Ung profil: – Kall meg Asif

– Fornavnet mitt er Moeez, men salgsnavnet mitt er Asif. Det har det vært i hele min karriere. Kanskje fordi det er litt enklere å uttale?

Asif spør uten egentlig å vente på et svar. Som eldstemann av fem søsken er han vant til å lede an og ta ansvar. Så også for dette intervjuet.

Utfordrer gårdeierne

De to siste årene har Asif hatt ansvaret for å skaffe nye lokasjoner til IWGs stadig økende liste over coworking-sentre i norske byer.

– Jobben min går ut på å kontakte gårdeiere og meglere for å skape prospekter. Vi inngår en leieavtale uten noen form for minimumsleie, og det er jo en helt annerledes kontrakt enn det gårdeierne tradisjonelt har vært vant til. Tidligere kunne de få kontrakter på for eksempel ti år av gangen, men leietakere i dag ønsker en mer fleksibel løsning. Det vi tilbyr er nettopp fleksibilitet, noe stadig flere gårdeiere får øynene opp for.

Asif opplever dessuten at løsningen bidrar til mye mer enn bare kontorer for leietakerne.

– Sentrene vi etablerer er med på å skape et miljø som legger til rette for lokal nettverksbygging. På den måten skapes et blomstrende samarbeid i nærområdet, og det motiverer meg veldig å være med på den utviklingen. Det gjør også at flere gårdeiere ser på verdien av å ha kontorfellesskap i sin portefølje, forklarer han.

Vokser

På kort tid har Asif og IWG Norge lykkes med å etablere flere nye sentre i et utfordrende marked. Tidligere i år overtok de blant annet lokalene fra konkursrammede WeWork i Haakon VIIs gate i Vika. Sammen med eiendomsselskapet Pecunia har arealet på 4.089 kvadratmeter fordelt på tre og en halv etasje blitt en del av IWGs Spaces-konsept. I sommer åpnet det også et nytt Spaces-senter på Grünerløkka, i samarbeid med Spabo Eiendom.

– Markveien 57 har en fantastisk beliggenhet i hjertet av Oslo’s mest livlige og pulserende bydeler, og blir et nytt flaggskip fra Spaces. Grünerløkka har vært høyt på prioriteringslista for områder som jeg ønsker å etablere våre sentre i, sa Asif til magasinet NæringsEiendom den gangen.

Også i Sarpsborg, Trondheim og Sandnes har det dukket opp nye sentre, og i skrivende stund lander totalen på 24. Allerede neste år er målsetningen 30 sentre, med fokus på å etablere seg i de litt mindre byene. Innen 2030 skal de være landsdekkende.

Familien i gangavstand

Det er ikke lange veien fra der Asif vokste opp på Søndre Nordstrand, til huset på Dal/Brenna der han bor i dag med kone og to små.

– Jeg har vel et par hundre slektninger i nærområdet her, anslår han med sin smittende latter. Bestefar kom først til Norge med arbeidsinnvandringen fra Pakistan på 70-tallet, og ikke lenge etterpå fulgte pappaen til Asif etter. Familien slo seg etterhvert ned på Bjørndal sør for Oslo, der Asif tidlig utmerket seg som selvutnevnt bordtennis-champion på ungdomsskolen. Selv beskriver han seg som en «liten rakker» som ellers gjerne hang på røykehjørnet sammen med «badboysa og -girlsa», mens mor og far på sin side hadde uttalte legeambisjoner for sin eldste sønn.

– Det er kanskje litt sånn typisk tankegang, men det var absolutt ingen tvang og de modererte seg jo etter hvert. Så selv om målsetningen fortsatt kunne være å bli lege på sikt, så ble vi enige om at vi fikk ta det trinnvis og starte med at jeg i det minste skulle få greie karakterer. Og det gikk jo veldig bra, konkluderer han.

Fin tid, stygg buss

Asif tok to år på Otto Treiders Handelsskole før det siste året som rødruss på Sonans Videregående på Bislet.

– Det var kanskje skolemessig den beste tiden i livet; du vet, russefeiring, den første kjærligheten og alt det der. Vi var mange med innvandrerbakgrunn som rullet med Lambertseterrussen og «Turister i Norge» – som for øvrig ble kåret til landets styggeste russebuss i 2009, forteller Asif fornøyd.

Deretter gikk veien til Handelshøyskolen BI; økonomi og administrasjon, eller «økad» for de innvidde.

– Utdannelsen fra BI har lagt fundamentet for det jeg har blitt i dag. Til tross for det som ligger i navnet opplever jeg at «økad» er en allsidig utdannelse som åpner for veldig mange muligheter. Og det var mens jeg studerte på BI at salgskarrieren min virkelig skjøt fart.

