Ida Wolden Bache. Foto: Glen Widing
JOKER: Prisveksten fremover vil bli avgjørende for hvor mye Ida Wolden Bache og Norges Bank kan kutte renten med i år.

Lav prisvekst overrasker: Men høy vekst for norske varer og tjenester 

Norges Bank bommet grovt på prisutviklingen i desember, men kampanjeperioder og strømprisene kan forklare mye.

Publisert Sist oppdatert

Tall fra SSB fredag morgen viser at prisene i desember falt med 0,1 prosent. Det seneste året er prisveksten på lave 2,2 prosent.  Men det betyr ikke automatisk at det blir flere rentekutt.

– Dette endrer ingenting for renteplanene til Norges Bank isolert sett, og vi får også to ny inflasjonstall før rentemøtet i mars, sier makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken Capital Markets til DN.

Banken skriver i en oppdatering at tallene underbygger forventningen om rentekutt i mars.

Tolvmånedersveksten er den laveste på fire år. Den er ikke den samme som årsveksten. Den beregnes ved å se på gjennomsnittet av månedsindeksene i årets tolv måneder. Årsveksten endte på 3,1 prosent. Til sammenligning var årsveksten i 2023 på 5,5 prosent.

Den viktige underliggende inflasjonen fra desember 2023 til desember 2024 er på 2,7 prosent. Det er altså et stykke igjen til prismålet på 2 prosent, men også her er veksten kommet kraftig ned.

Ulike kampanjeperioder

Varegrupper som bidro spesielt til den lavere prisveksten, er blant annet strøm, elektronikk og møbler.

– Prisene på diverse elektronikk falt videre i desember, mens det på samme tid i 2023 ble målt en oppgang etter betydelige tilbudskampanjer i november. Dette trakk prisveksten i desember nedover, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding fredag morgen.

– Det er vanlig med ulike tilbudskampanjer på varer som elektronikk, møbler og interiørartikler i både november og desember. I hvilken grad dette slår ut for den generelle prisveksten, kan variere fra år til år, sier Kristiansen.

Ventet 2,8 prosent

Ekspertene var samstemte om at kjerneinflasjonen ville ligge rundt 3 prosent. Men Norges Bank forutsatte i desember en årsvekst på 2,8 prosent. Den totale inflasjonen var også ventet å bli det samme. Norges Bank traff godt på kjerneinflasjonen, men bommet grovt på totalen.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester høyere enn Norges Banks prognoser. Og hadde det ikke vært for fallet i importprisene, ville kjerneinflasjonen ha vært uendret i desember. Norges Bank ventet for øvrig 0,6 prisvekst for importerte varer.

Også matvarer og alkoholfrie drikkevarer trakk ned veksttakten i kjerneinflasjonen fra november til desember.  Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 2,2 prosent.

Julevarer

– I år som tidligere år ser vi en prisnedgang på en del typiske julevarer. Dette er drevet av ulike tilbud og kampanjer, sier Kristiansen.

Konsumprisindeksen kan deles inn i fire hovedgrupper som påvirker den totale prisveksten (vektingen i parentes): Importerte varer (32,6 prosent), norske energivarer (4,3 prosent), norske varer uten energi (12,7 prosent) og tjenester (50,4 prosent). Energivarer teller ikke med i kjerneinflasjonen. Og de er 14,4 prosent lavere enn for ett år siden.

Prisene på elektrisk kraft inkludert nettleie i desember drøyt 10 prosent lavere enn på samme tid i 2023.

Stor forskjell

Årsveksten for importere varer i desember var på lave 0,5 prosent, mot 1 prosent i november. Men så stopper moroa.

Norskproduserte varer utenom energi økte med 4,7 prosent fra desember 2023 til 2024. Det er ned fra 5,2 prosent i november, men altså skyhøyt over importvarene. Prisveksten på norskproduserte varer har flatet ut de seneste månedene.

Og tjenester er blitt 4,1 prosent dyrere det seneste året. Det er faktisk en liten oppgang fra 3,9 prosent i november. Prisveksten for tjenester har økt hvis vi holder husleie utenom.

Uendret på 4,5 prosent

Veksten i husleiepriser holder seg stabil godt over 4 prosent. Årsveksten i desember var på 4,5 prosent, som i november. Husleie teller ca. 20 prosent av total inflasjon.

– Etter en periode med høy prisvekst er det naturlig med en høy vekst i husleieprisene, ettersom mange husleiekontrakter justeres etter konsumprisindeksen. Vi ser en vekst i husleiene, som gjenspeiler den høye generelle prisveksten for ett år siden, sier Espen Kristiansen.

Powered by Labrador CMS