Lille ramme på veggen der
Nakne vegger er ikke spesielt trivelige, heller ikke i et kontormiljø. Det er hyggeligere for øynene å kunne feste seg ved malerier og plakater. Derfor bør også billedrammen stå i stil med motivet det omkranser.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Mange foretak synes det er smukt med kunst av en eller annen type på veggene. Det kjøpes derfor inn malerier, trykk, plakater og fotografier som skal rammes inn. Men hva skal man velge, utvalget av billedrammer kan ikke akkurat karakteriseres som lite?
Bør fremheve bildets egenart– Farvene i bildet er viktige. Er de varme, det vil si farver som rødt og gult, passer det best med en gullramme. Til kjølige farver som blått og grønt går det best med en sølvfarvet ramme, sier rammemaker Bjørg Stensvold. – Er bildet dominert av svart eller hvitt, kan det være penest med svarte lister. Grålige blyanttegninger gjør seg derimot best med en grå eller sølvfarvet list.Et bilde er som regel et spill av flere farver. Farven på rammelistene kan derfor velges ut fra hvilke farver i bildet man gjerne vil fremheve. – De fleste vet likevel ikke hva de vil ha og forventer at jeg kommer med forslag. Ofte er det sånn at de har en bestemt farve på de andre rammene i rommet og derfor ønsker den samme farven på den nye rammen. I slike tilfeller prøver Bjørg Stensvold å få kunden til å betrakte hvert bilde for seg. Etter hennes syn går det utmerket med ulike farver på rammene på en og samme vegg. Hvert bilde er ulikt uansett og bør få en ramme som fremhever dets egenart. Derfor bør rammene heller ikke dominere bildet.
Smale, enkle lister Bredden på rammelistene bør også bestemmes ut fra bildets innhold. Til naturalistiske bilder går det ofte bra med en noe bredere list, slik man tradisjonelt sett har valgt rammer til klassiske malerier. – Moderne, abstrakte bilder bør derimot rammes inn med smale lister, fremholder Bjørg Stensvold. I moderne kontormiljøer vil det ofte passe best med smale, enkle lister. Her dominerer lyse farver samt metall og plast i PC’er og møbler. Smale, enkle lister egner seg også godt til plakater. Slike gjør seg for øvrig utmerket til utsmykning hos foretak som ikke har en velfylt utsmykningskonto. Hos det store flertallet av foretak er kunstkontoen utvilsomt begrenset. Med store konsern er det ofte annerledes. Bare se på Storebrand som har så mange malerier at de nylig gav grunnlag for en omfattende utstilling i Stenersen-museet i Oslo. – Hva passer til eldre kontormiljøer?– Forgylte rammer av den klassiske, ornamenterte typen går til et tungt kontorinteriør, gjerne dominert av mahogni og andre mørke tresorter. Det er formelig så man kan se for seg det gamle familierederiet der portrettene av første til fjerde generasjon henger på rekke og rad i styrerommet i øverste etasje. – Uansett går det an å bryte stilen. Er det gjort riktig, kan det bli riktig bra og skape en fin visuell variasjon.
PakkeprisMange av rammelistene til Bjørg Stensvold produseres i Italia og Sverige. Her hjemme på bjerget har vi Norsk Rammefabrikk på Skotterud. Fra produsentene kommer det lister i blant annet lønn, eik, furu og mahogni. De to førstnevnte representerer harde tresorter og er ikke av de enkleste for rammemakerne å bale med. – Jeg ser likevel ikke så mye på tresorten, men konsentrerer meg om listenes utseende når jeg velger ut. Plastlister unngår jeg helt. Det blir for simpelt. Rammemakerne har retningsgivende prislister fra leverandørene når de skal prissette arbeidet sitt. Prisen for innramming utgjør en pakke der lister, glass, passe-partout og innrammingsarbeidet er innbefattet. En fagmessig innramming under 300 kroner får man sjelden i kongeriket Norge. Prisene starter gjerne der og kan i noen tilfeller strekke seg til 5000 kroner eller mer. Tresort, listenes profilering, farvebelegg og bildets størrelse utgjør de bestemmende faktorer.