Når det nærmer seg valg serverer de politiske partiene mer
eller mindre gode forslag om så mangt, eller valgflesk som mange kaller det. Nå er Høyre
ute fordi de vet at boligpolitikk blir en viktig sak i valgkampen. Bakgrunnen
er blant annet vi i 2022 så en nedgang i antall førstegangskjøpere etter flere
år med økning.
I Norge eier 77 prosent av husholdningene boligen sin, av disse
er 63 prosent selveiere. 23 prosent er leietakere.
I 2016 eide 84,4 prosent av husholdningene boligen sin.
Må bygge flere
Partiet mener de har løsningen på boligproblemet, ifølge deres
boligpolitiske talsperson Mudassar Kapur som er stortingsrepresentant for Oslo.
– De rødgrønne partiene og regjeringen er bakpå nasjonalt og
lokalt. Om flere skal inn på boligmarkedet må vi holde prisene nede og bygge
nok. Kommunen må sette klare mål og planer for hvor og når boligbyggingen kan
skje, slik at godkjenning og bygging går raskere, sier Kapur blant annet.
Høyre sier de vil forenkle reglene, sikre raskere
saksbehandling, og legge til rette for at flere alternative boligkjøpsmodeller
som leie til eie, og deleie. Kapur ramser opp hva partiet tar til orde for:
• Regjeringen må inngå særskilt
dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader
og planprosesser.
• Utrede en frist for kommunens
utsending av et komplett «mangelbrev» i forbindelse med behandling av
byggesøknad slik at saker reelt blir behandlet i henhold til lovens frist på 12
uker.
• Utrede regelendring for
byggesaksgebyrer slik at gebyret først reduseres kraftigere sammenlignet med
gjeldende regler for reduksjon, deretter frafalles helt dersom søknaden ikke
behandles innen lovens frist.
• Kommuner bør ha klare måltall
for boligbygging for å jobbe mer effektivt med planlegging og regulering, samt
å måle om de når disse målene.
• Enklere transformasjon av
kommunale og statlige bygg til boligformål.
• Økt bruk av digitalisering og
kunstig intelligens for å forenkle og forbedre i byggesaksprosesser
• Større fleksibilitet av
utlånsforskriften for dem som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.
Vil fortsette der de slapp
– Hvorfor gjorde ikke Høyre dette da dere satt med makta i
åtte år?
– Vi tok en rekke grep i regjering. Vi forenklet
regelverket, reduserte antallet søknadspliktige tiltak og tilrettela for
fulldigital byggesaksprosess. Både bostøtte og startlån for de mest
vanskeligstilte og BSU-ordningen ble styrket. Vi ønsker å fortsette arbeidet
for en bedre boligpolitikk og mener regjeringen ikke er nok på banen, påpeker Kapur
overfor Estate Nyheter.
Å få studenter ut av det private leiemarkedet og inn i
statlige studentboliger kan være et middel til å hjelpe på boligkrisa i
pressområder. Kapur hevder Høyre vil sørge for at det blir bygget flere
studentboliger, uten å tallfeste antall.
– Samtidig kan det ikke bare være opp til samskipnadene og
studentboligstiftelser å sørge for et fungerende og tilstrekkelig eie- og
leiemarked for studentene. Vi må ta alle gode krefter i bruk, sier han.
Beholder dokumentavgiften
Det er særlig i Oslo-området problemet med skyhøye
boligpriser og boligmangel gjelder. Prisene i Stavanger for eksempel, er svært
mye lavere. James Stove Lorentzen som er boligpolitisk talsperson i Oslo Høyres
bystyregruppe svarer dette på spørsmål om Høyre vil presse på at det særlig
langs T-banelinjene og kollektivårer i Oslo vest og Bærum må bygges store og
høye boligprosjekter ala Hovinbyen og Grefsen stasjon:
– Det er veldig få T-banestasjonsområder som har areal til
slik utbygging i Oslo vest. Grunnen til at det skjedde på Grefsen og i
Hovinbyen er fordi det her er transfomasjonsområder fra industri og lager, sier
han.
