VIKTIG: I denne artikkelen tar DLA-advokatene Tommy Bruun (fra venstre), Fredrik Verlig og Johan André Eikrem for seg utarbeidelse av konkurransegrunnlaget og tilbudet i rehab-prosjekter.
Artikkelserie: Konkurransegrunnlaget og tilbudet i rehab-prosjekter
Hva bør byggherren tenke på ved utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget?
Prosessen som leder frem til kontraktsinngåelsen i et
rehab-prosjekt er i utgangspunktet lik prosessen for kontraktsinngåelser i
andre bygge- og anleggsprosjekter. På grunn av rehab-prosjekters kompleksitet
og iboende risiko for det uforutsette, finnes det likevel enkelte særpreg som
byggherren og totalentreprenøren bør være oppmerksomme på ved utarbeidelse av
konkurransegrunnlaget og tilbudet.
Annonse
De viktigste dokumentet
Annonse
Som i øvrige entrepriseprosjekter er byggherrens
konkurransegrunnlag også i et rehab-prosjekt som hovedregel det viktigste
dokumentet for å fastlegge partenes kontraktsforpliktelser.
Forenklet består et
konkurransegrunnlag oftest av to hoveddeler (i) hva som skal utføres og (ii)
kontraktsvilkårene for arbeidene som skal utføres.
Annonse
Et særpreg ved konkurransegrunnlaget i rehab-prosjekter er
at grunnlaget ikke bare beskriver hva som skal utføres ved å angi ønsket
sluttresultat, men at det også gis informasjon om eksisterende bygningsmasse og
relevante forutsetninger for arbeidene som skal utføres.
Konflikter oppstår
ofte når totalentreprenøren mener at det fysiske arbeidsgrunnlaget og de
beskrevne forutsetningene er annerledes enn hva totalentreprenøren hadde grunn
til å regne med basert på informasjonen forut for kontraktsinngåelsen, og da
særlig i konkurransegrunnlaget.
I disse tilfellene vil som utgangspunkt byggherren bære
risikoen for feilinformasjon og uriktige opplysninger i konkurransegrunnlaget.
Dersom totaltotalentreprenøren har basert sitt tilbud på slike opplysninger kan
det foreligge grunnlag for krav om fristforlengelse og/eller
vederlagsjustering. I rehab-prosjekter er derfor ofte spørsmålet hvor detaljert
eksisterende bygningsmasse og forutsetninger bør beskrives i
konkurransegrunnlaget.
I forlengelsen av dette oppstår også spørsmålet om
byggherren i det hele tatt bør angi noe om hvordan totalentreprenøren skal/bør
gå frem for å oppnå sluttresultatet. Disse spørsmålene kommer særlig på spissen
i prosjekter hvor byggherren ikke har definitiv kunnskap om den eksisterende
bygningsmassen.
På generelt grunnlag mener vi at alle relevante opplysninger
bør synliggjøres i konkurransegrunnlaget, og at det bør påpekes hvilke
opplysninger som er beheftet med usikkerhet. Dette vil sette totalentreprenøren
i stand til å gi et mest mulig treffsikkert tilbud, særlig med hensyn til pris,
samt planlegging av arbeidsopplegg og fremdrift.
De nevnte spørsmålene har
derfor også en side til valg av vederlagsmodell (se vår artikkel «Valg av
vederlagsformat i rehab-prosjekter»). Et konkurransegrunnlag med få eller ingen
opplysninger om det eksisterende bygningsunderlaget og arbeidsgrunnlaget vil
naturligvis påvirke totalentreprenørens prising, særlig i en fastpriskontrakt.
Tilsvarende resonnementer gjelder også ved byggherrens valg
av kontraktsvilkår i konkurransegrunnlaget. I rehab-prosjekter er det ikke
uvanlig at byggherren ønsker å overføre mer risiko til totalentreprenøren enn
hva som følger av standardkontraktens alminnelige bestemmelser.
Eksempelvis kan
byggherren ønske at totalentreprenøren skal overta risikoen for løsninger og
annen prosjektering som er utarbeidet av byggherren før kontraktsinngåelsen
(avtalt risikoovergang), eller at risikoen for andre og kanskje mer generelle
usikkerheter i prosjektet skal overføres til totalentreprenøren.
