FORVENTER REDUSERT NETTHANDEL: - Det er realistisk at forbrukerne vil redusere sitt forbruk på nett og antageligvis vri forbruket mot mer handel i fysiske butikker, mener Haakon Ødegaard, leder for analyse og verdivurdering i Malling & Co.
Tror på mer handel i fysiske butikker når 350-kronersgrensen forsvinner
- Men det vil neppe komme gårdeierne til gode i form av økte husleieinntekter.
20. november ble det kjent at KrF fikk trumfet gjennom å fjerne 350-kronersgrensen for toll- og momsfri utenlandshandel fra 1. januar 2020. Dette har i lang tid vært en kampsak for norsk detaljhandel.
På grunn av den økte netthandelen har detaljhandelen vært under press, og eiendomsrådgiveren Malling & Co har nå tatt for seg temaet på bloggen sin.
I et innlegg signert Haakon Ødegaard, leder for analyse og verdivurdering i Malling & Co, stilles spørsmålet om fjerning av 350-kronersgrensen blir redningen for fysisk detaljhandel i Norge.
– Gårdeiere som leier ut til detaljhandel er i stor grad eksponert mot detaljhandelsmarkedet. Når det går dårlig med fysisk detaljhandel, så vil gårdeierne måtte forvente å se lavere leier over tid, og derav lavere eiendomsverdier, innleder Ødegaard.
– I følge Virke utgjorde nordmenns netthandel fra utlandet ca. 22 milliarder kroner i 2017, hvorav drøye 18 milliarder var under 350-kronersgrensen. Med andre ord utgjør dette en betydelig del av detaljomsetningen i Norge, ca. 3 400 kr per innbygger, eller snaue 4 % av detaljhandel totalt innenfor landets grenser.
LES OGSÅ: Ivar Tollefsen varsler massiv butikkdød
– Uansett hva forbrukerne velger å gjøre vil netthandel under 350 kroner fra utlandet bli betydelig dyrere enn det er i dag, og forbrukerne vil bli vesentlig mer motivert til å handle småting i den norske fysiske butikken. Ettersom Kina-varer har vært svært rimelige med subsidiert/gratis frakt, vil potensielt endringene bli betydelige. Forbrukerne vil møte høyere transaksjonskostnader på nett, og resultatet er at distributører og detaljhandelsaktører kan øke sine marginer, marginer som potensielt vil kunne betale høyere leier hos gårdeier av butikklokaler eller logistikkeiendommer, fortsetter han.
Ødegaard tror det blir større incentiver for forbrukerne til å igjen kjøpe småartikler i butikken, fordi prisforskjellen blir visket vekk og det tross alt er en fordel å få produktet umiddelbart.
– Det er selvsagt lite sannsynlig at forbrukerne vil opprettholde sitt forbruk når prisene øker dramatisk. Det er nok mer realistisk at forbrukerne vil redusere sitt forbruk på nett og antageligvis vri forbruket mot mer handel i fysiske butikker, på utenlandsreiser eller på andre ting enn varer og produkter.
Så er spørsmålet hvordan dette slår ut for gårdeiere som leier ut til detaljhandelsaktører.
– De drøye 18 milliardene med varer og produkter som kjøpes fra utlandet under 350-kronersgrensen vil nok reduseres og fordeles mellom flere salgskanaler. La oss for enkelhets skyld anta at så mye som 15 milliarder av dette kanaliseres til fysisk butikkhandel i Norge. Dette vil utgjøre en økning i norske fysiske butikkers omsetning på ca. 3 %. Med denne økningen snakker vi om en leievekst på halvannet års KPI-vekst, gitt Norges Banks inflasjonsmål på 2 %. Dette vil innebære et betydelig løft. Men selv om de fleste leietakere betaler omsetningsbasert leie, er det kun få som når over den satte minimumsleien. Dersom det fortsatt er et stykke opp til å få effekt av omsetningsleien, så vil ikke omsetningen slå ut direkte i økt leie, og leieveksten uteblir.
LES OGSÅ: Får angst av disse tallene
– Dersom det fortsatt er et stykke opp til å få effekt av omsetningsleien, så vil ikke omsetningen slå ut direkte i økt leie, og leieveksten uteblir. Om noe kan kanskje de satte minimumsnivåene holdes oppe noe lengre. Videre er det svært usikkert hvordan fjerning av 350-kronersregelen vil påvirke forbruket, og antageligvis er nok 15 milliarder økning i fysiske butikker i høyeste laget. Konklusjonen er altså at effekten trolig blir mindre, og at dette ikke vil være nok til å «redde» fysisk handel i Norge, konkluderer Haakon Ødegaard.