepolitikken annerledes. Nå er kronekursen flytende.
– Vi mener jo dagens kurs ikke er altfor langt unna det som er en kurs som skaper balanse i norsk økonomi. Dermed ser vi jo heller ikke behov for intervensjoner. Hvilket problem er intervensjoner ment å løse? spør Østnor retorisk.
– Dessuten, Norges Bank har vært klare på at valutaintervensjoner er uaktuelt så lenge markedsplassen for kroner fungerer. Det gjør den jo nå. Så dermed er nok intervensjoner heller ikke særlig sannsynlige.
– Men hvis kronen holder seg på dagens nivåer, hva betyr det for renteutsiktene?
– Det er klart at kronekursbevegelser har betydning for både aktivitets-, lønns- og inflasjonsutsiktene. Det vil Norges Bank måtte ta hensyn til, og det er klart det er med å løfte renteutsiktene, svarer Østnor.
Fortsatt 12 kroner
DNB Markets tror fortsatt det er gode grunner for en stadig svakere norsk krone. De venter at 1 euro koster 12 kroner også om ett år. Flere strukturelle forhold kan forklare hvorfor kronen har svekket seg. DNB Markets tror ikke disse vil snu med det første.
Så hvorfor er kronen så svak? En viktig årsak er svak produktivitetsvekst i norsk økonomi. Men til tross for det har lønnsveksten holdt seg oppe de siste tiårene. Det har sammen med pensjonsreformen ført til at husholdningene sparer mye.
En stadig større andel av denne sparingen plasseres i utlandet. Den delen som ikke, valutasikres, bidrar til kronesvekkelse. Driftsbalansen overfor utlandet trekker i retning av stadig behov for kronesalg. Petroleumsnæringen spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi enn tidligere.
Klart oss bra
Østnor mener det er få spor av vesentlige ubalanser som er skapt av kronesvekkelsen. Norsk økonomi har stort sett klart seg bra. Det har skjedd gjennom finanskrise, statsgjeldskrise i Europa, oljekrise og pandemi.
Aktivitetsveksten har vært nær en langsiktig trendvekst. Arbeidsedigheten har vært lav og stabil. Inflasjonen er høy nå, men har ikke vært altfor langt unna målet.
DNB ser heller ikke vesentlige tegn til at bedrifter og husholdninger kutter ut importerte varer og tjenester o fremfor innenlandsk produksjon. Eksportbedriftene har gjennom kronesvekkelsen fått økt inntjening. Men Østnor mener de ikke har kapret markedsandeler i eksportmarkedene i vesentlig grad.
Og kronesvekkelsen i 2023 bidro til å løfte lønnsveksten gjennom høy inntjening i frontfaget. Dermed fikk vi både høyere inflasjon og høyere renter.
