STERK VEKST: Nye yrkesbygg skal vokse med 8,8 prosent i 2019, viser tall fra Prognosesenteret.
Prognoser for byggenæringen: Sterkt 2019 for nye yrkesbygg
Det er forventet vekst i alle deler av byggenæringen, bortsett fra nye boliger i 2019, men også der forventes det vekst i 2020.
Nye yrkesbygg skal vokse med 8,8 prosent i 2019, noe som er den høyeste veksten på over 10 år.
– Veksten i yrkesbygg betyr at norsk næringsliv øker investeringene, sammen med anleggssektoren skaper det forventninger om et godt år også i 2019, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.
Vekst i husholdningenes disponible inntekter skaper vekst i det private forbruket, men gradvis høyere renter vil forhindre en kjøpefest. Høye strømpriser demper også veksten i kjøpekraften i år. Vekst i konkurranseutsatt industri, leverandørindustrien og turistnæringen, gir også trolig utslag i økte investeringer.
– Byggenæringen er avhengig av at annet næringsliv i Norge investerer og har gode markedsutsikter. Vi lever av at andre lykkes, sier Sandnes.
LES OGSÅ: Jakter innovative løsninger i byggenæringen
Bolig stabiliserer seg i 2020Etter et par år med høy igangsetting, går vi inn i en periode med lavere igangsetting. Boligbyggingen ventes likevel å være høyere enn det som var vanlig mellom 2009 og 2015.
– Lavere befolkningsvekst og økende rente vil dempe igangsettingen, men fra et høyt nivå, sier Sandnes.
Stabilt for oppussingBåde for yrkesbygg og husholdningene er oppussingsmarkedet stabilt, men uten den store veksten. Renteøkning gjør oppussing både for forbrukerne og næringsmarkedet dyrere, men så lenge prisene på eiendommene ikke faller er det fortsatt sterke insentiver til å vedlikeholde.
– Dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter. Utfordringen er å få tiltak som gjør at markedet i større grad tas av den seriøse delen av næringen, sier Sandnes.
LES OGSÅ: Digitaliseringen krever nye avtaler i byggenæringen
Veksten i anlegg oppjusteresVedlikeholdet vokser moderat, mens investeringene ser ut til å vokse med hele 55 prosent. Målt i kroner betyr det en økning fra 76,5 milliarder kr i 2017 til 119 milliarder i 2020. Prognosene for 2018 og 2019 er omtrent uendret, men veksten fra 2019 til 2020 er oppjustert. Mesteparten av oppjusteringen skyldes økte anslag på veiinvesteringene.
– Det er viktig at det offentlige bestiller klokt når så mye penger skal brukes. Digital planlegging og gjennomføring, krav til lærlinger og fagarbeidere, og økte krav til miljøvennlige løsninger må prioriteres, avslutter Sandnes.
