Ukens Tips: Arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker
Mange selskaper har fra tid til annen behov for å kjøpe tjenester fra selvstendige oppdragstakere. Grensen mot arbeidstakere kan imidlertid være uklar, og hvis man trår feil kan det få arbeidsrettslige, økonomiske og skattemessige konsekvenser og også være straffbart.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Vi ser her nærmere på grensegangen mellom arbeidsforhold og selvstendig oppdragstaker, og de rettslige konsekvensene skillet har fra et arbeidsrettslig ståsted.
Arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker?En del selskaper knytter gjerne til seg selvstendige oppdragstakere, for eksempel arkitekter og rådgivende ingeniører, fremfor å ansette vedkommende. Hvorvidt en person skal regnes som arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker beror imidlertid på en skjønnsmessig helhetsvurdering, der en rekke forhold vil være relevante. Enkelte av disse punktene vil måtte reguleres i avtalen, men det avgjørende vil i alle tilfeller være hvordan forholdet faktisk blir praktisert. Lovgivers intensjon er at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv. blir vernet, og arbeidstakerbegrepet skal tolkes i lys av dette formålet.
Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-8 at du for å være arbeidstaker må utføre arbeid “i annens tjeneste”. Sentrale momenter i vurderingen er dermed hvor organisatorisk og økonomisk uavhengig vedkommende er av selskapet. Det er særlig dette “avhengighetsforholdet” som er særtrekket for en ansettelsesavtale; arbeidstaker står i et faktisk og organisatorisk underordningsforhold til arbeidsgiver, mens en selvstendig oppdragstaker driver sin virksomhet for egen regning og risiko.
Blant annet følgende momenter kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold:
• Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning. • Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet. • Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse. • Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet. • Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn. • Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister. • Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver.
Hva hvis vedkommende likevel er å anse som arbeidstaker?For det tilfelle at en som er tilknyttet selskapet som selvstendig oppdragstaker likevel er å anse som arbeidstaker, vil de lover som regulerer arbeidsforhold komme til anvendelse, herunder de ufravikelige bestemmelsene i ferieloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Disse reglene gjelder ikke mellom selvstendig oppdragstaker og oppdragsgiver, med unntak av kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven § 2-2.
De arbeidsrettslige konsekvensene av at en person blir sett på som arbeidstaker, og ikke selvstendig oppdragstaker, vil derfor være at selskapet bryter bestemmelser i en eller flere av disse lovene. Dette kan medføre rettslige prosesser, erstatningsansvar, bøter og i visse tilfeller straffansvar for foretaket. Med den siste tids fokus på blant annet arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, vil brudd også kunne ha omdømmemessige konsekvenser. Det er derfor viktig at selskap som kjøper tjenester har et bevisst forhold til temaet, både ved avtaleinngåelsen og under kontraktstiden.
———————–
Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.
Jan L. Backer er partner i Wikborg Rein og er tilknyttet firmaets fagområde arbeidsrett.
Simen Smeby Lium er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og tilknyttet firmaets fagområde arbeidsrett.
Foto: Erik Burås/StudioB13