Juss:
TETT PÅ: Naboene krever treet fjernet, fordi det står for nær huset deres. Eieren av treet sier nei. Nå har retten sagt sitt. (Ill. foto)
Argumenterte med solallergi for å beholde stort tre i nabotvist
Huseieren anførte at hun var avhengig av skygge for å stelle i hagen. – Det vil være dager uten sol hvor den del av hagen som nå ligger i skyggen av grantreet, kan stelles, svarer retten.
Nabotvister om trær er en gjenganger. Noen av disse havner i rettsapparatet. De to naboene på Jevnaker greide ikke å bli enige om høyden på en hekk og hvorvidt et grantre nær nabogrensen skulle bli stående. Hva grantreet angår, klaget den ene naboen på at greiner fra treet la seg over hustaket og medførte større mengder av nedfall som kvist, barnåler og kongler.
Greinene var blitt så lange at de skrapet bort i husveggen når det blåste. Da kloakkledningen – som er lagt i nærheten av grantreet – gikk tett, viste det seg at røtter hadde trengt inn i kloakkledningen i skjøtene mellom sementrørene.
Eier av eiendommen med grantreet sørget for beskjæring, men nektet å fjerne treet i sin helhet. Etter en runde i forliksrådet i Ringerike, Hole og Jevnaker, hvor saken ble innstilt, gikk veien videre til Ringerike, Asker og Bærum tingrett.
Ekorn og fuglerede
Der stilte begge naboene med advokater, og eieren av grantreet argumenterte bredt for at treet burde bli stående. For det første ble det vist til at det har vært et fuglerede i treet samt at ekorn har hatt tilhold der. Videre ble det vist til at treet er en berikelse for eiendommene, at det gir en positiv opplevelse av hagen, samt at treet er pent - sett fra grantreeierens side.
Til slutt ble det vist til at eieren av grantreet har solallergi, og dermed er det av vesentlig betydning at treet gir skygge i hagen.
- Saksøkte er glad i å stelle i hagen, og en parasoll, hagestue eller lignende gir ikke skygge ved slike aktiviteter. Det anføres at det er «nemnande om å gjera» for henne at treet får bli stående, ble det forklart fra kvinnens prosessfullmektig, advokat Sigurd Lorentsen.
- Hvorvidt det er «nemnande om å gjera» for saksøkte å beholde treet må bero på en objektiv vurdering. Saksøktes soleksem er et personlig forhold og er ikke tilstrekkelig til å kreve at treet skal bli stående. Saksøktes behov for skygge må ordnes på annet vis, svarte advokat Per Engebreth Askilsrud, som representerte naboene som ville ha treet vekk.
- Når det gjelder naturmangfoldet har dette grantreet ingen betydning. Dette er ikke det eneste grantreet og det er ikke holdepunkter for at det har noen betydning for ekornbestanden eller for fugler, la Askilsrud til.
Det var lagt inn befaring av eiendommene under rettssaken, slik at retten fikk ta forholdene i øyesyn.
- Grantreet saken gjelder står åpenbart nærmere naboeiendommen enn en tredjedel av treets høyde. Treet står tett inntil nabogrensen. I følge stevningen er avstanden ca. 40 cm. Treets høyde er ikke målt, men det er et stort grantre som rager vesentlig høyere enn bebyggelsen på eiendommene, konstaterer rettens administrator Marit Nervik.
- I medhold av naboloven § 3 skal retten foreta en vurdering av om det er «nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden» og beholde treet. Videre skal retten vurdere om treet er til «skade eller særleg ulempe for grannen». Dette er to vilkår som skal vurderes hver for seg, fortsetter tingrettsdommeren.
I retten ble det lagt frem legeattest fra eieren av treet om at hun er allergisk mot sollys og får utslett på eksponerte deler av kroppen ved sollys.
- Retten legger til grunn at (eieren av treet, red. anm.) har et særskilt behov for skygge som adskiller seg fra det folk flest har. Det kan reises spørsmål om dette er behov som skal vektlegges i vurderingen, kommenterer tingretten.
Eieren av treet har opplyst at hun flytter seg etter skyggen, og hun har opplyst at hun også har to andre uteplasser på tomten, påpeker domstolen.
- Det legges derfor til grunn at hun har mulighet for å oppholde seg utendørs i skyggen selv om treet felles. Retten legger til grunn at det i alle fall vesentlige deler av soldagene vil være steder på tomta som har skygge. Det vil dessuten, dersom grantreet felles, være dager uten sol hvor den del av hagen som nå ligger i skyggen av grantreet, kan stelles. Retten konkluderer med at vilkåret «nemnande om å gjera» ikke er oppfylt.
- En utbredt tresort
Retten slår videre fast at naturmangfoldet i treet ikke er unikt nok til at treets eksistens kan forsvares.
- For så vidt gjelder «naturmangfoldet på staden» antar retten at det vesentligste ved denne vurderingen er hvilke arter som berøres. Det dreier seg i dette tilfelle om et grantre. Videre er det opplyst at det har vært fuglerede i treet samt at ekorn har hatt tilhold i treet. Gran er en utbredt tresort. Dette gjelder store deler av landet; - på Østlandet og i Jevnaker kommune. Ekorn er også utbredt. Retten konkluderer med at hensynet til «naturmangfaldet på staden» ikke tilsier at grantreet skal stå.
Samlet sett finner retten det "ikke tvilsomt" at treet er til «skade eller særlig ulempe» for naboene, og runder av med at "et så stort grantre også har et skadepotensiale ved kraftig uvær". Retten konkluderer med at naboene gis medhold i at treet skal felles. I tillegg må eieren av treet sørge at hekken i nabogrensen holdes lavere enn to meter.
Grantreet må fjernes én måned etter rettskraftig dom foreligger. Eieren av grantreet ble dømt til å dekke sakskostnadene til sine naboer, som samlet var på 68.043 kroner.