Byggherrer må
derfor være bevisste at kontraktsvilkår som overfører risiko, gjerne i
sammenheng med uklarheter og/eller manglende informasjon i
konkurransegrunnlaget, påvirker totalentreprenørens tilbud og prisen som
totalentreprenøren kan tilby.
Hva bør totalentreprenøren tenke på ved inngivelsen av
tilbudet?
Totalentreprenørens tilbud må ta utgangspunkt i
konkurransegrunnlaget. Fremdriftsplanleggingen og kalkulasjonen bør derfor,
litt forenklet, være basert på todelingen som angitt ovenfor; (i) hva som skal
utføres og (ii) kontraktsvilkårene for arbeidene som skal utføres.
For det første må totalentreprenøren ta hensyn til at
prosjektgjennomføringen og sluttresultatet skal tilfredsstille alle avtalte
krav, herunder offentligrettslige krav. For eksempel vil etableringen av et
nødvendig fordrøyningsbasseng kunne være en del av en totalentreprenørs
kontraktsforpliktelser selv om dette ikke er uttrykkelig omtalt i
tilbudsgrunnlaget.
For det andre må totalentreprenøren ha et aktivt forhold til
kontraktsvilkårene for gjennomføringen av prosjektet. Særlig spesielle
kontraktsbestemmelser, herunder klausuler og avtaleformuleringer som overfører risiko
i strid med balanserte standardkontrakter, må forstås av totalentreprenøren før
tilbudet inngis. I flere rehab-prosjekter, også med svært kompetente og
profesjonelle aktører, har vi erfart at både byggherrer og totalentreprenører
ikke har forstått rekkevidden og konsekvensene av de spesielle
kontraktsvilkårene som er avtalt.
Videre bør totalentreprenøren ha et bevisst forhold til
usikkerheten ved den eksisterende bygningsmassen, for eksempel kapasiteten på
eksisterende bærende konstruksjoner. Totalentreprenøren kan enten kalkulere inn
et risikopåslag for disse usikkerhetene i tilbudsprisen, eller ta et
forbehold/synliggjøre eventuelle forutsetninger for tilbudet. Etter vår
erfaring er totalentreprenører ofte forsiktige med å adressere usikkerheter.
Dels på bakgrunn av frykt for å fremstå mindre attraktiv i en konkurranse, eller
dels på bakgrunn av frykt for å bli avvist i en offentlig anskaffelse.
Viktigheten av befaringen og bruk av spørsmål/svar i
tilbudsprosessen
Et aktivt forhold til befaringer av det eksisterende bygget
er et undervurdert grep som totalentreprenører i større grad bør utnytte ved
inngivelsen av tilbud i rehab-prosjekter. Befaringer bør gi totalentreprenøren
et bedre grunnlag for å avklare usikkerheter, og dermed kunne prise arbeidene
og risiko. Vi har også i enkelte tilfeller erfart at befaringen avdekker så
vesentlig usikkerhet og risiko at totalentreprenøren avstår fra å inngi tilbud.
For å få best mulig utbytte av befaringen bør
totalentreprenøren på forhånd grundig gjennomgå konkurransegrunnlaget. Basert
på dette kan totalentreprenøren avgjøre om enkelte deler av bygget bør vies
ekstra oppmerksomhet, om lukkede konstruksjoner bør åpnes for materialprøver
etc. Fra byggherrens ståsted er befaringen en fin anledning til å presisere
oppdraget og oppklare eventuelle uklarheter. Godt planlagte og gjennomførte
befaringer bør resultere i riktigere tilbudspris, og dermed redusert risiko for
diskusjoner om fristforlengelse og vederlagsjustering. For å redusere risikoen
for diskusjoner om hva som faktisk ble befart og hvem som deltok, bør partene
alltid utarbeide et befaringsreferat.
Et aktivt og gjennomtenkt forhold til det å søke avklaringer
gjennom å stille spørsmål, er et annet grep som totalentreprenører også i
større grad bør anvende i tilbudsprosessen for å redusere risiko. Dersom
totalentreprenøren er usikker på om enkelte arbeidsoperasjoner eller
kontraktuell risiko er omfattet av tilbudsgrunnlaget, og derfor må prises i
tilbudet, har totalentreprenøren som oftest mulighet til å stille spørsmål
underveis i tilbudsprosessen. På samme måte bør byggherren benytte muligheten
til å gi oppklarende svar, eller invitere til avklaringsmøter.