«Nå stiger prisene markant», advarte Estate Nyheter i forrige uke. Den advarselen var på sin plass.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen viser en prisvekst i februar på 1,4 prosent. Det seneste året har prisene steget med hele 3,6 prosent. Den underliggende prisveksten i perioden er på 3,4 prosent. Det er denne prisveksten som er viktigst for Norges Bank.
– Prisutviklingen på strøm var en viktig årsak til at veksttakten i KPI økte fra januar til februar. Strømprisene falt fra januar til februar i fjor, mens de steg i samme periode i år. Dette trekker tolvmånedersveksten i KPI godt opp, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg med 12,6 prosent fra januar til februar. På samme tid i fjor falt med 5,2 prosent. Sammenlignet med februar i fjor var prisene på elektrisitet inkludert nettleie 7,1 prosent høyere i samme måned i år.
Prisveksten i februar er altså langt sterkere enn det Norges Bank hadde sett for seg. Deres anslag var 2,6 prosent totalt og 2,7 prosent for kjerneinflasjonen. DNB Markets spådde en årsvekst i kjerneinflasjonen på 3 prosent og en total prisvekst på 2,9 prosent.
Truer rentekutt
Med andre var det andre analysemiljøer som også bommet kraftig. Alle ble tatt på senga. Uansett er årsveksten i februar en klar oppgang fra januar (2,3 prosent). Og det som kan true rentekuttet i mars, er den sterke veksten i den underliggende inflasjonen.
– Dette er svært sterke tall. Dette stiller spørsmål om det er behov for noe rentekutt i Norge i det hele tatt, sier seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea til DN.
Veksten på 3,4 prosent fra februar 2024 til februar 2025 er en oppgang i veksttakten på 0,6 prosentpoeng fra tolvmånedersveksten i januar.
– En økning i veksttakten på 0,6 prosentpoeng er ganske mye. Sist vi opplevde det samme var for to år siden. Da var prisveksten på vei opp mot rekordhøye nivåer sommeren 2023, sier Espen Kristiansen.
Handelsbanken skriver i en oppdatering at den sesongjusterte indeksen for kjerneinflasjonen har vist en vekst på hele 4,6 prosent over de siste tre månedene. Da er den gjort om til årlig vekst. Det kan være et tegn på at veksten er ytterligere på vei opp. Handelsbanken mener det vil bety at Norges Bank fører en mer restriktiv rentepolitikk.
Lave månedstall
Baseeffektene fra 2024 er viktig når månedstallene for 2025 etter hvert foreligger: Hva var den tilsvarende månedsveksten i fjor. Månedsveksten i år skal i snitt måles mot snaue 0,2 prosent i månedene for 2024.
Og i februar i fjor var månedsveksten gjennomgående lav. Prisene totalt steg med 0,2 prosent, de underliggende prisene med marginale 0,1 prosent. Nå er økningen henholdsvis 1,4 prosent og 1,0 prosent.
Tjenester steg også bare med 0,1 prosent i februar 2024. De vekter hele 50 prosent av totalen. I februar i år var oppgangen på 0,8 prosent. Det gir en tolvmånedersvekst på 4,0 prosent.
Dyrere transport
Restaurant-, tele- og en del transporttjenester er med å trekke opp. Spesielt prisene for passasjertransport med fly og i båt bidro til å øke veksttakten.
Fra januar til februar i år steg prisene for passasjertransport i båt med 4,5 prosent. Den tilsvarende månedsendringen i fjor var en nedgang på 18,8 prosent. Prisnedgangen var en følge av regjerningens utvidelse av tiltak for gratisferger til øyer og samfunn uten veiforbindelse.
– Mange nordmenn benytter vinterferien til å feriere i utlandet. I år som tidligere år ser vi en prisøkning for utenlandsflyvninger i februar, sier Espen Kristiansen.
Husleie er opp 4,3 prosent det seneste året. De vekter 20 prosent av KPI.
Vareinflasjon
Norskproduserte varer utenom energi falt for ett år siden med 0,9 prosent. De er nå opp 0,9 prosent og hele 6,9 prosent fra februar 2024.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer viste en nedgang på 0,6 prosent. Og her er en viktig forklaring til prishoppet.
Fra februar 2024 til februar 2025 steg prisene for matvarer med 7,6 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tolvmånedersvekst i januar på 4,7 prosent.
Betydelig hopp
– Vi ser et betydelig hopp i matprisene fra januar til februar. Samtidig gikk prisene ned noe på samme tid i fjor. Derfor øker tolvmånedersveksten for matprisene veldig mye fra januar til februar, sier Espen Kristiansen.
Og så har vi den importerte prisveksten. Den står for en tredjedel av totalen. I februar i fjor var oppgangen på 1,4 prosent. Men i år er økningen på 1,1 prosent, slik at det er primært hjemme prisveksten har kommet. Importvarene har de seneste tolv månedene steget med bare 1,0 prosent.
