Reitan vant rettsmaraton

Vi har snakket med advokatene som bisto Reitan, advokat Øystein Myre Bremset og advokatfullmektig Martin Aspaas fra advokatfirmaet BA-HR.

– Vi har hele tiden ment at Reitan betalte Totaltek minst det de var forpliktet til etter avtalen. Det er derfor svært tilfredsstillende at lagmannsretten nå har gitt Reitan fullt medhold, og tilkjent dem sakskostnader for alle instanser, sier Bremset.

– I tillegg har Høyesterettsdommen og den siste lagmannsrettsdommen styrket forbrukervernet i Norge vesentlig. Forut for Reitan-dommen i Høyesterett, var det avsagt 35 lagmannsrettsdommer om prisoverslag i Norge. Forbrukerne hadde tapt 21 av disse sakene, sier Bremset.

Les også: Ny dom fra Høyesterett: Forbrukerfelle for entreprenører

– Men de dommene hvor forbrukerne tapte, var basert på en uriktig forståelse av prisoverslagsregelen. Forbrukerne tapte sakene fordi domstolene trodde at det måtte være inngått en avtale om prisoverslag mellom forbrukeren og entreprenøren. Dette har Høyesterett nå fastslått at er uriktig lovanvendelse. Et prisoverslag er bare en omtrentlig prisopplysning, ikke en avtale, sier han.

– Forbrukervernet i Norge må dessverre kjempes frem av ressurssterke forbrukere. Forbrukerrådet engasjerer seg svært sjelden i slike saker, og Forbrukertvistutvalget behandler ikke saker som går etter bustadoppføringsloven. Disse sakene er svært dyre å føre for retten, fordi man må rekonstruere et helt byggeprosjekt. Det er de færreste forbrukere som ville hatt mulighet til å stå imot et slikt søksmål som Totaltek satte i gang mot Reitan. Heldigvis hadde Reitan ressurser nok til å bidra til at vi fikk en forbrukervennlig rettsavklaring i Norge. Forhåpentligvis vil de to Reitan-dommene bidra til at langt færre forbrukere havner i slike rettstvister i fremtiden, sier Aspaas.

Les også: Klar oppgang i antall tvistesaker

– Hvorfor vant Reitan i siste runde lagmannsretten?

– Fordi Totaltek ikke kunne dokumentere noen tilleggsarbeider som ikke allerede var betalt av Reitan. Reitan hadde betalt for alle arbeider det fantes fnugg av dokumentasjon for, og hadde i tillegg rundet av oppover. Den oppstillingen Totaltek vant saken på i tingretten, var i realiteten et luftslott. Lagmannsretten konkluderer med at Totaltek ikke hadde krav på ytterligere vederlag fordi Totaltek ikke hadde fremlagt en kontrollerbar regning, jf. bustadoppføringslova § 48 første ledd, fortsetter Bremset.

Les også: Vant alle tvistesakene i 2016

– Dette er den første lagmannsrettsdommen vi kjenner til hvor en slik sak har blitt avgjort på det grunnlaget. Lagmannsretten har fulgt opp Høyesteretts avgjørelse på en god måte, og har styrket forbrukervernet i Norge ytterligere. Vi håper derfor at dommen blir stående, sier han.

I dommen skriver lagmannsretten blant annet:

«Fra forarbeidene sitert ovenfor framgår det at kontrollerbarheten forutsetter at forbrukeren må kunne sammenholde regningen med «avtalen og med det arbeidet som er utført». Det innebærer at Reitan måtte kunne kontrollere de omtvistede fakturaene opp mot prisoverslaget og de øvrige arbeidene som var tilleggsarbeid. Reitan måtte derfor få tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om påløpte timer og materiell som framgikk av fakturaene, gjaldt arbeider omfattet av prisoverslaget, eller om de utgjorde avtalte tilleggsarbeider.(…)Når det relevante spørsmålet er om Totalteks fakturaer faktisk kunne kontrolleres opp mot prisoverslaget slik som beskrevet ovenfor, oppfatter lagmannsretten at partene er enige om at dette gjennomgående ikke var mulig. Bevisføringen under ankeforhandlingen har også tydelig underbygget at fakturaene ikke ga grunnlag for en slik kontroll.(…)Lagmannsretten legger derfor til grunn at når Totaltek ikke legger fram slik regning, så plikter ikke Reitan å betale. En slik regel samsvarer dessuten godt med intensjonene om forbrukerbeskyttelse og klare og lett forståelige løsninger på praktiske problemer som ligger til grunn for bustadoppføringslova.»