Den nye kystbyen ved Oslofjorden er underveis

Historiske spor viser flere hundre år med bosettinger i Slemmestad der det meste handlet om jordbruk inntil høsten 1888. Da markerte etableringen av Christiania Cement Aktiebolag starten på en ny æra. Med hovedsakelig tysk-svensk eierskap kjøpte selskapet opp eiendommer for å bygge en mursteinfabrikk.

Det hele endte imidlertid i konkurs i 1892, som deretter ble starten på Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik i satsingen til en gruppe grossister fra hovedstaden tre mil unna. Sementproduksjonen i daværende Røyken kommune var i store deler av det påfølgende hundreåret et eventyr, for det som senere ble Slemmestad sementfabrikk var i mange år landets eneste sementprodusent. I 1950 ble det startet en eternitfabrikk i tillegg og i 1970 jobbet nesten 900 mennesker i fabrikkene. Så begynte pilene å peke nedover og 20 år senere slo siste mann av lyset etter nedleggelsen var et faktum.

Rundt fabrikken oppsto et helt samfunn, inkludert arbeiderboliger, pensjonistboliger, offentlig bad og idrettsanlegg. Men etter nedleggelsen var det heller dårlig med aktivitet i det tidligere pulserende industrisamfunnet med krembeliggenhet ved fjorden. Politikerne var imidlertid fremtisdrettet og vedtok etter hvert en utviklingsplan for det gamle sentrumsområdet, noe som ble videreført da Røyken kommune ble slukt av Asker i 2020.

Områdeplanen, som kom ut av satsingen, åpner for 1.300 leiligheter og 55.000 kvadratmeter næringsareal. Første byggetrinn er Slemmestad Sentrum innerst i pollen. Der er alle planer godkjent, og i 2022 rykker håndverkerne inn for å bygge 400 leiligheter over 32.000 kvadratmeter i tillegg til 16.000 kvadratmeter næringsareal.

Fikk med Avantor på laget

– Kommunen er allerede i full gang med å fornye all offentlig infrastruktur for mange hundre millioner kroner. Vi engasjerte Skanska til forprosjektet og sender rammesøknaden i februar. Hvis alt klaffer er den ferdig behandlet før sommeren og det betyr byggestart i løpet av 2022. Vi må selvsagt selge noe først, men det er i alle fall planen så langt, sier daglig leder Sten-Arthur Sælør i utviklingsselskapet Slemmestad Brygge som ble etablert for 20 år siden.

Selskapet Stalro som eies av Sten-Arthur Sælør, Roy Holth og Albert Hæhre, var fra 2018 største aksjonær i Slemmestad Brygge og ledet utviklingsarbeidet med områdeplan, utbyggingsavtale og detaljreguleringsplaner som nå er godkjent. I våres gikk imidlertid Avantor tungt inn i prosjektet og sikret seg 75 prosent etter at de kjøpte aksjer fra DNB Eiendomsutvikling, Stalro og to private aksjonærer. Stalro eier resten.

– I Nydalen i Oslo har vi holdt på i 30 år med å transformere et tidligere industriområde. Fortsatt har vi mange år igjen før vi er ferdig der, men vi begynner å se konturene av slutten. Da er det viktig å sørge for fortsatt vekst gjennom mer utvikling, og da har det store spørsmålet vært hvor vi skal få det. Vi så mange paralleller med Slemmestad Brygge og dessuten at det prosjektets profil vil passe oss godt. Derfor gikk vi inn og vi blir på Slemmestad i mange år, sier administrerende direktør Øystein Thorup i Avantor.

Han understreker at det arbeidet de nå er i gang med blir et av de viktigste utviklingsprosjektene i Asker, ikke minst med tanke på den korte veien til Oslo.

