Ingen høyhus på Filipstad og i Oslo sentrum nord

Forslag til ny høyhusstrategi for Oslo oversendes fra Plan- og bygningsetaten (PBE) til politisk behandling. Strategien har fått navnet «Høyhus i Oslo - strategi for bærekraftige høyhus».

– Høyhus er tydelige og synlige bygninger i bybildet. Alle nye høyhus i Oslo skal derfor ha spesielt høy og varig arkitektonisk kvalitet, og utformes med bevissthet om at de er synlige fra mange steder og skal stå lenge. Strategien skal gjøre det mer forutsigbart for alle som er involvert i og kan bli berørt av et høyhusprosjekt, uttaler Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i PBE, i en pressemelding.

Oslo fikk sitt første høyhus i 1930 på Egertorget. Det finnes i dag omtrent 100 bygninger i Oslo som kommunen betegner som høyhus. Dagens høyhusstrategi er nesten 20 år gammel, og byrådet har derfor bestilt en revidering.

– Gjennom høyhusstrategien tar kommunen et tydelig grep om utviklingen, slik at utbyggere ser hvilke forventninger kommunen legger til grunn hvis det skal bygges høyhus i Oslo, heter det i pressemeldingen.

Det er ikke et mål i strategien at det skal bygges flest mulig høyhus. Ifølge Solhaug kan høyhus løse noen av kvalitetsutfordringene vi ser i dagens byutvikling, under gitte forutsetninger.

– Det kan for eksempel bygges høyere enkelte punkter, slik at resten av bebyggelsen kan holdes lavere på området. Strategien angir konkrete mål for plassering, bruk og utforming av nye høyhus, sier hun.

– Høyhus kan være et virkemiddel for å oppnå økt kvalitet i byutviklingen. Tanken er ikke å bygge høyt og tett, men å la enkelte punkter bli høyere. Det kan gi en bedre sammenheng med omgivelsene, bedre offentlige rom med mer lys og bedre uteoppholdsarealer. Høyhus kan også brukes til å frigi areal til byrom, parker eller møteplasser, bedre overvannshåndtering og bedre og smidigere løsninger for gående, syklende og kollektivtransporten, påpeker Solhaug.

Basert på høringsinnspill og nye vurderinger er områdene Sentrum Nord og Filipstad tatt ut av strategien. Her anbefaler PBE altså ikke lenger at høyhus kan bygges. Dette er blant annet grunnet landskaps- og kulturminnehensyn.

To av områdene som er inne, har fått nye betegnelser, for å stemme bedre overens med det som har vært tenkt: Oslo S og Forskningsparken. Ingen nye områder er tatt inn.

Dette er områdene som står i det endelige forslaget, hvor høyhus kan være aktuelt: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Forskningsparken og Bryn. Samme vurdering av høyder gjelder som ved forslaget som ble lagt på høring.

Det åpnes for vurdering av høyhus opptil 125 meter rundt Oslo S. De øvrige angitte områdene skal ikke ha bygninger på over 70 meter. (I gjeldende strategi er det kun i områdene rundt Oslos S det kan bygges over 42 meter.)

Andre endringer som er gjort etter høring:

• En generell tydeliggjøring og presisering av hensikten med strategien. Målformuleringer og retningslinjer er blitt spisset og utdypet, som gjør den enklere å bruke for alle involverte parter.

• PBE fikk flere tilbakemeldinger på at ved kun å bruke stedsnavn ga det en for svak og utflytende avgrensning av de angitte områdene. Derfor har etaten tydeliggjort avgrensningen ved å presisere at utviklingsområdene som ligger i tilknytning til det aktuelle knutepunktet og med en avstand på ikke mer enn 250 m fra knutepunktet, sammen skal legges til grunn i vurderingen som gjøres i den enkelte sak.

• Strategien er også blitt tydeligere med hensikt om å gjøre den enklere og bedre å bruke i kommunens saksbehandling av nye høyhus.

Øystein Tvenge inn i stort boligprosjekt i Groruddalen

Plus

Sammen med sine tre barn har investoren Øystein Tvenge en eierandel på 34 prosent prosjektet, som omfatter 290 leiligheter, flerbrukshall og 2.400 kvadratmeter næringsarealer.