Norges Bank: Renten holdes uendret en god stund fremover

Norges Bank holdt som ventet torsdag styringsrenten uendret på 4,50 prosent. Det var bred enighet blant ekspertene at det ikke ville skje noe med renten nå. Rentesignalene fra sentralbanken var det klart viktigste.

– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten trolig holdes på dagens nivå en god stund fremover. Det er nå viktig at vi fullfører den siste etappen, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun vil ikke presisere hva en god stund fremover er.

– Dette tyder på at det ikke blir rentekutt i år, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen til DN. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror vi må vente til mars, ifølge E24.

Rentekomiteen i Norges Bank er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. En for høy rente bremser økonomien mer enn nødvendig. 

Les også:

Pluss

Her er banksjefens oppskrift for suksess i eiendomsbransjen

Lavere prisvekst, men...

Siden forrige rapport har prisveksten vært lavere enn anslått. Arbeidsledigheten er litt høyere enn ventet. Renteforventningene ute har falt. På den annen side er kronen svakere enn lagt til grunn. 

Vurderingen er derfor at det trolig er behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Det må til for å få prisveksten ned til målet målet på 2 prosent innen rimelig tid.

Norges Bank har siden 2021 hevet styringsrenten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Norges Bank skriver at renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi. Veksten i økonomien er lav. 

Høye kostnadsvekst

En høy andel av befolkningen er i jobb, men arbeidsledigheten har økt noe. Prisveksten har falt mye fra toppen. På den annen side vil en høy vekst i bedriftenes kostnader trolig bremse den videre prisnedgangen.

Rentekomiteen er særlig opptatt av utviklingen i kronekursen, hvilken virkning har den på prisveksten. 

Holder prisveksten seg oppe lenger enn tidligere anslått, kan renten bli satt opp. Ved en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller en lavere inflasjonstakt, kan renten bli satt ned tidligere. Dette er standardformuleringer fra Norges Bank.

Les også:

DNB: Kronen er normal

Kronestyrking

DNB Markets skrev på morgenen at  rentemarkedet priser inn ett norsk rentekutt i løpet av året. Signalene fra Norges Bank i juni var at det neppe blir noe kutt i år. I praksis er signalene de samme nå.

DNB spådde at om Norges Bank opprettholder veiledningen fra juni, bør markedsprisingen også løfte seg. Den økte rentedifferansen mot utlandet kan da bidra til å styrke kronen.

Før beslutningen ble kjent, kostet 1 euro 11,81 kroner. I valutamarkedet måtte man ut med 10,73 kroner for 1 dollar. Kronen styrket seg noe da beslutningen ble kjent. Men torsdag kveld kostet 1 dollar 10,75 kroner. Euroen var marginalt ned til 11,79.

– Mange spør seg om hvorfor kronekursen ikke er sterkere. Ingen har fasitsvar på det. Det er utfordrende å forklare alle valutabevegelser. Men vi vet at forskjellen i rentene betyr noe, sa Wolden Bache på en pressekonferanse.

Har nok virkemidler

Fallet i oljeprisen og reduserte oljeinvesteringer betyr også noe. Uro i finansmarkedene påvirker også kronen negativt. Flere har tatt tik orde for at Norges Bank burde gripe inn i markedet for å styrke kronen.

– Vår vurdering er at vi har tilstrekkelige virkemidler til å få oppgaven utført. Renten er det viktigste virkemiddelet, sa Wolden Bache. Men Norges Bank har store valutareserver for å gripe inn.  

– Men terskelen for at vi skal gripe inn, er svært høy. Forskning viser at effektene er svært små. For å ha en flytende valutakurs i Norge, må vi akseptere svingninger. Det har også noen fordeler ved å la kronen flyte, sa Wolden Bache. Hun viste her til at økonomien svinger, og at kronen da tilpasser seg det.

Les også:

Pluss

Obos-sjefen har fått nok: Ingen flere nye krav fra politikerne

Høyere ledighet

Handelsbanken skrev at på papiret er det forhold nå som tilsier at sentralbanksjefen kan åpne opp for tidligere rentekutt. De trekker frem ett sitat fra juni:

 «Dersom arbeidsledigheten øker mer enn ventet, eller prisveksten avtar raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.» Begge deler har inntruffet. 

Men, nedgangen i kjerneinflasjonen er mye drevet av et videre fall i den importerte prisveksten. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har beveget seg mer sideveis. I juli var årsveksten for norske varer hele 5,3 prosent. Da er energiprisene holdt utenfor.

For svak krone

Lønnsoppgjøret er stadig like dyrt. Handelsbanken mener det vil støtte opp under veksten i prisene på det vi produserer. 

Fremover vil den svake kronen kunne holde den importerte prisveksten mer oppe igjen. Kronen er per i dag rundt 3 prosent svakere, målt ved den importveide kursindeksen I-44.

Dagens rentemøte, som formelt ble avholdt i går, er et mellommøte. Det utarbeides ingen nye prognoser nå, de kommer i september.