– Asker er en stor kommune i vekst og vi ser at de attraktive områdene strekker seg lenger og lenger ut. Vollen for eksempel, som ligger litt nærmere Oslo fra Slemmestad, er blitt en perle. Vi tror Slemmestad med sin fantastiske beliggenhet ved fjorden også blir et flott sted, i tillegg til å bli det nye sentrumet for de mange menneskene som bor i regionen allerede. Dessuten er hele arbeidsmarkedet i Stor-Oslo innenfor rekkevidden til disse innbyggerne, Oslo sentrum er bare halv time unna med hurtigbåt. Det har lenge vært på tide å utvikle Slemmestad, men først nå er det faktisk mulig, påpeker Thorup.

Langsiktig byutvikling

Sten-Arthur Sælør er glad for at Avantor ble med på laget som den førende aktøren, nettopp med tanke på årene i Nydalen.

– Det er ingen tvil om at det er en kompetent aktør og en solid medeier med tanke på utvikling av både boliger og næringslokaler. Arbeidet deres i Nydalen vitner om at de har en lang horisont på sine investeringer, noe som gir oss den samme muligheten. Og det trengs, for vi snakker om å utvikle nærmere 166.000 kvadratmeter her totalt, påpeker han.

Planene viser at de som tror Slemmestad Brygge bare blir en samling blokker ved vannet, antakelig må revurdere oppfatningen sin kraftig. Sælør forteller om en transformasjon som åpner fullstendig lukkede områder der få utenforstående har vært siden fabrikken så dagens lys for over hundre år siden.

– Kommunen skal på sin side etablere et nytt parkområde over 25 mål ved kysten. For første gang siden 1890 kan folk gå langs kysten inn mot Vollen. Ingenting av strandlinjen blir privatisert. At alt blir offentlig tilgjengelig er jo det som skaper liv, sier han og trekker en sammenligning til Sørlandet der han kommer fra.

– Det ville vært katastrofalt for sørlandsbyene om ingen lenger kunne gå bryggelangs, påpeker han og gjør det klart revolusjon er resultatet om noen forsøker å privatisere Pollen i Arendal.

– Vårt område i Slemmestad er 350 mål stort. Av disse setter vi av drøyt 150 mål til parkområder. Sammen med kommunens område blir det rundt 200 mål grønne turområder ved den nye byen. Og vi har begynt å utvikle et gammelt stinett over flere kilometer. Å kunne gå turer langs kysten eller inne i parkområdene gir prosjektet vårt ytterligere kvaliteter, sier han.

Mye næring og aktivitet

For de fleste som har fulgt utviklingen i norske kystbyer etter eventyret på Aker Brygge, ser kombinasjonen byutvikling og strandlinje ut som en no-brainer med tanke på kommende suksess nesten hvor det måtte være. Nærheten til Bærum og Oslo forsterker nettopp et slikt inntrykk når det gjelder Slemmestad, men Sælør liker å holde føttene plantet på jorda. Selv om han har stor tro på fremtiden.

– Kystbyen blir blant annet et av Askers største næringslivsprosjekter, men vi skal likevel være ydmyke. Jeg har vært med fra da markedet kræsjet totalt i 1988 og at det ikke skjedde noe de tre påfølgende årene. Slemmestad skal neppe gjennom noe slikt, men jeg tror det er usannsynlig at markedet vokser uavbrutt de neste 15 årene slik det har gjort på denne siden av 2000. Vi kan ikke se bort fra at vi kommer til å møte på forsinkelser og avbrytelser, nettopp derfor er det godt å ha en stor aktør med på lager, forklarer Sælør.

Likevel, det ligger noen måltall og mulighetsstudier bak Slemmestad Brygge som i sum kommer til å sette stedet solid på kartet. Å få liv i det slitte og stillestående gamle industristedet betyr mye for alle parter, blant annet skal mesteparten av det gamle fabrikkanlegget rives.

