Pergola-krangel endte i retten. – Har ødelagt utsikten

Lysøya i Ørland beskrives som en idyll av de som kjenner området. Tettstedet Lysøysund har rundt 250 innbyggere og fritidseiendommer på Lysøya er attraktiv vare.

Men i et av hyttefeltene har det blitt full skjæring mellom to naboer. De to naboene har vært gjennom flere uenigheter opp gjennom årene, men det tok helt av da den ene hytteeieren satte opp en pergola i 2022.

Plus

Mannen ble kastet ut av leiligheten. Da kom pappa advokat på banen

Advokatpappaen mente sønnen hadde rett til å være leietaker, mens huseieren argumenterte med at det var snakk om en vennetjeneste. - Søksmålet fremstår forhastet og unødvendig, mener retten.

Italiensk opphav

En pergola er definert som et byggverk av stolper eller søyler, overbygget med stokker eller bjelker lagt med åpne mellomrom. Navnet pergola sies å komme fra den italienske småbyen Pergola.

En vanlig pergola kan bygges uten søknad. Dette fordi det er en såpass liten konstruksjon at den vil gå inn under reglene om byggverk som er unntatt søknadspliktige regler. 

Enkelte velger å legge tak på konstruksjonen. Da er det ikke en pergola lenger, men et overbygget areal som medregnes i bebygd areal (BYA) på en tomt.

Kommunen: Ikke søknadspliktig

Eieren av pergolaen på Lysøya i Ørland fikk bekreftet av kommunen at tiltaket ikke var søknadspliktig. Pergolaen er heller ikke i strid med reguleringsplanen og arealformålet.

Naboen er ikke enig i det, og mener at pergolaen er i strid med både planbestemmelsene og arealformålet.

Naboens mest sentrale punkt er at pergolaen har ødelagt utsikten. Av samme årsak har naboen krevd erstatning oppad begrenset til 450.000 kroner, med bakgrunn i angivelig verdiforringelse. 

Det hører med til historien at naboen mener et nyplantet prydepletre og et nyanlagt blomsterbed også hemmer utsikten.

«Etablering av blomsterbed med aktuelle beplantning som ytterligere tar utsikt er malplassert i et bart kystlandskap, og for (…) fremstår formålet med dette som ren sjikane», er blant anførslene til hyttenaboen.

Tvisten var først innom forliksrådet, hvor behandlingen ble innstilt. Heller ikke Sivilombudet ønsket å ta tak i saken, med den begrunnelse at «det er lite sannsynlig at ytterligere undersøkelser vil føre til det resultatet du ønsker.»

Kjøpte nyere hytte på Sjusjøen. Trodde de

Hytta var fra 2003, sa selger, takstmann og megler. Krangelen startet da den viste seg å være oppført på 1950-tallet.

Satte seg i sofaen

I november i fjor sendte hyttenaboen inn stevning, og i april i år ryddet Trøndelag tingrett plass til rettssak over to dager i Brekstad tinghus. Der møtte partene med hver sine advokater.

- Retten har, slik saken er opplyst, ikke holdepunkter for å fravike kommunens vurderinger. Kommunen mener som nevnt at tiltakene knyttet til pergolaen, og beplantningen, ikke er søknadspliktige, skriver tingrettsdommer Thomas Piene i dommen som kom for noen dager siden.

Under rettssaken var det lagt inn befaring på eiendommene, hvor retten med fikk ta forholdene i nærmere ettersyn. Retten knipset selv flere bilder, både fra sofaen og fra terrassen til naboen som har anført at utsikten er ødelagt.

- Pergolaen innebærer etter rettens syn noe tap av utsikten av bukta, men fortsatt er det – knyttet til de steder inne i hytta og ute på terrassen som (…) påviste var viktig med tanke på utsikt av bukta – fortsatt utsikt til en betydelig del av bukta, og utsikten mot leia er ikke berørt i det hele tatt. Mellomrommet mellom spilene på pergolaen innebærer også at utsikten av bukta ikke blir helt stengt der hvor pergolaen står. Etter rettens mening innebærer pergolaen et relativt beskjedent utsiktstap, skriver Trøndelag tingrett.

Hva prydepletreet angår, skriver retten dette ikke fratar hyttenaboen særskilt med utsikt av bukta. Retten konstaterer videre at «det er uklart for retten hvor stort treet vil kunne bli».

Megler kom under press

Når det gjelder den påståtte verdiforringelsen på 450.000 kroner for tap av utsikt, så var denne understøttet av en meglervurdering. Megleren stilte som vitne i retten, hvor han viste til at det meste av tapet skyldtes at pergolaen «tar sol på slutten av dagen og at man mister solnedgang». 

Under rettssaken ble megleren konfrontert med bildene, som viser at hverken pergolaen eller beplantningen påvirker kveldssola og solnedgangen.

«Vi avvikler utleie av hytta umiddelbart», skrev hytteeierne til bookingselskapet. Nå er de dømt til å betale erstatning

Hytteeierne avsluttet leieavtalen med BookTrysilonline på dagen. Da gikk ferden videre til domstolene.

Megleren svarte deretter at det var vanskelig «på stående fot» å ta stilling til hvor mye utsiktstapet hadde av verdireduserende effekt. Til slutt landet megleren på at utsiktstapet utgjorde 50.000 – 100.000 kroner.

- Uten at det kom frem tydelig hva han mente utsiktstapet besto i, skriver Trøndelag tingrett i dommen.

Og la til:

- Etter en samlet vurdering, og sett hen til at utsiktstapet etter rettens syn fremstår begrenset, finner ikke retten at pergolaen og beplantningen har medført noe økonomisk tap av betydning for vurderingen av tålegrensen etter naboloven § 2.

Retten finner heller ikke at plasseringen av pergolaen og beplantningen/prydepletreet på tomta i lovens forstand er «et uturvande/unødvendig tiltak».

Hyttenaboen tapte dermed saken fullstendig, og ble også dømt til å betale motpartens sakskostnader. De var på 152.000 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig, da ankefristen ikke har gått ut.