Store regionale pris-forskjeller for oppføring av skolebygg

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Østfold, Oppland, Telemark, Rogaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag hadde de laveste kvadratmeterprisene, viser Statistisk sentralbyrås prisundersøkelse for kommunale skolebygg. Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig kvadratmeterpris for skolebygg igangsatt i perioden fra 1995 til 1997, var 12 448 kroner. Bare 21 prosent av skolebyggene i undersøkelsen er fullført før 1997. Det vil si at prisnivået i 1997 dominerer den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen. Prosjektkostnaden (Norsk standard NS 3453), som også omfatter inventar-, tomte- og finans-ieringskostnader, er benyttet som prisbegrep.

Lavere standard i Oslo

Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i Oslo er 14 076 kroner, mens kvadratmeterpris for en gjennomsnittlig skole i Oslo er beregnet til 15 682 kroner. Økningen skyldes at standarden på Oslo-skolene er lavere en gjennomsnittsskolen for hele landet. Blant annet har Oslo i stor grad benyttet midlertidige løsninger satt sammen av Moelvenbrakker. Oslo-skolene er også større enn gjennomsnittet. Kvadratmeterprisen synker når arealet øker.Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen baserer seg direkte på oppgavene fra kommunen og tar ikke hensyn til ulik standard. I den beregnede kvadratmeterprisen for et gjennomsnittlig skolebygg er det korrigert for standardforskjeller mellom sonene.

Kostnader til tomt og inventar

Med utgangspunkt i 205 skolebygg, hvor posten for kostnader til tomt, finansiering og avgifter var spesifisert, har SSB beregnet at denne kostnaden utgjør i gjennomsnitt 2,6 prosent av de totale prosjektkostnadene. Posten for kostnader til inventar og utstyr var spesifisert i 380 prosjekter, og utgjør i gjennomsnitt 5,2 prosent av de totale prosjektkostnadene. Prisundersøkelsen er et oppdrag fra Kostnadsberegningsutvalget (Hervik-utvalget) i forbindelse med at de skal etterberegne investeringskostnadene til Reform 97.Med i alt 485 observasjoner i beregningsgrunnlaget var det ikke mulig å utarbeide statistikk for mer enn fem prissoner. Fylkene ble fordelt på prissone ved hjelp av en beregningsmodell som korrigerer for forskjell i skolebyggets standard, totalt areal, grunnforhold, byggeår og entrepriseform. Eventuelle fylkesvise forskjeller i gjennomsnittlige tomtekostnader og kostnader til inventar og utstyr er det ikke korrigert for. SSB har beregnet prisnivået for et gjennomsnittlig skolebygg i hver prissone. Det vil si skolebygg med gjennomsnittlig verdi på kvalitetsegenskapene til de skolene som er med i beregningene.

Statistikkgrunnlaget

Datagrunnlaget er hentet inn ved hjelp av spørreskjema som ble sendt til kommunene. Alle kommuner, som ifølge Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) hadde igangsatt undervisnings- og forskningsbygg i perioden fra 1. januar 1995 til 1. juli 1997, fikk tilsendt et skjema for hver bygning. Bygningsnummer og bruksareal ble benyttet som identifikasjon av bygningen. De kommunene som ifølge GAB-registeret ikke hadde igangsatt undervisningsbygg, fikk også tilsendt spørreskjema. Det var en god del av disse kommunene som også hadde igangsatt skolebygg i perioden.Statistikken baserer seg på 485 skoleprosjekter fra til sammen 250 kommuner. Nesten 200 kommuner er ikke representert. Av disse oppgav 49 kommuner at de ikke hadde bygget skolebygg i den aktuelle perioden.Kostnadsopplysningene var ofte mangelfullt spesifisert. SSB gjør oppmerksom på at de ikke alltid vet om kostnader til tomt og inventar er inkludert i den oppgitte prosjektkostnaden eller ikke. En stor andel av skoleprosjektene er tilbygg til eksisterende skolebygninger.Eksisterende bygning ble ofte utbedret i samme entreprise. Vanligvis ble det installert nytt ventilasjonsanlegg i hele bygningen og ikke bare i tilbygget. Mange kommuner klarte ikke å skille ut slike utbedringskostnader fra kostnadene til nybygget.

Her finner du en oversikt over tilbydere av eiendom og tomter.