Så du trodde Oslo var dyrt?

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Utleiemarkedet i London er glohett. Prisene for fast eiendom er så høye at et fåtall har råd til å kjøpe leilighet. Dette, samt det faktum at flere kun er i London for kortere tid, gjør at mange velger å leie i stedet. Som i Oslo er det i London store forskjeller på prisene avhengig av standard og beliggenhet. Nærhet til bane er viktig, mye viktigere enn i Norge. Å kjøre bil i London er ikke å foretrekke, med mindre man har et sterkt ønske om å tilbringe store deler av dagen i kø. Undergrunnen fungerer meget bra når man først har lært seg å bruke den, selv om man må forberede seg på å føle seg som sild i tønne i rushtiden. Avgangene går ofte, og det er derfor ikke noe å stresse for om man går glipp av en avgang eller to. Faktisk ble verdens første undergrunnsbane åpnet nettopp i London, nærmere bestemt i 1863. Den gang gikk undergrunnstogene på damp; i 1905 gikk man over til elektrisk drift. Stasjonen for åpningen, Baker Street, er i bruk og fremstår i stor grad som den var den gang. Det skulle ta nærmere 40 år før Paris og Wien fikk sine første tunnelbaner.

Manglende vedlikehold

London er ofte blitt beskrevet som en samling av landsbyer. Den kan grovt inndeles i Indre by (Inner London Boroughs) og Ytre by (Outer London Boroughs) og består av en rekke bydeler med svært ulik sosial status og funksjon. Boligbebyggelsen er for det meste nokså ensformig og består over store områder nesten utelukkende av lange rekker «eneboliger», smale sammenbygde toetasjers hus, i de bedre strøkene gjerne utstyrt med små for- og bakhager. Lenger ute dominerer mer åpne villastrøk.Kensington and Chelsea er en del av Londons vestkant og omfatter fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton sør for Hyde Park. Det vil si ? selv om boligstrøket karakteriseres som «pent», betyr ikke det at standarden på boligene er spesielt bra. For en nordmann kan det virke som om britiske eiendommer ikke vedlikeholdes før det er rett før de faller sammen. Bad og kjøkken som ikke er oppgradert på 20-30 år er temmelig vanlig, og det samme gjelder fasader. Haver som er gjengrodde og med gjerder på «halv åtte» er like vanlig.Gjengs månedsleie på en knøttliten vestkantleilighet, med et lite bad, plass til en seng og en kjøkkenkrok, er 10.000 kroner. Standard: dårlig. Beliggenheten er slik at det tar 10-15 minutter med bane ned til sentrum. Slike leiligheter leies ofte av utlendinger bosatt i London for en kortere periode.

40.000 måneden

Skal man høyere opp i standard, og få litt bedre plass, må man være beredt til å grave meget dypt i lommeboken. To soverom, med peis og terrasse ? ålreit standard, drar gjerne løs på 400 pund (4800 kroner) i uken, eller 20.000 kroner i månedlig leie.Og deretter fortsetter det bare oppover, tilsynelatende til himmels. For 40.000 kroner i månedlig leie kan man sette nøkkelen i en bolig som kan minne om norsk rekkehus-standard, med haveflekk og moderne, skikkelig bad/kjøkken og dannede naboer.Har man nok penger, og ønsker å være i London i lengre tid, kan man selvfølgelig kjøpe. Prisene har aksellerert de siste årene, men på sikt vil eiendommer i London alltid være en god investering.De siste årene har offisiell boligprisstatistikk vist at prisene har økt med 20 prosent i enkelte år. For spesielt ettertraktede eiendommer har prisene doblet seg i løpet av ett år. I forhold til etterspørselen blir det rapportert at det er alt for få eiendommer til salgs. For en tid tilbake ble det kjent at meglerne kuttet ned på sin egen provisjon for å kapre kunder. Provisjonssatsene varierer i dag fra èn til to prosent. «We have a large list of cash byers» er vanlig gjennomgangstone i annonsene for å sikre seg nye kunder.