Hovinbyen: Europas største byutviklingsområde ligger i Oslo

Høyblokka på Økern er et kjent landemerke. I 1969 stod den klar som Norges høyeste forretnings- og kontorbygg, med T-banen integrert i grunnen. Økernsenteret hadde på denne tiden mange sentrumsfunksjoner som politistasjon, bank, kolonial, bakeri, gullsmed, urmaker, bokhandel, utdanningsinstitusjoner, bydelsadministrasjon mv. Senteret var datidens kulturdestinasjon og «samfunnshus».

Skulle ha vært revet

At blokka er på 18 etasjer, er noe vi får føle på kroppen på vei opp til taket med en heis som står. Men det går forbausende bra, trolig på grunn av forventingene om utsikten fra taket. Samtidig slår det oss hvor godt utformet disse trappene må ha vært i sin tid, selv om de ville ha blitt sablet ned med dagens TEK-krav. Da Steen & Strøm og Storebrand i 2006 gikk sammen om å kjøpe eiendommen, hadde de ikke sett for seg at det i mai 2022 var mulig å gå opp trappene i høyblokka. Bygget skulle ha vært revet for lenge siden.

Hjertet i Hovinbyen

De nye eierne hadde heller ikke sett for seg at Økern skulle bli hjertet i Europas største byutviklingsområde, men det er et faktum mens vi fremdeles går trappetrinnene, og stadig må slå på lommelykten på mobiltelefonen, fordi strømmen i bygget ikke går sammen med oss.

Les også

7 skjenkestuer med historisk sus

Vel oppe er det problemer med låsen til døren ut til taket, og tanken om en rask nedtur kommer fort. Men så åpner den seg, og etter noen raske klyv over et par semitykke rør med duelort, åpenbarer utsikten seg. Her kan vi ikke bare se mot Oslofjorden, Groruddalen, Oslomarka og store deler av hovedstaden; her har vi panoramautsikt over Hovinbyen, som strekker seg fra Løren i vest til Breivoll i øst og fra Bjerke i nord til Bryn i sør.

Ydmyke for ansvaret

Hovinbyen tilsvarer størrelsen på indre by innenfor Ring 2, ca. 11 kvadratkilometer, tilsvarende 1.540 internasjonalt godkjente fotballbaner. Tidligere var Hafen City i Hamburg regnet for å være Europas største byutviklingsområde, men Hovinbyen er altså større.

– Området er så stort, og her har Økern en nøkkelrolle som sentrum og bindeledd i Hovinbyen. Vi er ydmyke for ansvaret det ligger i å utvikle en så stor og sentral tomt, sier utviklingsdirektør Thomas Holth i Steen & Strøm.

Skal bygges opp fra bunnen

– Samtidig er dette litt av det samme som Skøyen, hvor det er viktig å få grunneierne til å jobbe sammen, med høye ambisjoner, supplerer Sverre Landmark i Probiz, som er engasjert av utbyggere i flere transformasjonsprosjekter.

Han vedgår at det er krevende å bygge by på Økern, og at det vil ta tid, men «gjort på riktig måte kan vi nå det hårete målet».

– Økern skal bygges opp fra bunnen, og folk i stor omkrets skal se på dette som sitt sentrum. Vi skal skape et gravitasjonspunkt for Hovinbyen, sier Landmark.

Startet på nytt

Etter kjøpet av Økernsenteret i 2007, utlyste Steen & Strøm og Storebrand en arkitektkonkurranse med utgangspunkt i at høyblokka skulle rives og erstattes med Norges største kjøpesenter. I desember 2017 forelå rammetillatelse for det første feltet i gigantprosjektet Økern Sentrum, og alt lå til rette for at handelshuset kunne åpne i 2022.

Et drøyt år senere bestemte imidlertid utbyggerne seg for å starte på nytt. Steen & Strøm og Storebrand ønsket i stedet å oppdatere planene for Økern i henhold til Oslos plan om å bli en grønnere, varmere og mer nyskapende by.

