Husleier drar opp prisveksten

Tall fra SSB fredag morgen viser at prisene i april steg med 0,8 prosent. De seneste tolv månedene er prisveksten på 3,6 prosent. Den underliggende inflasjonen i perioden er på 4,4prosent. Målet for Norges Bank her over tid er en kjerneinflasjon rundt 2 prosent.

–  Prisveksten avtok for fjerde måned på rad i april. Prisene er fortsatt høyere enn de var på samme tid i fjor for de fleste varer og tjenester, men de stiger generelt sett saktere enn før, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

– Det er fortsatt håp om rentekutt i september, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til DN. Men Handelsbanken mener i en kort oppdatering at prisveksten nå er omtrent som ventet av Norges Bank. Bankens eksperter tror ikke på noe kutt før tidligst i desember.

Norske varer har det seneste året blitt 5,6 prosent dyrere hvis vi holder energi utenom. I samme periode har prisene på importerte varer steget med 3,5 prosent. Prisene på tjeneste er fra april 2023 til april 2024 opp 4,7 prosent, husleieprisene 4,6 prosent.

Tolvmånedersendringen i betalt husleie er i april høyere enn totalt for konsumprisindeksen. SSB skriver at det var en viktig bidragsyter til å trekke opp veksten. Husleie i indeksen består både av beregnet husleie og betalt husleie.

Les også:

Handelsbanken: Høyere sannsynlighet for renteøkning

Midt imellom

Snittet de seneste ti årene i april er en total prisvekst 1 prosent. I april i fjor var oppgangen på 1,1 prosent, i 2022 på 1,2 prosent, men i 2021 på bare 0,3 prosent. 

DNB Markets skrev i en forhåndsoppdatering at april normalt preges av prisendringer på klær, møbler, transport og fritid.

Meglerhuset spådde at den totale årsveksten ville falle til 3,4 prosent i april. Her var forventningene fra Norges Bank hele 3,9 prosent. Men det sentrale er den underliggende prisveksten. Kjerneinflasjonen falt overraskende til 4,5 prosent i mars. 

Ekspertene bommet

Den havnet da 0,2 prosentpoeng underkant av Norges Banks prognose. Handelsbanken Capital Markets ventet at avviket ble noe større i april. Både de og konsensus så for seg et videre fall i kjerneinflasjonen til 4,2 prosent. Norges Bank spådde derimot en årsvekst på 4,5 prosent, DNB Markets 4,4 prosent.

Strømprisene bidro til å dempe prisveksten i april. De teller ikke med i kjerneinflasjonen og er en vesentlig årsak til at den totale prisveksten er lavere.

– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 0,7 prosent den siste måneden. Det er godt under prisstigningen vi så fra mars til april i fjor. Da gikk prisene opp med 5,1 prosent, sier Espen Kristiansen.

Les også:

Plus

Sentralbanksjefen: – Vi ser at renteøkningene virker

Rekyl for matvareprisene

Men matvareprisene gjorde et kraftig byks. Fra mars til april steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 3,3 prosent. Dette er en uvanlig høy prisoppgang til april å være.

– Oppgangen må sees i sammenheng med at store tilbudskampanjer i forbindelse med påsken dempet prisene i mars. Nå får vi en effekt av at prisene stiger igjen etter å ha vært på tilbud, sier Espen Kristiansen. 

Mat og drikke teller med i den underliggende prisveksten. Og prisveksten her det seneste året er på høye 6,8 prosent.

Kortvarig lykke

Men selv med lavere prisvekst enn anslått av Norges Bank, mener Handelsbanken dette bare er kortvarig lykke. Kronesvekkelsen er alene nok til å trekke prisveksten tilsvarende mer opp i neste runde. Det kan langt på vei nøytralisere effekten av litt en lavere prisvekst på kort sikt.

Det skal sies at Handelsbanken skrev dette da kronen var svakere. Men på toppen kommer effekten av et dyrere lønnsoppgjør enn hva Norges Bank har sett for seg (5,2 vs. 4,9 prosent, red.anm.). Det mener Handelsbanken gjør at de inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt er noe sterkere enn sentralbanken anslo. 

Og Norges Bank signaliserte i forrige uke at de opprinnelige planene for rentekutt trolig må skyves noe mer ut i tid.