– Kommunens ambisjon er 2.000 arbeidsplasser og mange nye innbyggere. I Asker bygges det rundt 500 boliger i året, så kystbyen vår blir en stor del av disse fremover. Vi håper første byggetrinn skal gå raskt unna og må minimum bygge 100-150 enheter i intervall siden kommunen skal inn i næringslokalene på grunnplanet. Vi skal faktisk bygge et minirådhus på 5.000 kvadratmeter for kommunen som dermed blir en stor aktør her. Hvis vi når målene våre blir Slemmestad en stor bidragsyter til utviklingen, og vi kommer til å holde på i minst 10-15 år fremover. Ingen slike prosjekter tar under ti år å bygge. Vi åpnet i fjor en midlertidig paviljong på 4.000 kvadratmeter til eksisterende leietakere, som etter hvert skal over i nye lokaler, påpeker han og ser for seg innflytting i første trinn allerede i 2024.

Øystein Thorup i Avantor påpeker at det å være den eneste aktøren i et slikt prosjekt gjør jobben svært mye enklere en om de hadde vært flere, Sælør på sin side skryter dessuten av samarbeidet med kommunen og deres holdninger i hele prosessen.

– Dette har resultert i solid fremdrift med for eksempel å få godkjent planene våre. Selvsagt dukker det opp utfordringer og problemer i slike utviklingsprosjekter, men faktum er at det bare har tatt oss 3,5 år å komme gjennom prosessen og frem til at det faktisk skjer noe. Det er svært raskt og må vel være målet for enhver utbygger, sier Sælør.

Speile samfunnet

Uten å ha brukt penger på markedsføring har ryktene om den kommende kystbyen likevel fått vinger og spredt seg solid. Resultatet er 3.000 interessenter som synes Slemmestad Brygge kan bli et godt sted å flytte til. Hva dette ender i når salget begynner er ikke godt å si, men milliardsatsingen til Schage Eiendom på ombyggingen av Rortunet senter en kilometer unna gir en liten pekepinn.

– Det har ikke vært bygd noe nytt i Slemmestad sentrum på mange år, det nærmeste er Rortunet som nylig åpnet med 120 leiligheter på taket og er utsolgt. Vi vet at kystbyen vil tiltrekke seg lokale innbyggere, men må likevel sikte mot en større geografi. Og hvis vi skal få lykkes med å skape en levende by må vi speile befolkningen og treffe bredt på aldersspenn samt leilighetstyper. Så blir noen trinn helt sikkert målrettet mot enkelte brukergrupper. Likevel må prosjektet få tid til å sette seg, understreker han og tar oss tilbake til det å være ydmyk.

– Den store utfordringen bli å tilpasse oss et marked og en verden som sannsynligvis blir mer endret på preferanser de neste ti årene enn de ble de 30 foregående. Bare se på forandringene pandemien har ført med seg. Slikt gjør noe med hvor folk vil leve, bo og jobbe, hvordan de forflytter seg og utfordringene med tanke på mindre transport og mer grønt. Jeg har ingen fasit, men fremtiden kommer til å bringe større endringer enn vi kan forestille oss nå og har skjønt bare siden årtusenskiftet, understreker han.

Som et eksempel trekker han frem unge mennesker som velger å bosette seg i Bjørvika og andre sentrumsområder i tillegg til at mange av dem ikke har biler.

– Dette har med delingsøkonomi å gjøre. Vi som er oppvokst med at bil var status og tegn på frihet sliter med å forstå at bilen bare er en vare som man ikke trenger å eie. Når man bare kan låne den typen bil man trenger for dagens formål, skaper det en helt annen tilnærming til produktet. Denne typen endringer kommer på flere felter og de kommer raskere enn noen av oss skjønner, bare se på sparkesyklene i Oslo og andre byer. Mobiliteten disse gir oss forandret bildet på kommunikasjon raskere enn alle prognoser kunne tilsi. Og hvem hadde trodd det skulle ligge flytende badstuer i Oslos indre havn? Slike endringer kommer også i måten vi bygger på, hele bransjen kommer til å bli annerledes enn i dag med de kravene vi står ovenfor. Dette er ingen original påstand, men nettopp derfor skal man ikke tro man vet hva fremtiden bringer, poengterer Sven-Arthue Sælør.