– Ambisjonen er å utvikle et flerfunksjonelt bysentrum med en høy andel boliger og et mangfold av tilbud og møteplasser, sier Holth.

Klimavennlig og fremtidsrettet

Utbyggernes mål er å utvikle en bydel og et sentrum skapt for og med dem som skal bruke den, hvor de kan bo, leve og jobbe. Økern Sentrum skal være en klimavennlig og fremtidsrettet byutvikling hvor en rik og variert historie på Økern bevares og forsterkes.

På det 90 mål store planområdet er det planlagt bygg med et samlet areal på ca. 240.000 kvadratmeter, inklusive høyblokka. I tillegg kommer ca. 30 mål med planlagte torg, møteplasser vann og bekker.

Samarbeid med Nationaltheatret

Tilbake på bakkeplan, inne i et lavt tilbygg som skal rives, viser Holth oss hvor Hovinbekken skal gå når den skal gjenåpnes. Den er utformet som et teppe i 1:1-skala på gulvet.

Les også:

Den nye kystbyen ved Oslofjorden er underveis

Vi går videre inn i senterdelen, hvor Nationaltheatret til høsten skal settes opp et stykke, hvor publikum sitter spredt, og skuespillerne beveger seg rundt. Holth kan ennå ikke fortelle hva som skal settes opp, men lover at det kommer til å bli en unik opplevelse.

Økern Sentrum jobber systematisk med å involvere kunst- og kulturaktører i en tidlig fase av utviklingen.

– Vi ønsker å tiltrekke oss kreative, talentfulle og åpne mennesker som kan bidra i stedsbyggingen, skape identitet og særpreg og bidra til å gjøre Økern til et attraktivt sentrum, sier Holth.

Mer enn tusen innspill

Gjennom Økern Sentrum ANS har utbyggerne fått mer enn tusen innspill fra innbyggere, myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Ifølge Holth viser dette at Økern skriker etter tilbud og møteplasser. I planforslaget er det skissert et areal på ca. 100.000 kvadratmeter til næring, kultur, handel, kontor samt offentlig og privat tjenesteyting. Det rommer i tillegg opptil ca. 1.500 boliger. Steen & Strøm og Storebrand håper på en effektiv saksbehandling, og en rask politisk behandling, for å så fort som mulig komme i gang med byggingen. Oppstart av første byggetrinn kan anslagsvis være mulig i 2025. Ferdigstillelse av alle byggetrinn er estimert til å ta ca. 10 år.

Tar av for befolkningsvekst

Jostein Øverby, enhetsleder Byutvikling Indre by og Hovinbyen i Plan- og bygningsetaten, forteller i et telefonintervju at utgangspunktet for Hovinbyen var behovet for å finne mulighetene innenfor byggesonen for å ta imot den forventede sterke befolkningsveksten i Oslo. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanen ble dette området pekt på som ett av de store potensialene til å ta i mot veksten.

– I Hovinbyen har det vært og er mye industri og næring som har vært i endring – tenk på bilbyen Ensjø – slik at det er stort potensial for byutvikling. Samtidig kan utviklingen i dette området bidra til å knytte sentrum sammen med Groruddalen. Transformasjonen begynte på Ensjø, hvor mange tidligere dro for å kjøpe bruktbil. Nå er området i ferd med å endre seg fra bilby til boligby, men sett i ettertid burde nok Ensjø vært planlagt med et større innslag av næring og sosial infrastruktur, sier Øverby.

Mest fokus på bolig så langt

I Strategisk plan for Hovinbyen skisseres et potensial for opp mot 40.000 nye boliger og næringsarealer for 100.000 arbeidsplasser innenfor området. Ifølge Øverby er ca. én fjerdedel av boligpotensialet realisert, slik at det er omtrent 30.000 boenheter igjen. Utbyggingen av næringsarealer har ikke hatt samme fart.

– Det er bolig som har sterkest oppmerksomhet. Det er noe annet å oppføre og selge boliger enn å utvikle og leie ut næringsarealer. Dette har også forsterket seg etter pandemien, når mange er blitt vant med hjemmekontor og etterspørselen etter flere kvadratmeter kontor og næring ikke er så sterk, mener han.

