Huseier tolket regelverket feil – må skatte av leieinntekter i egen bolig

I fjor behandlet Oslo tingrett en skattesak mellom en huseier på Lørenskog og Skatteetaten (se egen sak), etter at skattemyndighetene ikke var enig i hvordan huseieren hadde tolket skattereglene for utleie i egen bolig. I årene 2014 til 2017 leide huseieren ut deler av boligen sin. Boligen ble leid ut til et utenlandsk firma, som trengte husly til arbeiderne sine.

På bakgrunn av betydelige innbetalinger fra det utenlandske firmaet, ble huseieren kontaktet av skattekontoret i januar 2018. Han ble bedt om å forklare hva dette var for noe.

Huseier gikk i utleiefella – retten sammenligner med Carew-saken

Han opplyste da om leieforholdet, og han forklarte at det ikke var opplyst om leieforholdet fordi firmaet leide under halvparten av boligen. Etter noe ytterligere korrespondanse varslet skattekontoret endring av skattefastsettingen for inntektsårene 2014 til 2017. Skattekontoret fattet vedtak i saken i november 2019. I vedtaket ble huseierens skattepliktige inntekt økt med til sammen 1.484.800 kroner i inntektsårene 2014 til 2017.

Skattekontoret ila også ordinær og skjerpet tilleggsskatt på til sammen 40 prosent av skattefordelen i inntektsårene 2014 til 2016.

Saken havnet for Oslo tingrett, som innledningsvis slår fast at utleieinntekt fra egen bolig er skattefri dersom eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. Domstolen har deretter tatt for seg vedtaket til Skatteetaten, hvor det er tatt utgangspunkt i soveromareal ved fastsettelsen av utleieverdi i både leietakers og huseiers del. Huseieren har anført at han hadde tilgang til flere kvadratmeter soverom enn firmaet som leide hos ham, mens Skatteetaten har anført at flere av disse rommene ikke var godkjent for varig opphold, og dermed ikke kan klassifiseres som soverom.

Med bakgrunn i at utleieverdien til huseierens var lavere enn utleieverdien til firmaets del, slo Oslo tingrett fast at det er bevist utover enhver rimelig tvil at leieinntektene i 2014 til 2016 var skattepliktige.

Anket dommen - fikk satt ned straffeskatten

Huseieren anket til lagmannsretten, som nå har kommet til omtrent samme konklusjon som tingretten.

Lagmannsretten slutter seg også til tingrettens konklusjon om at huseieren har handlet grovt uaktsomt. Dersom huseieren ikke forstod at det kunne være tvil om leieinntektene var skattepliktige, mener retten at han er sterkt å bebreide for dette. Lagmannsretten viser særlig til at utleieinntektene hvert enkelt av de aktuelle årene var betydelige, og at huseieren har drevet næringsvirksomhet i flere år.

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at vilkårene for å ilegge både ordinær og skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Men den ilagte tilleggsskatten settes ned fra 40 prosent til 30 prosent, etter at det foreligger inaktivitet i saksbehandlingen på totalt 23 måneder.

Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det "tungtveiende grunner" som tilsier at staten får dekket den vesentligste delen av sine sakskostnader. Huseieren ble dermed dømt til å dekke Statens sakskostnader for tingretten og lagmannsretten med 275.000 kroner.