Oppføringstidspunktets betydning for krav til ferdigattest

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

I vår artikkel tidligere i høst tok vi opp økt fokus på ferdigattest for nye bygg. I denne artikkelen er spørsmålet hvordan man går frem for å søke om ferdigattest for bygg som allerede er oppført og tatt i bruk. Det første som må avklares i denne forbindelse er om bygget var søknadspliktig på oppføringstidspunktet. Før bygningsloven av 1965 trådte i kraft, hadde vi et fragmentert regelverk og ingen regler som var landsdekkende. Reglene varierte avhengig av om man befant seg i de største byene (Oslo, Bergen og Trondheim) eller i utenforliggende kommuner og tettsteder. Regelverket, eller snarere mangel på sådan, innebar eksempelvis at det for store deler av Bærum kommune ikke var alminnelig søknadsplikt for byggetiltak før i 1951. For bygg eldre enn 1965 kan situasjonen følgelig være at de er lovlig oppført uten søknad og at det ikke er noe krav til ferdigattest. Med bygningsloven av 1965 fikk vi en landsdekkende søknadsplikt for oppføring av bygg og (de fleste) tiltak.

Hvis man kommer til at bygget var søknadspliktig, er spørsmålet hvordan man går frem for å få ferdigattest. Den som vil søke om ferdigattest må i dag forholde seg til to regimer som gjelder for bygg ferdigstilt henholdsvis før og etter 1. januar 1998. Det er imidlertid fremmet forslag (Prop. 99 L (2013-2014)) om at det ikke lenger skal gis ferdigattest for tiltak eldre enn 1. januar 1998. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære at bygg fra før 1998 lovlig kan brukes uten ferdigattest, men det betyr selvfølgelig ikke at ulovlig oppførte bygg blir lovlige. Ved ulovlighetskontroll kan kommunen kreve utbedringer, eller i verste fall at tiltak rives, så langt de ikke er godkjent. Evt. søknadspliktige arbeider må da omsøkes som om bygget var nytt iht. de krav som gjelder på søknadstidspunktet (m.a.o. nåværende regler).

Hovedbegrunnelsen for ikke å kreve ferdigattest for eldre bygg er rent praktisk. I mange av sakene er det store mangler i kommunenes arkiver og tilnærmet umulig å gjenfinne dokumentasjon hos byggherre eller entreprenør. Det ville kreve alt for store ressurser å rekonstruere situasjonen da bygget var nytt, og Departementet har derfor falt ned på at det offentlige vanskelig kan tilby et system for å utstede en troverdig ferdigattest for eldre bygg. Hvis forslaget vedtas vil regelen bli inntatt som nytt femte ledd i plan- og bygningsloven § 21-10. Søknader om ferdigattest for eldre bygg vil i så fall bli avvist.

Det vil fremdeles være anledning til å søke om ferdigattest for bygg fra tiden etter 1. januar 1998. Departementet foreslår i ovennevnte proposisjon at vilkårene reguleres i forskrift. De foreslåtte endringene fra dagens regime er ikke like omfattende som for eldre tiltak. Vi skal se på dagens regelverk og forslag til endringer i reglene for tiltak fra etter 1. januar 1998 i vår neste artikkel om ferdigattester.

———————-

Artikkelen er skrevet av fast advokat Martin Lüttichau og senioradvokat Andreas Frislid i Selmer.