Områdene skal henge sammen

En av utfordringene med Hovinbyen er å få de ulike områdene til å henge sammen. I den strategiske planen pekes det på noen grep, blant annet å etablere bygater og akser. Et annet grep er «Den grønne ringen»; et parkdrag som sakte, men sikkert skal komme. Ifølge Øverby er fortsatt mye av denne ringen på planleggingsstadiet, og mye tas i forbindelse med private detaljreguleringer innenfor området.

– Hovinbyen er litt perforert på grunn av at både jernbanen, Ring 3, Ulvensplitten og Østre Aker vei går gjennom området, men det er foreslått gang broer og underganger over og under noen av disse hindrene som vil avhjelpe dette. I tillegg er det et sterkt kommunalt ønske om å dempe trafikkveksten på motorveiene med lavere fartsgrenser og sakte ombygginger av veier til gater, sier han.

Forslag om trikk på tre akser

Mobiliteten i Hovinbyen skal primært være basert på kollektivreiser?

– Ja, det er foreslått trikk på tre av aksene. I tillegg er det lagt opp til en T-banetilknytning, som skal gjøre det mulig å krysse over Groruddalen, men dette ligger langt frem i tid. Det er tungt å planlegge denne type investering nå som debatten dreier seg om Fornebubanen. I dag er det sterke busslinjer i Hovinbyen, samtidig som det etableres nye sykkelstier, men det er ikke nok. Hovinbyen må ha et sterkere kollektivnett, svarer Øverby.

NRK til Ensjø

Hvordan skal kulturen innpasses i Hovinbyen?

Les også:

Plus

Samboerparet har i flere år gått offentlig ut mot «bolighaier». Nå er de selv dømt for å ha tømt kassen i et borettslag

– Hvis vi sammenligner med Fjordbyen, så er det gjort tunge offentlige investeringer der med Operaen, Munchmuseet og Nasjonalmuseet. Per i dag ligger det ikke denne typen drivere i Hovinbyen, men NRK skal flytte til Ensjø, og det vil trolig bli positivt for området. I tillegg har jeg stor tro på at det vil bli mange kulturtilbud på Økern, som jo blir sentrum i Hovinbyen.

– I planleggingen av boliger og skoler foreligger det gode behovsanalyser. Det er ikke så lett å tydeliggjøre de kulturelle behovene på samme måte. Men det er klart; hvis Hovinbyen skal være et område der beboerne skal bruke store deler av livet sitt, så må de ha et godt tilbud innenfor kultur og idrett

Sprengt kapasitet på fotballbanene

Fotball er en aktivitet som aktiviserer svært mange barn og ungdommer, men flere idrettslag i Hovinbyen melder om sprengt kapasitet. Med 30.000 nye boliger i Hovinbyen; hvor skal barn og ungdom i disse boligene aktivisere seg?

– Dette er en utfordring. I utgangspunktet tar det offentlige seg av parker og grøntarealer, mens de private utbyggerne tar resten, men det er varierer hva de gjør. Dette er absolutt et bekymringspunkt.

Kommunen med gigantprosjekt

Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har omfattende planer for det 104 mål store planområdet Økern Torg. Av planforslaget fremgår det EBY har som mål å utvikle området med hovedformålene bolig, skole med flerbrukshall, barnehage og grøntstruktur (inklusive Hovinparken).

Når ikke Oslo kommune selv setter av plass til en fotballbane på en tomt av denne størrelsen, hvordan skal man da få private utbyggere til å bidra?

– Innenfor dette området planlegges det en stor park, som også inneholder aktivitetsflater. Dette er en lærdom fra Nydalen, hvor det ikke ble planlagt med en stor park. Men det er jo en annen skål å bygge idrettsanlegg. Å få sosial infrastruktur til å henge med i byutviklingen, er viktig, og må løses i samarbeid mellom kommunen og utbyggerne, svarer Øverby.