En måte å få ned boligprisene er å fjerne dokumentavgiften
på 2,5 prosent. Høyre ser ikke ut til å være veldig lystne på å kutte denne ekstraregningen
mange boligkjøpere får servert.
– Kostnaden for å fjerne dokumentavgiften er om lag 12,4 milliarder
kroner. Vi vil heller prioritert å bruke penger på økt barnetrygd og bedre
økonomi for næringsliv og familier, sier Mudassar Kapur.
Han viser videre til at partiets skatteutvalg skal gjennomgå
skattesystemet og at de kommer tilbake til nærmere vurderinger, herunder
eventuelle endringer i dokumentavgift.
Markagrensa er fortsatt hellig
I takt med at Oslo får mindre areal til å bygge boliger på mener
mange at noe av markagrensa må utvides, slik at det kan bygges blokkprosjekter
med flere hundre leiligheter for eksempel i Sørkedalen.
Slikt er helt uaktuelt for Høyre, men vil tillate mindre prosjekter.
– Markagrensen ligger fast. Sørkedalen og Maridalen har ikke
kollektivtilbud tilpasset en slik utbygging, det vil bli bilbasert. Dessuten
ønsker vi å ta vare på jord og skogbruk og friluftsliv. Vi er derimot positive
til en viss småhusutbygging i mindre tun, for å styrke befolkningen for å kunne
opprettholde skole og butikk, påpeker Stove Lorentzen.
Han sier også at motstanden mot utbygging også gjelder for
Oslos store kolonihager der noen få svært heldige personer kan boltre seg. Hagene
skal i deres øyne ikke fortettes med boliger.
– Disse områdene skal beholdes. Dette er en del av byens
historie, områdene er tilgjengelig for alle, det er bra for biologisk mangfold.
En god måte å få flere boliger i sentrumsnære områder er å
erstatte store eneboligtomter med blokker. Høyre mener at byggetakten må opp,
men det er opp til kommunene å lage retningslinjer for hvordan de ønsker
boligbygging lokalt.
– Det ligger også et potensial i transformasjon av hele
eller deler av kommunale- og statlige bygg til boligformål og boligutvikling,
sier Kapur.
Vil bygge ut loft og Kvadraturen
Oslo har mange loft som med fordel kunne vært fylt
med boliger. Mange kan imidlertid ikke bygges ut blant annet fordi de ikke
tilfredsstiller krav om heis. Høyre sier de vil gjøre det enklere å bruke eksisterende
boligmassen, samt forenkle plan- og bygningsloven.
– Dette spørsmålet er noe man må se nærmere på. Høyre i Oslo
ønsker at forskrifter og regler skal endres for å tilrettelegge for slik
utbygging. Vi har tatt initiativ til seminar i byutviklingskomiteen om saken,
hvor man fikk innsyn i problemstillingene og mulighetene. Oslo Høyre ønsker også
å bygge to-tre etasjer på relevante bygg i Kvadraturen, sier Stove Lorentzen.
– Vil dere gjør det lettere for mange flere å få lån i
Husbanken enn hva tilfellet er i dag?
– Husbankens startlån skal være et supplement til vanlige
lån i private banker, ikke en konkurrent. Solberg-regjeringen rettet startlånet
mot familier og personer i en vedvarende lavinntektssituasjon. Gjennom en slik
prioritering kunne man øke summen den enkelte fikk utbetalt. Det gjorde
startlånsordningen mer treffsikker. I vårt alternative statsbudsjett for 2023,
har vi foreslått 50 millioner kroner til et pilotprosjekt der Husbanken matcher
den oppsparte egenkapitalen til folk i lavinntektsgrupper, slutter Mudassar
Kapur.
