Forsøkte å hjelpe staten – angrer bittert

Regjeringen vil slik tvinge eierne til å godta 1 % av næringsverdien for eiendommene på Taraldrud, med begrunnelse i at det er et Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Det til tross for at staten altså selv skal bruke eiendommen til beredskapssenter, kontor, bolig/overnatting, undervisning, lager og forsvarsformål.

Les også: Uenighet om pris på tomt for beredskapssenter

– Dette er rett og slett vanvittig kynisk av regjeringen, sier grunneier Bjarne Kvale, som representerer Taraldrud Sameie.

Sameiet består av 5 familier og har vært ansvarlige grunneiere i generasjoner. Eiendommene er på hele 1000 mål og ligger fint til langs E6, et snaut kvarters kjøretur fra Oslo sentrum.

– Vi har vært opptatt av å få på plass et nytt nasjonalt beredskapssenter, slik at politiet står bedre rustet til å sikre innbyggerne i en krisesituasjon. Vi har forsøkt å føre ryddige forhandlinger med staten, for å komme til enighet om en rettferdig pris uten at prosjektet forsinkes, sier Kvale.

Taper milliarderSki kommune har for lenge siden vedtatt å regulere eiendommen til næring. Kun staten har hindret dette. Grunneierne viser til at eiendommene har en verdi på mellom 2 og 3 milliarder kroner om staten hadde åpnet for næringsutvikling. Nå vil altså staten selv sikre seg eiendommen til formål som ikke har noe som helst med landbruk, natur eller friluft å gjøre, men med tvang og til absolutt spottpris.

– Vi har bidratt til så rask fremgang som mulig i prosjektet, blant annet ved å gjennomføre en omfattende konsekvensutredning, ved å betale for en analyse for å se om tomten egnet seg for beredskapssenter og ved å la staten slippe til på eiendommene tidlig for å gjøre egne undersøkelser. Vi har kun vist velvilje. Takken er at staten vil tvinge til seg eiendommene, sier Bjarne Kvale.

Verdien av Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er rundt 1 % av hva verdien ville vært dersom eiendommen var regulert til næring. I stedet for 3 milliarder kroner, ble grunneierne tilbudt 30 millioner kroner av staten.Hele poenget med LNF er at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller stedbunden primærnæring. Staten skal altså drive omfattende annen virksomhet på eiendommen.

– Vi har vært svært imøtekomne. Staten kan etter en eventuell nedleggelse av beredskapssenteret selge eiendommene for milliarder til bolig og næringsvirksomhet. Likevel, valgte vi en langt mer moderat tilnærming. Vi foreslo et oppgjør på under 10 % av næringsverdi, det vil si under 300 millioner. Det hadde vært redelig og levelig for alle, sier Kvale.

Les også: Skanska skal bygge Politiets Beredskapssenter

Justisministeren vil ikke forhandle, bare ekspropriere– Det var flere såkalte forhandlingsmøter. Vi viste til at denne type eiendommer med slik beliggenhet i forhold til Oslo og E6 ville gå for flere milliarder dersom de var regulert til næring. Allerede i første møte sa justisdepartementets forhandler, med et smil om munnen: «Dersom dere ikke selger oss eiendommen til LNF-pris, vil vi ekspropriere den til LNF-pris», sier prosjektleder Hans-Jacob Hansen som har forsøkt å forhandle på vegne av grunneierne.

Advokat Stig L. Bech i advokatfirmaet BA-HR som bistår grunneierne, avviser kontant justisministerens begrunnelse om at en prising slik grunneierne ønsker ville dannet presedens og få konsekvenser for andre statlige prosesser.

– Tomten er stor og har en svært spesiell beliggenhet. Også historien i utviklingen av tomten frem mot nærings- eller offentlig bruk er spesiell. Grunneierne har tatt det rettslig sett riktige standpunkt, nemlig at grunneierne skal ha en erstatning lik den fulle verdi av eiendommen, sier Bech.

– Det er mitt syn at regjeringen ikke vil kompensere grunneierne for det beløp de hadde fått dersom de hadde solgt til andre enn staten, en holdning som er i strid med det vern grunnloven gir grunneiere i slike situasjoner, sier han.

– Diskusjonen kan løftes utover de rettslige temaene: Ønsker vi et samfunn der tilfeldige grunneiere skal måtte gi fra seg eiendom til den norske stat for småpenger, at staten med referanse til historiske syn på eiendomsverdier skal kunne påføre noen få uheldige grunneiere store økonomiske tap, spør Bech.

– Jeg tror ingen, heller ikke sittende regjering ønsker at enkeltborgere skal utsettes for slikt. Det fremstår nærmest som umoralsk når departementet ser ut til å ville ha dette som en prinsippsak for hvor lav erstatning det kan bli selv i sentralt beliggende områder. Jeg både håper og tror at dagens politiske ledelse vil se at det her begås en urett mot en liten gruppe grunneiere, og tilby en rettferdig kompensasjon, avslutter Bech.

Les også: ÅF vant prestisjejobb for beredskapssenteret

Stopper samarbeidet med statenGrunneierne har investert flere millioner kroner for å legge til rette for næringsutvikling på Taraldrud. Konsekvensutredningene som Asplan Viak og Norconsult laget i 2008 konkluderte med at området var mer egnet til næring enn LNF. Fordelene var langt større enn ulempene. Staten ba om disse rapportene og har senere brukt dem i sin egen utredning til reguleringsplanen for beredskapssenter.

Det var videre grunneierne selv som foreslo at Taraldrud kunne være et egnet sted for beredskapssenter. Norconsult laget en rapport basert på Statsbyggs lokasjonskriterier, som grunneierne betalte for.

– Innledningsvis leverte vi en mappe med resultatene personlig til statsminister Erna Solberg. Det angrer vi bittert på. Staten vil heller ikke kompensere oss for det kostbare og omfattende analysematerialet som de nå drar nytte av, sier Kvale.

– Familiene som eier og bor på eiendommene blir overkjørt her. Nå har vi derfor blitt nødt til å stoppe alt samarbeidet og all velviljen vi har gitt staten til nå i prosessen, sier Kvale.

– Det er takket være grunneierne at Taraldrud kom på kartet i det hele tatt, ellers hadde senteret blitt bygget på Grønmo slik det først lå an til. Det hadde blitt flerfoldige milliarder dyrere både å bygge der og kompensere Oslo kommune, så her har grunneierne på Taraldrud også spart staten for enorme summer. Det er smålig og unorsk av staten å behandle grunneierne slik, sier prosjektleder Hansen, som trolig er landets mest erfarne i byggesaker.

Det er nå opp til rettsvesenet å avgjøre prisen som staten skal betale i ekspropriasjon.

– Å bli stevnet av staten fordi vi ikke godtar LNF-pris for eiendommen når de selv skal bruke den til bolig, kontor, undervisning, lager og forsvarsformål, føles veldig uriktig og ubehagelig. Spesielt når staten, om de vil, kan snu seg rundt og selge tomten for flere milliarder. Jeg håper staten tar til fornuft før vi må møte i retten, avslutter Kvale.