SSB legger fredag frem desembertallene for prisveksten. Norges Bank spådde før jul at prisene ville stige med 2,8 prosent fra desember 2023 til desember 2024. Anslaget for kjerneinflasjonen var 2,8 prosent. Handelsbanken venter en årsvekst for kjerneinflasjonen på 3,0 prosent. Banken gir ikke estimater for den totale prisveksten.
I desember 2023 steg prisene totalt med 0,3 prosent. Kjerneinflasjonen var på lave 0,1 prosent. Dette er de såkalte baseeffektene som spiller inn.
Nordea Markets tror årsveksten i kjerneinflasjonen blir 2,9 prosent. Sjeføkonom Kjetil Olsen sier det er vanskeligere å spå den totale utviklingen. Det skyldes at strømprisene varierer så mye. Men han tror prisene totalt har en vekst ganske nær kjerneinflasjonen.
Nordea Markets har inntil videre 2,8 prosent som estimat for kjerneinflasjonen i 2025, 2,6 prosent for totalen. De kommer med nye anslag i slutten av måneden.
Det meste er tatt ut
Hvis vi ser på månedsendringene i 2023, var de i gjennomsnitt 0,4 prosent for den totale prisveksten. Den underliggende snittveksten var på 0,5 prosent. Men så langt i 2024 er gjennomsnittsveksten henholdsvis 0,2 prosent og 0,3 prosent.
2025-tallene skal derfor måles mot lavere månedstall enn i 2024. Så nå blir det verre fremover med en videre nedgang.
– Det er en måte å se det på. Månedsveksten gjennom 2024 reflekterer at prisveksten er kommet ned. Vi er enig med Norges Bank og flere om at mesteparten av nedgangen er tatt ut. Fremover blir veksten mer gjenstridig å hanskes med.
– Det er et poeng at for å få årsveksten ned, så må månedsveksten bli lavere. Det er mer krevende, fordi mye av inflasjonsfallet har vi fått fra internasjonale forhold, sier Olsen til Estate Nyheter.
Direkte og indirekte
Han sier prisveksten fra importvarer har kommet mye ned. Det er den rene effekten. Den andre effekten er mer indirekte. Prisutviklingen for importerte innsatsvarer har bidratt til lavere prisvekst på norskproduserte varer.
– Den effekten har vi lagt bak oss. Fremover får vi ikke mer hjelp fra internasjonale forhold, kanskje omvendt. Innenlandske forhold må derfor bidra, det er dem vi må stole på. Da er vi avhengig av å få kostnadsveksten ned. Lønnsveksten blir lavere i år enn i fjor, men det kan også være at effektene fra i fjor ennå ikke er tatt helt ut, sier Olsen.
I den seneste nettverksrapporten til Norges Bank forventer partene i arbeidslivet en lønnsvekst i år på 4,5 prosent. Det vil være en nedgang fra i fjor, men fortsatt en høy nominell vekst.
Forenlig
– Hvor lett er det å få en prisvekst under 3 prosent med en lønnvekst på 4,5 prosent?
– Det er konsistent med en kjerneinflasjon i underkant av 3 prosent. Men produktivitetsveksten har vært veldig lav, og importert inflasjon vil ikke falle videre. Hvis tjenesteinflasjonen holder seg rundt 4 prosent, er vi avhengig av en lavere lønnsvekst for å få prisveksten ned.
– Lønnsveksten må godt ned på 3-tallet for å være konsistent med prismålet på 2 prosent. Nå har lønnsveksten vært høy to år på rad. Det gir strukturelle kostnadsøkninger. En overveltning av prisene avhenger av utviklingen i norsk økonomi og kjøpekraften, sier Olsen.
En bransje som skriker etter høyere marginer, er detaljhandelen. Den har hatt en dårligere utvikling enn økonomien generelt. Men hvis folk får bedre råd gjennom økt kjøpekraft og et par rentekutt, er det større rom for å ta ut høyere marginer.
Indirekte effekter
Boligtallene overrasket i desember ved å være mye sterkere enn det ekspertene så for seg. Olsen og kollegaene var nærmest ved å spå en sesongjustert økning på 0,8 prosent. Norges Bank ligger lavt i estimatene for 2025 sammenliknet med andre prognoser.
– Hvis boligprisveksten blir mye sterkere i år enn det Norges Bank anslår, betyr det noe for renteutsiktene?
– Direkte betyr det ikke veldig mye gjennom finansiell stabilitet. Men vi får indirekte effekter gjennom økt aktivitet. Økt aktivitet i boligmarkedet genererer en del etterspørsel knyttet til flere som flytter. Og får vi en prisvekst på 10 prosent som vi tror, vil byggeaktivitetene komme i gang igjen.
Norges Bank har signalisert tre rentenedsettelser i år. Nordea Markets tror på bare to. Det første kuttet kommer i mars, men når kommer det andre?
Veldig ivrige
– Det virker på meg som at Norges Bank i desember var veldig ivrige på å kutte i mars, selv om modellbanen tilsa juni. Vi er litt mer usikre på det andre kuttet Det gjelder både når, men også om. Det kan hende at rentekuttet i mars blir det eneste i år.
– Norsk økonomi løfter seg i år gjennom økt kjøpekraft og et høyere forbruk. Vi tror oppsvinget i norsk økonomi kommer til å bli sterkere enn det Norges Bank og flere tror, sier Olsen. Han tror det er større sannsynlighet for færre rentekutt enn flere ut fra forventningene.
– Kan KPI-tallene for desember, januar og februar endre signalene fra Norges Bank?
– Da må tallene være vesentlig høyere, men det kan skje.
Risikofaktor
Kronen er som alltid en joker i en liten åpen økonomi. Olsen mener effekten på den innenlandske prisveksten ikke er dramatisk nå. Kronen har holdt seg nokså stabil det seneste året.
– Men det betyr ikke at ikke kronen får betydning. Kronen vil være en risikofaktor gjennom 2025.
Sjeføkonomen sier man spesielt bør følge med på utviklingen i amerikanske renter fremover. Nordea har spådd at lange amerikanske renter kan nå 5-tallet innen sommeren. Tirsdag kveld hadde tiårsrenten steget til 4,69 prosent. Det er det høyeste nivået siden april i fjor. Den nye presidenten i USA blir en stor usikkerhetsfaktor.
– Trump har sagt at han vil øke tollsatsene og kaste ut innvandrere. Da vil i så fall de lange rentene stige og kronen svekke seg mot dollar. Mot euro er mye negativt priset inn. Men det går antakelig bedre i europeisk økonomi enn det man får inntrykk av. Europa er ikke ferdig med inflasjonen, advarer Olsen.
