The sky is my limit

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Egentlig er det en skjebnens ironi at Europas høyeste høyhus ?Lighthouse? med sine 288 meter nå planlegges i hansabyen Hamburg. De aller fleste terroristene som deltok i aksjonen mot World Trade Center hadde nemlig oppholdstillatelse i Tyskland. Til alt overmål studerte de ? offisielt og fullt lovlig ? ved det tekniske universitet i Hamburg Harburg. Et ?steinkast? fra Europas største byutviklingsprosjekt, HafenCity, hvor ?Lighthouse? skal bygges.? Vi regner med en byggetid på mellom fire og seks år. ?Lighthouse? kan stå ferdig i 2008 som et symbol på den dynamiske utviklingen Hamburg nå opplever. Interessen er allerede stor, sier adm. dir. Christian Völkers i eiendomsselskapet Engel & Völkers til NæringsEiendom.

2,3 mrd. kronerTårnet er konsipert som en fordreid skulptur. Denne har til hensikt å ta av for de sterke stormbøyene som med hyppige mellomrom kommer fra Nordsjøen. På de 63 etasjene over jordoverflaten planlegges et bruksareal på rundt 100 000 kvadratmeter. Bygningen ?festes? gjennom åtte etasjer med underjordiske parkeringsplasser. I tillegg planlegges en enestående konsertsal ? også denne under jordens overflate. Et kjøpesenter med restauranter, bistroer og underholdningstilbud avrunder konseptet. Den overste delen er designet for et luksushotell som krones med en skybar i 71. etasje (de åtte underjordiske medregnet). Ikke noe bygg i Europa er for tiden høyere. Taxibåter skal bringe gjester frem og tilbake til bysentrum.? Lighthouse er ikke bare en visjon ? det er også svaret på en rekke strukturspørsmål i Hamburg. Eksempelvis løser en bruforbindelse problemene med tilknytning til de fremtidige OL-arealene. Prosjektet er også en integrasjonsfaktor for HafenCity, og setter hele havneutbyggingen i et nytt og tidsriktig perspektiv. Lighthouse gir Hamburg betydelig konkurransekraft i forhold til andre europeiske metropoler. Byen vil øke sin attraktivitet og kan uten problemer hevde seg helt i toppen, fremholder Völkers.Høyhuset har en investeringsramme på om lag 300 millioner euro, det vil si rundt 2,3 milliarder kroner. Selskapet fører blant annet nå forhandlinger med to internasjonale hotellkjeder, som hittil ikke er representert i Hansabyen. Internasjonale rådgivnings- og advokatfirmaer viser dessuten stor interesse for den nye, fasjonable adressen.

Pyramide i LondonDen italienske stjernearkitekten Renzo Piano var også i fyr og flamme da han i november 2000 presenterte sin glasspyramide som skal bygges ved Themsen i London:? Dette er min visjon: Jeg anser tårnet for å være en vertikal by, hvor titusener arbeider og bor, reklamerte han ivrig.Piano kunne naturlig nok ikke vite at selve symbolet på velstand og kapitalisme skulle angripes av fanatiske terrorister ti måneder senere. Siden 11. september er imidlertid høyhus også et symbol på kollektiv angst: At massemord kan gjennomføres ved flykapring som søker sitt mål i denne form for bebyggelse.I tiden umiddelbart etter terroraksjonene på Manhattan, uttalte seg da også en rekke arkitekter skeptisk om høyhusenes fremtid. Den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas viste til at ?høyhus er en av de beste oppfinnelsene menneskene har gjort, men om dette fortsatt er den riktige måten å bygge på er for meg ikke klart. Vi må ta tiden til hjelp ? ikke minst i Europa og USA?, sa han.Det gjorde ikke Londons borgermester Ken Livingstone, da han for kort siden applauderte for en rask byggestart av Piano?s pyramide. Og arkitekten uttalte selv euforisk:? På avstand vil ingen kunne antyde grensen mellom bygning og himmel.Og det er det samme hvor man snur og vender seg ? i Shenzhen eller Frankfurt am Main, Tokio eller Berlin ? overalt håper investorer og borgermestere på en skyline som New York eller Chicago.

Dyr sikkerhetHvorfor? Fordi monumentale bygg gjennom historien alltid har signalisert berømmelse, suksess og varighet. Dette gjaldt for pyramidene i Egypt så vel som for kirketårnene i middelalderen. Denne nesten mytiske tradisjonen ble raskt adoptert av store industri konsern. Siden oppfinnelsen av heisen for 150 år siden av Elisha Graves Otis i Chicago og en rask utvikling av byggemetoder med stål og betong, kunne man i en annen grad enn før forene mythos og effektiv økonomi: Mer bruksareal på mindre tomteareal idet man bygger i høyden.Men i tillegg til det psykologiske dilemmaet etter 11. september, peker stadig flere eksperter på tekniske vanskeligheter. Dette gjelder særlig for hvilken vekt ovenfra hver etasje må kunne stå imot, og hvor brannsikre tak og gulv bør være.Tårnene fra WTC brøt sammen som korthus fordi vekten og farten på delene som kom ovenfra oversteg hva etasjene under kunne stå imot. Temperaturgrensene for en ?normal brann? ble også kraftig overskredet.Dersom man bedrer belastningsevnene i bygningen betydelig, risikerer at høyhuset rett og slett blir for dyrt. Alternativet er å gi avkall på merkbart høyere sikkerhetsstandarder ? noe som trolig vil skje ettersom enhver investor, med rette, vil ha en så rask payback som mulig. Ingen vil imidlertid innrømme at tankene går i denne retningen, det ville skade imagen til høyhus enda mer.Spørsmålet blir derfor om tilliten til høyhusenes stabilitet kan gjenvinnes. Utsiktene ser alt annet enn lyse ut: De siste advarslene fra FBI for nye attentat mot store ?utleiebygg? og berømte landemerker som Brooklyn Bridge, ja sågar Peterskirken i Roma, forsterker følelsen fra september i fjor. Tillitskrisen kan ikke overvinnes så lenge terrortrusselen henger som et damoklessverd over oss.I slutten av mai ble den høyt hengende Pritzker-prisen for arkitektur tildelt den australske arkitekten Glenn Murcutt. Juryen begrunnelse må oppfattes som et innlegg mot tesen ?The sky is my limit?: Murcutt er en enstøing som aller helst bygger mindre boenheter som passer inn i eksisterende miljø.