Tok tidlig ansvar

Ikke sånn å forstå at Asif ventet med å begynne å jobbe til han ble voksen. Arbeidsmoral var nemlig noe som ble holdt svært høyt i familien på Søndre Nordstrand.

– Bestefar pleide å si at han brukte månedsvis på båt og buss bare for å reise til Norge. Og mens de bodde ti stykker sammen i en liten leilighet, fikk vi lov til å vokse opp i enebolig og rekkehus. Han lærte oss å være takknemlige, og for pappa ble det viktig at vi barna jobbet og tidlig tok ansvar for egen økonomi.

Hos pizzakjeden Dolly Dimples fikk tenåringen Asif sin første ordentlige jobb som kundebehandler. Det gikk ikke dårligere enn at han ble kåret til årets nykommer. Han husker også godt en kveld da Norge spilte en viktig VM-kvalifiseringskamp, og «alle» skulle bestille pizza. På det meste tok Asif imot 55 feilfrie bestillinger i timen.

– Dagen etterpå fikk jeg en stor takk av sjefen min for at jeg hadde «tatt på meg kapteinsbindet», og så fikk jeg den helt nye iPhone 4 som belønning for innsatsen.

Selgeren Asif hadde allerede begynt å finne formen.

Den første millionen

I helgene kjørte Asif pappas taxi, og selvsagt snakket han med alle passasjerene. Ved siden av BI-studiene solgte Asif mobilløsninger til bedriftsmarkedet for den tidligere teleoperatøren Hello. Med en bachelor i lomma gikk deretter turen til Pitney Bowes for å selge frankeringsløsninger. Til tross for at produktet allerede i 2016 måtte kunne sies å leve på overtid, gjorde Asif det skarpt.

– De var jo på vei god vei til å bli en dinosaur, men jeg ble nummer én-selger i Norge, topp fem i Norden. Det er her jeg tjener min første million, forteller han.

Pengene brukte Asif på å kjøpe huset på Dal/Brenna. De neste årene gikk han fra den ene utfordrende salgsjobben til den andre før en viss verdensomspennende pandemi gjorde det mulig/nødvendig å ta med familien på en etterlengtet ferie.

– Vi reiste i seks måneder, blant annet til Dubai der mine «svigers» bor. Så var vi lenge i Pakistan, der familien har en del eiendommer. Jeg hjalp blant annet til med å gjøre utskiftninger og forhandle kontrakter. Det var jo en slags introduksjon til eiendomsbransjen, hvis man kan si det sånn.

Vel hjemme igjen var det på tide å finne seg ny jobb. Valget falt på eiendomsbransjen og IWG Norge.

Velfylt kalender

Hver gang Asif lander en ny avtale, øker arbeidsmengden til hans drøye 60 kollegaer som har i oppgave å fylle sentrene med leietakere. Det takler de foreløpig fint.

– Våre sentre ligger gjerne på 70-80 prosent belegg. De nye sentrene går også veldig bra, forteller han.

Selv ser han ikke stort til resten av de som har IWG Norge som arbeidsplass, bortsett fra kanskje på julebordet.

– Jeg klarer ikke å sitte stille, selv om jeg har hjemmekontor. Mesteparten av tiden er jeg på farten, holder visninger eller drar på befaring. Jeg liker komme i kontakt med gårdeiere og være der det skjer, forteller han.

Legg til trening fem dager i uken (gjerne padel), to barn i barnehagealder og en spirende lidenskap for å dyrke grønnsaker i kjøkkenhagen, så begynner kalenderen å bli bra full. Likevel finner han plass til grillfester sammen den gamle kompisgjengen fra Bjørndal.

– Vi er ti gutter som har fulgt hverandre fra barneskolen og oppover. Vi møtes en gang i måneden, og da skal det helst grilles. Det spiller ingen rolle om det er 27 plussgrader eller minus 1, vi griller uansett.

Fortsatt mye å selge

At det kan bli vanskeligere å opprette flere coworking-sentre etter hvert som de har etablert seg i flere byer, vil ikke Asif være med på.

– 80 prosent av norske bedrifter har mellom 1-10 ansatte så nesten alle som jobber er potensielle leietakere. Konsulenter, advokater, psykologer... alle er velkomne hos oss.

Asif har med andre ord tenkt til å bli i eiendomsbransjen en god stund til.

– Jeg synes det er både spennende og givende, og som en bonus er jeg i ferd med å etablere et skikkelig bra nettverk. Målsetningen er å videreutvikle seg innen eiendom, megling og næringseiendom, avslører han.