DNB Markets er onsdag morgen ute med en oppdatering om norsk og internasjonal økonomi frem til 2027. Meglerhusets forrige store rapport kom i januar. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier det er helt vanlig med en oppdatering på denne tiden for å ta en fot i bakken.
– I forhold til rapporten fra januar har vi gjennomgående justert opp prognosene for USA og Norge. I Europa er de tatt litt ned. Men vi har gjennomgående høyere vekstanslag enn det som er konsensus og er forholdsvis optimistiske, sier Haugland.
– Norsk økonomi går litt bedre enn det vi trodde. Derfor har vi løftet vekstprognosene for i år og påfølgende år. Anslaget for lønnsveksten (5,2 prosent, red.anm.) er også litt høyere enn sist. Det er mer driv i boligprisene, og veksten i forbruket har vært sterkere enn ventet.
Da trodde meglerhuset på en moderat oppgang i arbeidsledigheten. Nå tror de den blir enda mer moderat og stiger til bare 2,4 prosent ut prognoseperioden.
USA-renter viktigst
Men høyere vekst påvirker rentene. Eiendomsbransjen er primært opptatt av de lange rentene. Her er det USA som er i førersetet.
– Vi tror USA må utsette rentekutt til september. De samlede kuttene tilsier at USA-rentene skal ned bare 1 prosentpoeng til 4,5 prosent. Det vil holde de lange rentene oppe. Eurorenten tror vi at skal ned til 2,75 prosent.
– Innbakt i renteprognosen for USA er en Trump-effekt, som åpenbart er usikker. Vi må legge vekt på et valg vi ikke vet utfallet av. Men Trump har lovet å få opp tollsatsene og begrense innvandringen. Det kan løfte prisveksten fra neste år, sier Haugland.
Norges Bank sier alltid at rentekutt her hjemme ikke er betinget av det som skjer ute. Haugland forstår uttalelsene. Norges Bank kan kutte renten i en tenkt situasjon der norsk økonomi går nedenom og hjem. Selv om kronen da vil svekke seg, vil ikke prisveksten feste seg på høyere nivå om arbeidsledigheten blir høy og lønnsveksten lav.
Altfor høy, altfor lenge
– Men det vi definitivt vet, er at Norges Bank legger stor vekt på utviklingen i valutakursen. Inflasjonen har vært altfor høy altfor lenge. Å svekke kronen nå vil ytterligere forsinke jobben med å få ned inflasjonen. Norges Bank reagerer på kronesvekkelser, det så vi senest i desember i fjor, poengterer Haugland.
DNB Markets har byttet prognose for første rentekutt her hjemme fra september til desember.
– Felles for begge anslagene er at vi ikke er overbevist om noen av dem. Norges Bank kan legge vekt på at inflasjonen har falt mer enn ventet, og at den vil falle litt mer enn det de har lagt til grunn. Det kan de bruke som argument for å kutte i september.
– Men andre faktorer tror vi vil veie tyngre. Et sterkere lønnsoppgjør enn ventet gjør at de må løfte inflasjonsutsiktene ut i tid. Den svakere kronen påvirker prisveksten gjennom tidsetterslep. En bedre realøkonomisk utvikling bidrar også til at vi tror Norges Bank lander på desember, sier Haugland.
Stopper om to år
DNB tror styringsrenten stopper på 3,25 prosent. Der er vi trolig ikke før i juni 2026. Rentekuttene starter i desember i år, fulgt av nye kutt i mars og juni 2025. Så blir det mindre frekvens med de siste nedsettelsene.
Men DNB Markets tror prisene i år vil stige med bare 3,7 prosent. Det er til og med en tidel lavere enn Norges Banks anslag fra mars. Haugland sier de legger til grunn at nedgangen hittil i 2024 fortsetter utover året.
– Inflasjonsnedgangen har vært raskere enn det vi har sett for oss. På den annen side vil en større reallønnsvekst og lav produktivitetsvekst gjøre at kostnadene for bedriftene blir høyere. På lengre sikt vil inflasjonen holde seg over målet. Norges Bank sliter i likhet med andre sentralbanker med å få ned prisveksten, sier Haugland.
– Når tror dere på den første rentenedgangen ute?
– Vi venter et kutt i Europa juni og at Tyskland og Frankrike ser litt gjennom fingrene på et fortsatt sterkt prispress i eurosonen. Det vil berede grunnen for et oppsving. Tyskland har den svakeste veksten, og landet veier tungt på vektskålen, sier Haugland.
I en annen tilstand
– Men dere økonomer ser ut til å være uenige om hvorfor kronen er så svak. Hvilke forklaringer har du?
– Vi mener kronekursen er der den skal være. Norsk økonomi er i en annen tilstand enn for ti år siden. Vi er blitt som andre land og har ikke lenger en stabil høyere vekst. Kronen er tilpasset den nye tilstanden, og vi tror derfor ikke at svekkelsen er forbigående.
– Så har vi rentedifferansen mot utlandet. Det var en større positiv differanse før pandemien, men differansen påvirker først og fremst svingningene, svarer sjeføkonomen.
Kronen var tirsdag ca. 1,8 prosent svakere enn det Norges Bank har regnet med. Det gjør det isolert sett vanskeligere å sette ned renten. Men Haugland mener den sterke lønnsveksten er enda mer tungtveiende. DNB tror kronen vil svekke seg videre frem mot høsten. Spådommen er at 1 euro høsten 2024 vil koste 11,70 kroner.
Sterk vekst i boligprisene
DNB har også løftet anslaget for boligprisene til tross for høyere renter. For 2024 er spådommen en økning på 3 prosent. Så ventes prisene å øke med 6 prosent neste år og hele 7,5 prosent i 2026 og 2027.
– Det skyldes et godt arbeidsmarked og solid reallønnsvekst. I tillegg har vi hatt en veldig lav boligbygging, så det vil gi en sterk prisvekst utover i perioden, sier Haugland.
