Ukens Tips: Brudd på aksjeloven § 3-8

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Avtaler mellom et aksjeselskap og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder, deres nærstående eller noen som handler i forståelse med de nevnte personer, skal godkjennes av generalforsamlingen, jf. aksjeloven (asl.) § 3-8. Dette gjelder likevel bare hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som overstiger en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. En del andre unntak gjelder også; praktisk viktig er unntaket for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler.

Formålet med reglene er primært å sikre åpenhet rundt slike avtaler, sikre likebehandling av aksjeeierne og å forhindre tapping av selskapskapitalen.

Dersom en avtale omfattes av asl. § 3-8, skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen med et nærmere angitt innhold. Redegjørelsen må bekreftes av revisor, og den skal sendes til Foretaksregisteret som “meldepliktig avtale”.

Er formalkravene i asl. § 3-8 ikke fulgt, er avtalen i utgangspunktet ikke bindende for selskapet. Det er imidlertid antatt at saksbehandlingsfeil slik som manglende revisorbekreftelse og/eller registrering i Foretaksregisteret ikke leder til ugyldighet. Det er kun manglede godkjenning av generalforsamlingen som leder til ugyldighet. Selskapets medkontrahent kan ikke påberope seg ugyldighet etter § 3-8.

Asl. § 3-8 inneholder ingen frister for å gjøre ugyldighet gjeldende for selskapet. For eksempel vil et nytt styre, nye aksjeeiere eller selskapets konkursbo kunne gjøre gjeldende at en avtale som selskapet har inngått for lenge siden, er ugyldig. Vi har sett eksempler på at selskaper som opplever økonomisk motgang bruker bestemmelsen for å komme seg ut av ugunstige avtaler. Er en ugyldig avtale oppfylt, skal partenes ytelser i utgangspunktet tilbakeføres. Selv om ugyldighetsinnsigelsen ikke foreldes, vil imidlertid et krav om tilbakeføring av leverte og mottatte ytelser kunne foreldes. I særtilfeller er det også mulig at selskapet kan bli bundet av avtalen som følge av passivitet.

Ettersom bestemmelsen gir rom for spekulasjoner og unndragelser, bør avtalemotparten følge opp at godkjenning innhentes. Fremlegger ikke styret avtalen for generalforsamlingen for godkjenning, kan avtalemotparten trolig kreve at dette blir gjort innen rimelig tid. Et styre som ikke fremlegger avtalen innen rimelig tid, vil kunne pådra seg erstatningsansvar for avtalemotpartens økonomiske tap.

Har selskapet forsømt plikten til å innhente generalforsamlingens godkjenning, kan dette trolig repareres ved at godkjenning innhentes i ettertid, og på den måten blir avtalen allikevel bindende for partene. Oppdager et styre at nødvendig godkjenning ikke er innhentet, plikter det neppe å påberope ugyldighet etter asl. § 3-8 dersom det er ønskelig å fastholde avtalen. Styret vil i en slik situasjon imidlertid kunne ha en plikt til å reparere feilen. Alternativt må det påberopes ugyldighet med fare for at tidligere styre eksponeres for erstatningskrav.

——–

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Filip Truyen er partner i Wikborg Rein og professor II dr. juris ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Han er leder av firmaets fagområde for selskapsrett.

Trude Gran er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam

Foto: Erik Burås/StudioB13