Juss:
BØR REVIDERES: - Lovgiver må på banen og eierseksjonsloven bør revideres, slik at den blir mer tilpasset styreformen og behovene i de mindre sameiene, sier Codex-advokatene Kitty Moss Sørensen og Sheikh Waleed Khalid.
Eierseksjonsloven – ikke tilpasset små sameier
Eierseksjonsloven gjelder for både små og store sameier, men loven er i mange tilfeller lite egnet for mindre sameier. Store sameier driftes ofte med en forretningsfører, og den enkelte seksjonseier påvirkes lite av konflikter, da det er mange seksjonseiere å forholde seg til. I de minste sameier kan personlige forhold påvirke driften i større grad, og konflikt med nabo vil få en større betydning.
For sameier som er seksjonert gjelder eierseksjonsloven. Loven
definerer en eierseksjon som en «eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd og
seksjonert eiendom, med enerett for eieren til å bruke en bestemt bruksenhet i
eiendommen». Loven regulerer alle situasjoner som er av betydning for et eierseksjonssameie,
herunder beboernes disposisjonsrett- og vedlikeholdsplikt over egen seksjon, og
regler for sameiets organer og deres kompetanse.
Styret og flertallskrav ved beslutninger
Alle sameier skal ha et styre. Det er styrets ansvar å sørge
for vedlikehold og drift av eiendommen, og sørge for forvaltningen av sameiets
anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet. Styret
representerer seksjonseierne, og forplikter dem med sin underskrift, i saker
som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter.
Det er ikke uvanlig at større sameier har en
forretningsfører som på samme måte som styret representerer seksjonseierne i
driften av sameiet og når beslutninger skal tas.
På årsmøte fattes de fleste vedtak med alminnelig flertall
(over 50 %) av avgitte stemmer, mens noen vedtak krever 2/3 flertall eller
enstemmighet.
I mindre sameier kan det være krevende, og noen ganger
umulig, å bli enig eller å fatte vedtak på årsmøtet. De vanligste årsakene til
dette, slik vi erfarer det er:
- Det er rett og slett for få stemmer til å fatte
vedtak. I en seksjonert tomannsbolig må man eksempelvis være enstemmig for å
oppnå alminnelig flertall.
- Hver seksjonseier må ta en større andel av
kostnader knyttet til fellesareal og vedlikehold.
- Beslutningene som tas påvirkes i større grad av
personlige forhold.
I mindre sameier kan det i tillegg oppstå vanskeligheter ved
misbruk av seksjon. Hvis en seksjon ikke overholder husordensregler, vedtekter
eller opptrer til urimelig ulempe for den andre, vil den andre seksjonseier ha
begrensede virkemidler slik dagens eierseksjonslov er. I større sameier kan
styret beslutte fravikelse og salgspålegg. I mindre sameier vil ikke disse
virkemidlene kunne brukes, grunnet manglende beslutningsevne hos styret.
Store deler av driften i et boligsameie er overlatt til
styret. I mindre sameier er det vanlig at en person fra hver husstand (hver
seksjon) er styremedlem. For at styret skal være beslutningsdyktig, må mer enn
halvparten av styrets medlemmer møte og avgi stemme. I en tomannsbolig vil man dermed
begrenses ved at begge seksjonseiere må være enig for å oppnå alminnelig
flertall, og at styret ikke er beslutningsdyktig uten at begge seksjonseiere
deltar på styremøte.
Dette kompliseres ytterligere av reglene om habilitet. Det
følger av loven at ingen styremedlemmer kan delta i behandlingen eller avgjørelsen
av spørsmål som medlemmet har en personlig eller økonomisk særinteresse i. I
slike saker vil dermed den enkelte seksjonseier og styremedlem være inhabil. Er
det kun to styremedlemmer, vil det resultere i et styre som ikke er
beslutningsdyktig.
Et konkret tema som stadig går igjen, er vedlikehold av
fellesarealer. Det er sameiet som er ansvarlig for vedlikehold av fellesareal. Der
det kun er to seksjonseiere, må de dermed være enige om alt vedlikehold som
skal gjennomføres. Blir de ikke enige om omfang, tidsperspektiv, leverandør
etc., kan i ytterste konsekvens nødvendig vedlikehold og oppgradering av
boligen ikke bli mulig å gjennomføre. Dette ser vi at i dag er et økende problem i praksis.
Hva nå?
Da eierseksjonsloven ble revidert i 2017 pekte både utvalget
og departementet på de overnevnte utfordringene, og uttalte at det var ønskelig
med en grundigere vurdering av om eierseksjonsloven passet for mindre sameier. Likevel kom utvalget til at det var «vanskelig å se hvordan problemet kan løses
på en annen og bedre måte». De løftet imidlertid ideen om en form for oppmannsløsning, hvor sameierne kunne
henvende seg til en upartisk tredjemann for å løse sine uenigheter. I 2017
hadde utvalget imidlertid ikke kapasitet til å gå nærmere inn på spørsmålet, og
problemstillingen er derfor fremdeles ikke løst.
I forbindelse med eplehageutbygging i storbyene opprettes
det stadig flere mindre sameier. Dagens lov er lite tilpasset disse sameiene.
Loven vanskeliggjør driften, kan være konfliktøkende og er lite egnet til å
løse konflikter og utfordringer når de oppstår. Codex mener derfor at lovgiver
må på banen og at loven bør revideres, slik at den blir mer tilpasset
styreformen og behovene i de mindre sameiene.
Om artikkelforfatterne:
Sheikh Waleed Khalid er advokat, Kitty Moss Sørensen er advokat
og assosiert partner, begge Codex Advokat Oslo AS